– Verken Petter eller jeg er veldig opptatt av det, men jeg har skjønt at andre er det

Appelsinhud, rynker og hengepupper. Hvem er det som har bestemt at det er så stygt? Hvem er det som sier at kvinner hele livet må se ut som 25-åringer?

Vendela Kirsebom lar spørsmålet henge i luften. Den norske – ja, hun er norsk, selv om hun er født og oppvokst i tjukkeste Stockholm – modellen, realitystjernen og siden i fjor deleier av eget klesfirma, sukker oppgitt.

– Vi blir alle eldre. Ingenting kan stoppe det. Kroppen forandrer seg – og det må man bare akseptere. Men forandring kan også være vakkert. Rynker og levd liv kan være pent. Det handler mye om indre ro. Om psyke. Og stolthet.

– Så enkelt?

Kirsebom nikker stille. Så flasher hun det berømte 1000-wattsmilet.

– Det hjelper selvfølgelig også å ha en mann som hver eneste dag forteller deg at du er vakker og som spør om jeg er lykkelig i hjertet mitt.

Forsiden av «Sports Illustrated»

Inn en port, opp en trapp, trykk på en knapp – og der er hun. Hun med de klassiske og regelmessige trekkene som har ført til sammenligninger med selveste Grace Kelly, Hollywoods kanskje største skjønnhet gjennom tidene.

Og hun som har preget forsidene på verdens ­største moteblader, som har fått blodet til å bruse hos millioner da hun i 1993 prydet forsiden av «Sports Illustrated» sin Swimsuit-utgave. Hun som ble «wined and dined» av statsledere og presidenter, som var på fornavn med Hollywoods megastjerner –

Barbra Streisand ­ ga henne til og med et kjælenavn – og som opplevde at kjæresten bedro henne med Pamela Anderson. For å nevne noe.

– Om jeg savner den tiden?

Vendela har tatt plass ved kjøkkenbordet i den elegant innredede leiligheten et steinkast fra Frognerparken i Oslo.

Ektemann Petter Pilgaard, som hun møtte under innspillingen av «Farmen Kjendis», der Kirsebom fikk vist at også supermodeller kan melke kyr og skufle møkk, har vært ute og kjørt brøytebil hele natten.

Annonsørinnhold

Dette er årets lekreste festkjoler

Han skulle ha ligget her og ­sovet nå, men han måtte rett av gårde på sin jobb nummer to, podkasten «Anlegg og sjau», som han lager sammen med Leif Einar Lothe, bedre kjent som Lothepus.

Kirsebom nipper til en kopp espresso mens hun ­tenker seg om.

– Jo. Det hender at jeg savner den tiden. For det var jo veldig moro. Det skjedde så mange spennende ting. Og jeg møtte så mange interessante folk. Men – det var den gang.

– Og du er fornøyd med å bli eldre?

– Ja, det er jeg, sier hun ­alvorlig.

– Og jeg gleder meg over at alder synes å være mer akseptert nå enn tidligere. Også i modellbransjen.

Les også: Vendela Kirsebom: – Jeg ble oppriktig lei meg og redd

Vendela Wear

Jo da, vi har hørt det før. Det ropes høyt at i år skal fotomodeller se ut som ekte kvinner, uansett alder. Og så dukker 90-tallets supermodeller Naomi Campbell, Cindy Crawford, Linda Evangelista og Christy Turlington opp på coveret av britiske «Vogue» i fjor – fotoshoppet herfra til evigheten.

Det er altså helt ok å være over 50, så lenge du ser ut som om du er 29 – for første gang. Men likevel, er det faktisk noe på gang nå?

I fjor prydet 81 år gamle Martha Stewart coveret på «Sports Illustrated». I badedrakt. En uretusjert utgave av den 57 år gamle supermodellen Paulina Porizcova dukket opp på coveret av skandi­naviske «Vogue» i fjor.

Og i oktoberutgaven av italienske «Vogue» fikk Isabella Rossellini æren av å være forsidepike. Med rynker og det hele.

