Trygve Skaug
Da Trygve var ni år, fikk han en tung beskjed: – Da tenner pluggene inni meg
Trygve Skaug (36) forteller om ulykken som førte til at han begynte å spille gitar.
– Staheten har fått meg dit jeg er i dag, sier Trygve.
– Jeg fikk beskjed om at jeg aldri kom til å kunne spille gitar etter ulykken.
Det sier låtskriver og dikter Trygve Skaug i Kamilles podkast «Summa Summarum».
Som niåring hadde fikk han et komplisert brudd i albuen etter en sykkelulykke på vei til skolen. Det resulterte i en omfattende operasjoner med påfølgende komplikasjoner og svak muskulatur i armen.
– Legen spurte meg om hva jeg likte å drive med på fritiden, og jeg fortalte at jeg ville lære å spille gitar. Jeg fikk da beskjed om at det kom jeg mest sannsynlig ikke til å kunne klare.
Trygve Skaug (36)
Låtskriver, vokalist og poet
Fra Ørje i Østfold
Gift og har tre barn
Trosset legen
Trygves store drøm hadde lenge vært å spille gitar, slik som morfaren, hans forbilde, gjorde.
– Det var en tung beskjed å få, og jeg gråt da jeg kom hjem. Da tenner pluggene inni meg, forteller han til programleder Kjersti Kvam og psykolog Ragnhild Bang Nes i podkasten.
– «Hvis legen sier at jeg ikke kan spille gitar, ja da skal jeg i hvert fall gjøre det», tenkte jeg. Jeg ville ikke at noen andre skulle bestemme hva jeg kunne gjøre og ikke, forteller en tydelig rørt Skaug.
For forsikringspengene kjøpte Trygve seg en gitar – og gikk inn for å lære seg å spille. I dag lever han av musikken.
– Staheten har fått meg dit jeg er i dag, sier Trygve, som i dag lever av å være låtskriver, vokalist og poet. Diktene hans er mye sitert i sosiale medier, det er ikke uten grunn han er kjent som «Instagram-poeten».
Les også: Ulykken satte preg på hele oppveksten til Tuva Fellman
Går til psykolog
Siden ulykken i barndommen har 36-åringen fra Ørje i Østfold hatt mange opp-og-nedturer i livet. Han beskriver humøret sitt som svingende, det varierer veldig i hvordan har det mentalt.
– Jeg har en fantastisk psykolog som hjelper meg med det. Vi prater mye, om alt mulig, forteller han.
Trygve vet godt hva som gir han energi og glede i hverdagen.
– Jeg har begynt å trene, og løper en del. Det gjør meg i godt humør etterpå. Jeg blir også glad av å lage låter. For at jeg kan si at en dag har vært god, må jeg ha produsert et eller annet, sier dikteren.
Han blir fort engasjert og tar tak når han får en god idé. Dette har resultert i flere veldedighetsprosjekter, blant annet deltok han på Dråpen i havet – med live-streamet konsert til inntekt for flyktningsituasjonen i Hellas. Kunne vært bilmekaniker
Artisten er også en smule perfeksjonistisk, spesielt når det kommer til tekst.
– Jeg kan sitte i en hel time og bare flytte to ord frem og tilbake for å «smake» på hva som passer best i setningen. Jeg vil ikke levere fra meg noe som er dårlig, sier han og fortsetter;
– Min jobb er jo å skape abstrakte ting. Det å drive med musikk og tekst, kombinert med å ha vokst opp i en bygd der det blir sett på som verdifullt å bli møkkete på jobb, er jo en spesiell kombinasjon. Å skifte eksospotte er gøy, og jeg skulle gjerne jobbet som bilmekaniker. Men samtidig er jeg jo gitarist og vil ikke ødelegge fingrene.
Les også (+): Naboen sa mannen min hadde damebesøk. Jeg trodde henne ikke – men så tok jeg ham på fersken
Kunstner og familiefar
Trygve Skaug møtte kona Benedikte da han var 19 år og de giftet seg da han var 21.
– Vi kommer begge fra et frikirkelig ståsted, så det var kjapp affære kan man si.
Han ble pappa for første gang da han var 24 år, og senere kom det to barn til på løpende bånd.
– Jeg tok en bachelor i administrasjon og ledelse på den tiden. Det handlet mye om forventninger fra andre. Jeg ville trygge verden på at det ordner seg om min plan A går i dass, forteller han.
Plan A gikk i boks og Trygve lever i dag både som kunstner og familiefar. Barna på 4, 8 og 12 år ser han på som en gave i livet:
– De er tre helt forskjellige menneskene. De oppdrar meg mer enn omvendt, sier han i podkasten.
Les også: Linn Skåber om samlivsbruddet
Ble mobbet på barneskolen
Trygve Skaug ble ofte mobbet på barneskolen, noe som har satt dype spor i sinnet hans.
– Jeg føler alltid at noen potensielt kan være kjipe mot meg. Jeg tenker ikke automatisk at andre vil meg vel, det må jeg erfare fra gang til gang. Det er jo dumt med en slik mistro til menneskeheten.
Ertingen roet seg da de noe eldre mobberne gikk ut av barneskolen.
– Det var en lettelse da de sluttet, for det hadde vært ubehagelig å være i skolegården over lang tid.
Men fremdeles følte ikke Trygve seg trygg på seg selv. Han var opptatt av å ikke stikke seg fram, ville ikke skille seg ut i mengden. I løpet av ungdomstiden endret det seg. Trygve fikk sjansen til å blomstre.
– Det dukket opp arenaer som passet meg, jeg fikk være med og spille bass sammen med et i ungdomskor bestående av både gutter og jenter.
Å være en del av musikkmiljøet passet Trygve godt, han elsket jo både Beatles og punk fra ung alder.
– Jeg hørte også på blues og skrev dikt, gjerne ett til to om dagen gjennom hele videregående.
Det ble hans verktøy til å få ut følelsene sine, gjerne litt kamuflert gjennom poesien uttrykk.
– Det ble som en dagbok for meg, bare ikke så direkte. Det var også mye tryggere å skrive dikt enn å skrive en dagbok som noen kunne finne under senga.
Du kan høre podcasten Summa Summarum her
NB: Klikk.no og Kamille er begge eid av Story House Egmont
