Leserne forteller
Min beste venninnes mann flyttet inn hos meg. Det måtte jo bli drama
Jeg ble hodestups forelsket i min venninnes mann, og vi innledet et forhold. Vi levde på en sky.
For en time siden gikk Bjarne ut av døren. Jeg sitter her og gråter og ser tilbake på alt som har skjedd. Det er seks måneder siden han flyttet hit.
I disse månedene har jeg hele tiden følt meg som verdens lykkeligste kvinne. Bjarne virket fornøyd og lykkelig, han også, ga i hvert fall ikke uttrykk for annet. Ikke før i dag morges.
Da kom det. Han ville tilbake. Til familien sin. Til jobben og til byen hvor han har vokst opp. Jeg var ikke forberedt på dette, jeg trodde kjærligheten hans til meg var så sterk at ingenting kunne stå i veien for den.
Alt begynte for et års tid siden. Torgeir, sønnen min på ti år, var innlagt på sykehuset og skulle utredes for diverse plager.
Vi måtte dra fra vårt lille sted til nærmeste by. Jeg så frem til å få rede på hva som feilte sønnen min.
Som alenemor måtte jeg stille opp for ham uten støtte fra faren. Han sa rett ut at han ikke orket å forholde seg til leger eller sykehus.
På sykehuset møtte Torgeir og jeg bare hyggelige mennesker som tok vel imot oss. Det var spesielt en mor jeg fikk god kontakt med.
Hun hadde en sønn på Torgeirs alder og var kjent på sykehuset, så det ble til at jeg holdt meg i nærheten av henne. Slik bygde vi opp en kontakt som ble bedre for hver dag. Torgeir og sønnen hennes ble gode venner.
Jeg følte at jeg hadde fått en ny bestevenninne i Trude. Vi passet sammen, og vi hadde felles skjebne ved å ha hvert vårt kronisk syke barn. Jeg var veldig glad og takknemlig for å ha møtt henne.
Etter to uker ble Trude og sønnen hennes skrevet ut, men vi avtalte å holde kontakten via e-post og tekstmeldinger. Og ikke minst ble jeg invitert til å besøke henne og familien der hvor de bodde sør på Østlandet.
Det ble litt trist da Trude og sønnen hennes hadde reist. Men Torgeir fikk snart de rette medisinene, og vi kunne reise hjem til en lettere tilværelse.
Trude og jeg holdt kontakten. Hun var åpen og interessant å snakke med. Etter noen måneder avtalte vi at jeg skulle komme på besøk en helg Torgeir var hos faren.
Jeg ble møtt på flyplassen av en strålende Trude, og vi skravlet i munnen på hverandre i bilen hjem til henne.
– Bjarne gleder seg veldig til å møte min nye venninne, sa hun idet hun svingte bilen inn på gårdsplassen.
Hun la til at det var han som hadde laget den nydelige indiske matretten jeg snart skulle få smake.
Da jeg kom inn på kjøkkenet og skulle hilse på Bjarne, ble jeg stående målløs. Han var så vakker. Jeg måtte ta meg sammen for at Trude ikke skulle merke noe, men jeg klarte ikke å la være å stirre på ham.
Han var slik som min drømmemann skulle se ut! Hvis han i tillegg hadde alle de gode egenskapene Trude hadde fortalt om, ja, hva mer kunne man ønske seg av en mann?
Jeg skalv da jeg tok ham i hånden og presenterte meg. Og jeg følte at han likte meg også. Det var noe i blikket …
Jeg klarte ikke å nyte den deilige maten. Bjarnes nærvær slo meg helt ut. Jeg var blitt forelsket ved første blikk, noe jeg ikke trodde var mulig for en voksen, skilt kvinne på 34 år.
Les også (+): Jeg orket ikke mer og valgte å skilles fra mannen min. Da jeg en dag gikk forbi huset hans, ble jeg rystet
Spenning
Forelskelsen bare forsterket seg i løpet av helgen. Mens Trude puslet rundt meg og ikke visste hva godt hun skulle gjøre, flørtet jeg med Bjarne. Jeg merket at det var en gjensidig spenning mellom oss.
Ved en anledning var jeg nær ham. Det var mens Trude la ungene på lørdagskvelden.
Det var bare Bjarne og jeg i stuen, og han kom bort til meg, holdt hånden sin på kinnet mitt og kysset meg lett på munnen. Så stakk han en lapp i hånden min.
Jeg anstrengte meg til det ytterste for å oppføre meg så normalt som mulig. Men det tappet meg for krefter, og jeg var lettet da jeg skulle dra hjem søndag ettermiddag.
Trude sprudlet da hun kjørte meg til flyplassen, og hun lovet å komme på besøk i løpet av kort tid. Jeg tvang frem et smil og noen ord om hvor hyggelig jeg syntes det skulle bli.
Men Trude og jeg kom aldri mer til å reise på hyggeturer til hverandre. Det visste jeg da jeg satt på flyet og kikket på lappen fra Bjarne.
Han hadde skrevet opp ulike telefonnumre. Ring meg, så finner vi ut hva dette er, sto det nederst på lappen.