Kirsebom har også ­bidratt til denne trenden. Da hun fikk tilbud om å vise frem sin nye badedraktkolleksjon for «Sports Illustrated», var hun ikke i tvil et sekund.

– I kolleksjonen til VW, altså klesmerket Vendela Wear, er det også badedrakter og ­bikinier. Og da «Sports Illustrated» tok kontakt, var det bare å kaste seg rundt og ta første fly til Miami.

– Det var ikke en fotoshoot?

– Nei, det var en motevisning. Altså live. Så her kunne ingen ting fikses på eller retusjeres. Kroppen min ser selvfølgelig annerledes ut enn den gjorde for 30 år siden, men …

Hun tenker seg om et øyeblikk.

– Jeg ville være med på ­dette fordi jeg har lyst å si til andre kvinner at kvinnekroppen er vakker. Uansett.

Les også: Vendelas bestevenninne Camilla: – Noen ganger har jeg stått på fest og nesten begynt å krangle med folk som mener noe om Vendela

Handler om psyke

Kritiske røster vil kanskje si at hvis du ser ut som Kirsebom – eller Isabella Rossellini – ja, da er du allerede i en klasse for seg. At du da har et mye bedre utgangspunkt enn de fleste. Kirsebom skjønner selvfølgelig dette, men er likevel ikke villig til å la kritikken forbli ubesvart.

– Hvordan man ser ut og hvordan man har det henger tett sammen. Dette handler mye om psyke. Hvis du retter ryggen, hever hodet og demonstrerer at du er stolt av den du er og hvordan du ser ut, vil andre også se på deg på den måten.

– Så du vil råde folk til å bestille time hos en psykolog før de eventuelt ringer til nærmeste plastikkirurg?

– Jeg mener at folk må få lov til å gjøre hva de vil med kroppen sin. Men jeg tror at mange kanskje bør spørre seg selv om hva som er grunnen til at de velger å endre på utseendet sitt. Dessverre tror jeg mange gjør det fordi de føler et press. Om det er fra kjærester, kultur eller sosiale medier.

– Burde vi alle være mer forsiktig med å kommentere andres utseende?

– Ja. Vi vet jo som regel ikke grunnen til at noen for eksempel har gått opp eller ned i vekt. Og ved å spørre og grave om sånt kan man uten å mene det gjøre ting vanskeligere.

– Det er det samme som å spørre folk om hvorfor de ikke har barn. Eller hvorfor de ikke drikker. Nei, det er rett og slett en del ting som ikke trenger å bli samtaleemner.

Tjener ikke penger

Annonsørinnhold

Julekalenderne mannfolk ønsker seg i år

Hun hadde drømt om det ­lenge. I mange, mange år. Flere ganger hadde det vært på nippet til å løsne, men så hadde det skåret seg på oppløpssiden.

Det var som regel økonomien som hadde skylden. For hvis man ønsker å være deleier i sitt eget selskap, så koster det penger. Mye penger. Men for vel ett år siden gikk drømmen i oppfyllelse, og en ny epoke i Vendela Kirseboms liv kunne begynne.

– Det er supergøy med Vendela Wear, fordi jeg som deleier er involvert på alle plan. Jeg eier femti prosent av selskapet, og de resterende er det selskapet Dignity, som ­drives av David og Maren Reme, som eier.

– Tjener dere penger?

– Ikke ennå. Heldigvis er alle de involverte innforstått med at dette er et maratonløp. Her er det ikke snakk om kjapp gevinst. Vi kommer ikke til å tjene penger på en god stund ennå. Men det er fantastisk moro!

– Og fantastisk mye jobb?

– Ganske mye, ja, sier hun og sperrer opp øynene. Så smiler hun:

– Men jeg har alltid vært glad i å jobbe, så det går fint.

– Det er økonomisk utfordrende tider, nå er kanskje ikke den beste tiden å starte på noe sånt?

– Timingen kunne nok vært bedre, men samtidig tenker jeg at hvis man lager tidløse, klassiske og holdbare plagg, så bør det gå greit. Folk vil heller kjøpe noe de kan ha i mange år enn noe de må kaste etter noen måneder.

– Slik bli det mer miljøvennlig også?

– Ja, nettopp. Og det er jeg veldig opptatt av. Jeg har reist rundt til fabrikkene vi samarbeider med og sett med egne øyne hvordan forholdene er der. Tekstilbransjen er jo en versting på det feltet. Nei, VW skal være kvalitet på alle måter. Også det etiske.

Annonsørinnhold

SLÅ TIL: Her kan du sikre deg ulltøy på tilbud

Kirsebom tar en pause.

– Og så er det en annen ting som er veldig viktig. Vi har bestemt at 10 prosent av overskuddet vårt skal gå til jordskjelvrammede, både i Tyrkia og Syria. Når slike katastrofer skjer får det veldig mye oppmerksomhet i en kort periode, for så å bli glemt. Men det trengs stadig hjelp, og det er vi glade for å kunne bidra med.

Les også: (+) Jeg forlot familien for en 15 år yngre elsker

Stor familie i Tyrkia

Livshistorien til Kirsebom kan trygt beskrives som både fargerik og eventyrlig. En ting er jetsettlivet i USA, en annen ting er hvordan det hele startet. Ja, hvordan Kirsebom gjorde sin entré her på jorden.

– Jo, du kan vel si at jeg er resultatet av en one night stand, selv om moren og faren min var lenger sammen enn det.

– En hel ferieuke i eksotiske Istanbul?

– Noe sånt, ja, ha-ha. Men det var en veldig romantisk og intens uke.

Ikke å være planlagt er ikke så spesielt. Mange er ikke det. Men det som skiller Kirseboms historie fra de fleste andres, er at hun ikke møtte sin far før hun var godt voksen.

Våren 2012 satte Kirsebom seg på et fly sammen med et kamerateam fra NRK for å treffe sin tyrkiske pappa for første gang. Det kunne selvfølgelig ha gått fryktelig galt, men heldigvis skjedde det helt motsatte og førte til en total endring i livet hennes.

– Plutselig hadde jeg en stor familie, far, bonusmamma, to brødre og en hel haug med tanter, onkler, fetter og kusiner i Tyrkia. Det var helt, ja, eventyrlig.

– Og dere har fremdeles kontakt?

– Min far døde dessverre to år etter at vi møttes første gang, men resten av familien har jeg masse kontakt med. Vi ringer hverandre hele tiden. De har vært på besøk her, og jeg har vært mange ganger der nede. Sammen med de to lillebrødrene mine har jeg jo arvet dette stedet faren min eide.

Annonsørinnhold

Skjønnhetskalenderne du fortsatt kan sikre deg

Hun snakker om Kumlubükü Yatch Club, et idyllisk plassert restaurantkompleks like ved Marmaris på sørvestkysten av Tyrkia.

– Det er reservemammaen min som driver det nå, men hun spør stadig om jeg snart kunne tenke meg å komme ned for å ta over driften.

– Hva svarer du da?

– Vel, at jeg godt kunne tenke meg å være der en del av året, men ikke hele tiden. Pappa var også veldig klar på at det var jeg som hadde hodet, han var usikker på hvordan det ville gå hvis lillebrødrene mine skulle ta over. He-he.

– Og din ektemann? Hva tenker han om å flytte på seg med tid og stunder?

– Han elsker å være der. Døtrene mine er også veldig glad i stedet. Men …

Kirsebom trekker pusten. Dypt.

– Alt dette er eventuelt langt frem i tid. Akkurat nå, og i overskuelig fremtid, har jeg mer enn nok å drive med her hjemme.

Les også: Anders Aukland: – Gina har gitt meg en balanse i livet

Trump var en bølle

I 2017 kom boken «Vendela – Alt jeg ikke har fortalt». Kirsebom skrev den sammen med journalist og forfatter Anne Gunn Halvorsen – og den vitner om et liv de aller fleste av oss bare kan se på film. Eller lese om.