Jeg ringte. Bjarne ringte tilbake. Vi sendte e-post og tekstmeldinger. Og innimellom måtte jeg lyve for Trude om hvor travelt jeg hadde det.
Bjarne kom så fort han hadde anledning. Han diktet opp forretningsreiser og møter. Vi var så forelsket at ingenting annet betydde noe.
Jeg kuttet kontakten med Trude, kunne ikke ha henne som venninne lenger, orket ikke å lyve mer. Derfor sluttet jeg å svare på e-post og meldinger. Jeg hadde svart samvittighet, men skjøv både samvittighet og skyldfølelse unna.
Etter noen måneder sprakk ballongen, Trude fikk vite om forholdet, og Bjarne bestemte seg for å flytte inn til meg. Trude var knust.
Hun kom med første fly etter at jeg hadde avvist henne på telefonen. Jeg klarte ikke å forholde meg til henne.
Orket ikke å se henne. Men hun dukket opp på jobben min og laget skandale. Hun trampet på meg foran alle kollegene mine og fikk virkelig litt av en hevn.
– Din falske hurpe, skrek hun til meg og brukte alt hun hadde av stygge ord, mens jeg ønsket at gulvet kunne åpne seg under meg.
Hele privatlivet mitt brettet hun ut foran mennesker jeg jobbet sammen med, før hun kom mot meg og ga meg en syngende ørefik.
Idet hun gikk, sa hun til de måpende kollegene mine:
– Pass dere for henne. Hun er bunn falsk og stjeler andres menn så fort hun får en sjanse!
Jeg dro hjem like etterpå og følte meg ussel, flau og ydmyket. Innerst inne visste jeg at jeg fortjente alt sammen.
Offentlige ydmykelser, kritikk, sladder, dårlig samvittighet – jeg kunne holde ut alt, bare Bjarne ble min.
Følelsene mine for ham gikk foran alt annet, og jeg skjøv alt som hadde med Trude, barn, forpliktelser og vennskap til side.
Det ble til at Bjarne skulle ha samvær med ungene i hjembyen. Det var greit nok, så lenge jeg visste at det var hos meg han bodde.
Bjarne fikk til en ordning med arbeidsplassen sin; han kunne bo i min lille by og jobbe fra hjemmekontor via Internett og e-post.
– Alt for kjærligheten, sa Bjarne og klemte meg. Jeg visste det kostet ham litt å gi avkall på et hyggelig arbeidsmiljø og gode kolleger.
Les også (+) Han løy for meg i fire år. Sannheten gjorde meg kvalm og redd
Revet i stykker
I et halvt år dyrket vi forelskelsen. Han kom godt overens med Torgeir, som plutselig hadde fått en ukjent stefar i huset.
Men det var også Torgeir som til enhver tid minnet Bjarne om hans egne barn. Han sa ofte at han savnet dem, selv om han stadig var der på besøk.
Jeg trodde at Bjarne og jeg var lykkelige sammen. Vi hadde ikke en eneste liten krangel. Derfor kom det som et sjokk da han i dag fortalte at han ville tilbake. Forelskelsen var over, sa han.
Han hadde snakket med Trude og bedt om å få komme hjem til henne og barna, og hun hadde ønsket ham velkommen.
– Jeg føler meg ikke hjemme her, sa han, – uten nettverk, uten kolleger, uten alt som har med mitt gamle liv å gjøre.
Han beklaget seg over at han hadde stukket av fra alt dette. Ikke minst følte han at han hadde sviktet sin sønn, som tross alt ikke hadde det så lett med alle plagene sine.
Jeg klarte ikke å argumentere imot. Visste vel innerst inne at han hadde rett. Livet handlet ikke bare om oss to, vi hadde også et ansvar overfor våre nærmeste.
Jeg tenkte på Trude. Jeg visste at hun ikke hadde gitt opp håpet. Såpass kjente jeg henne. Antagelig hadde hun jobbet i kulissene for at Bjarne skulle se konsekvensene av hva han hadde gjort.
Trude hadde nok trykket på de rette knappene hver gang Bjarne hadde besøkt barna i hjembyen. Det skinte igjennom i alle argumentene han kom med for å rettferdiggjøre det plutselige bruddet mellom oss.
Han snakket mens han pakket, og han unnlot å se meg inn i øynene.
Da han hadde gått, satte jeg meg ned sammen med Torgeir. Jeg laget min egen historie som jeg fortalte gutten. En historie jeg helst ville tro på selv.
– Det er vanskelig å være pappa når barna bor så langt borte. Det er derfor Bjarne drar, sa jeg.
At bruddet mellom oss kan ha noe med Trude å gjøre, orker jeg ikke å tenke på. Ikke nå som hjertet mitt nettopp er blitt revet i stykker.
Forholdet til Bjarne føles allerede som en uvirkelig drøm. En vakker drøm som er drømt for siste gang.
Artikkelen ble opprinnelig publisert på sidene «Leserne forteller» i Hjemmet. I denne serien deler leserne personlige historier. Både person- og stedsnavn er endret for å sikre anonymitet.
Les flere saker: Historier | Erotiske Noveller