Kirsebom er avbildet da hun var på date med George Clooney. Da hun spilte mot Arnold Schwarzenegger. Hun er ­knipset sammen med Bill Clinton, som var en husgjest, og med Donald Trump, som hun ­jobbet sammen med ved flere anledninger – og med film­produsenten Jon Peters, som hun var sammen med i fem år. Samtidig som han ­hadde et eventyr med Pamela Anderson på si.

– Jeg visste selvfølgelig ikke noe om det da. Jeg fikk vite at Pamela hadde bodd sammen med Jon, hun hadde til og med gått i mine klær, da jeg kom tilbake etter et langt modelloppdrag.

– Hvordan fikk du greie på det?

– Det var husholdersken til Jon som fortalte det til meg. Hun sa at hun var for glad i meg til å holde det hemmelig. Hun måtte bare fortelle meg om det. Jeg hadde en veldig god tone med alle som jobbet der, og merket med en gang jeg kom tilbake at noe var galt. Og det stemte jo.

Så lener hun seg litt frem over bordet.

– Har du forresten sett ­dokumentaren om Pamela på Netflix? Jeg måtte bare se den, fordi jeg var jo rundt der da mye av dette skjedde. Og jeg må innrømme at det var ganske gøy.

– Gøy?

– Altså, ikke å bli bedradd, men å se dokumentaren. For mens Pamela var sammen med Jon, stakk hun av til Mexico og giftet seg med Tommy Lee. Herregud, det der var litt av et sammensurium, sier hun.

– Hvordan var det å jobbe med Donald Trump?

Kirsebom sukker.

– Å jobbe med Donald Trump var ikke veldig moro. Han var en bølle allerede den gangen. En mobber. Nedlatende og slem. Han mente at han selv var perfekt, og at alle ­andre var enten dumme eller stygge. Eller ­begge deler.

– Han har et menneske­syn som er under enhver kritikk og ser ned på kvinner, skeive, og folk som har en annen hudfarge enn ham selv. Altså oransje, sier hun og smiler.

Så blir hun alvorlig igjen.

– Nei, Donald Trump er ­ingen bra mann. Og at han faktisk kan blir president igjen? Nei, det orker jeg nesten ikke tenke på.

Les også: (+) Pappa giftet seg med en mye yngre dame. Sannheten ble avslørt da arven vår skulle fordeles

Ektemannen Petter Pilgaard

Solen er i ferd med å gå ned, og fra Kirkeveien høres lyden av en hissig sirene. Selv om intervjuet og fotograferingen snart er over, er arbeidsdagen til Kirsebom ikke det.

E-poster som krever svar venter, av­gjørelser skal tas, nye planer skal legges. Er man selvstendig næringsdrivende, har man egentlig aldri helt fri.

– Det er riktig. Men likevel – jeg tror aldri jeg har hatt det bedre. Jeg har et fantastisk bra liv. Jeg har to fine barn, en jobb jeg elsker, en fantastisk familie og gode venner – alt er veldig, veldig bra. Og så er jeg gift med verdens herligste mann.

– Som er tretten år yngre enn deg …

Kirsebom sukker. En tanke oppgitt. Og med rette. For i praktisk talt hvert eneste ­intervju siden hun og Petter Pilgaard ble kjærester, og sen­ere gift, har det vært et tema.

– Hverken Petter eller jeg er veldig opptatt av det, men jeg har skjønt at andre er det. Men spør du meg, er det noe … gammeldags over det der. At kvinnen i et forhold alltid skal være yngre. Vi har jo kommet ganske langt med likestilling, men åpenbart ikke på alle områder.

– En viss aldersforskjell den veien kan kanskje også ha sine fordeler?

– Absolutt. Hvis vi skulle følge gjennomsnittlig levealder, så vil Petter og jeg dø omtrent samtidig, sier hun alvorlig.

Så forsvinner øynene i helt ekte og høyst naturlige smilerynker.

– Og det synes jeg er en veldig fin tanke.

– Barna mine har ikke gjort noe for å fortjene en sur pappa

Min beste venninnes mann flyttet inn hos meg. Det måtte jo bli drama

Denne saken ble første gang publisert 01/04 2024, og sist oppdatert 08/04 2024.