Ulykken satte preg på hele oppveksten til Tuva Fellman

– Det jeg blir helt satt ut av er at jeg kjenner så mange mødre og at de ikke har fortalt meg hvor sinnssyk den overgangen er. Jeg skjønner ikke hvorfor vi ikke snakker mer om dette.

Det sier programleder Tuva Fellman (33) som denne uka gjester Kamilles podkast «Summa Summarum», der hun blant annet letter på sløret om tilværelsen som nybakt mor.

Hør podcasten «Summa Summarum» her

– Har vært veldig hardt

I oktober i fjor ble Tuva og kjæresten Ronny Brede Aase (34) foreldre for første gang, noe som har vært en altoppslukende omveltning i parets liv.

– Det er det mest fantastiske jeg har vært med på, samtidig som det har vært veldig hardt. Vi har fått en helt rå datter som jeg er villig til å gjøre hva som helst for, men samtidig er det utrolig mye bekymringer knyttet til oppgaven, forteller Tuva.

Hun forklarer at det å ha ansvaret for en annen person kan stresse henne ordentlig.

– Det er en stor overgang i livet for meg som har vært vant til å sette meg selv først og kunne gjøre hva jeg vil, når jeg vil. At jeg ikke lenger kan det, blir jeg ganske satt ut av, forteller hun i podkasten.

Nervøs av morsrollen

Tuva har tidligere ledet radioprogrammet «Juntafil» og har den siste tiden vært aktuell som programleder i nakendating-serien «Naked Attraction».

Det å skulle bli kastet ut i arbeidslivet igjen, etter å ha gått hjemme med amming og bleieskift, har ikke bare vært lett for Tuva.

Les også: Vi ventet et alvorlig sykt barn. Da kom sjokkbeskjeden fra mannen min

– Jeg ville jo jobbe, men samtidig ville jeg bare være hjemme. Det var som å spille ping-pong med seg selv. Overgangen kan best beskrives som å komme inn i et rom der alt er nytt. Det var vanskelig i starten, men nå begynner jeg å bli komfortabel med det nye livet mitt, sier hun i podkasten.

Tuva, som pleide å snike seg inn på Frognerbadet nattestid for å bade, som danset på bordet på fest og som hoppet fra 10-meteren uten å nøle et eneste sekund, kunne aldri forestille seg at hun skulle bli så nervøs av morsrollen.

Annonsørinnhold

Stor oversikt: Disse ville Black Week-kuppene gjør du nå

– Jeg er bekymret for alt om dagen. Jeg var ikke forberedt på at jeg skulle bli så redd, forteller hun.

Nå blir Tuva stresset av babyens grønne avføring og hun tør ikke lenger hoppe fra stupebrettet. Hun er redd for å få mageplask, til og med på en-meteren.

– Under fødselen var jeg kjemperedd hele tiden, men det gikk jo bra til slutt. Det er masse emosjoner knyttet til foreldrerollen, og det er ikke utelukkende positivt, sier Tuva.

Les også: – På Voss er det ikke så nøye, skjønner du. Her en morgen gikk jeg ut med søppelposen i BH og stringtruse

Temperamentsfull

Mens Tuva kan slite med bekymringer i hverdagen, ser samboer Ronny som regel lyst på livet.

– Ronny er flink til å få fram det beste i meg, han får meg rett og slett til å nyte øyeblikket, sier Tuva om sin tidligere P3-kollega.

I fjor laget de podkasten «I karantene med Ronny og Tuva» sammen, og de har også forlovet seg.

Tuva innrømmer at hun har mer temperament enn partneren, og forteller at Ronny har evnen til å roe henne når det koker som verst.

– Jeg kan bli skikkelig sint og det er ikke alltid det kommer ut like hensiktsmessig. Da får jeg behov for å banne og kaste ting, men jeg jobber med å styre meg siden vi har fått barn i hus, ler hun.

Skilsmissebarn

Tuvas foreldre gikk fra hverandre da hun var liten. Det å være skilsmissebarn preget henne gjennom barndommen og ungdomstiden.

– Livet ble plutselig så organisert, og nå dreide det seg mye om hvem som skulle være hvor på julaften og i sommerferien. Det var første gang jeg opplevde at livet ikke ble som jeg forventet, og som barn tenker man jo at foreldrene skal være sammen for alltid, forteller hun i podkasten.

Som voksen har Tuva fått et nytt syn på parforhold og ekteskap.

– Nå ser jeg annerledes på det. Nå tror jeg folk nesten skiller seg for sjeldent. Jeg mener at det er bedre å gå fra hverandre hvis man er i et forhold som ikke fungerer, fortsetter hun.

Les også: Forteller om forholdet: – Jeg sa at jeg er homo, og da sa Bent: Det er jeg også

Komplekser for kropp

Tuvas ungdomstid på Ellingsrudåsen i Oslo dreide seg mye om hobbyen freestyle disco-dans og hun trente seks dager i uka.

Men som tenåringer flest gikk hun også gjennom en tid med mye bekymringer og lite selvtillit. Blant annet skammet hun seg for at puppene var for små og fordi hun fikk mensen sent.

– Jeg jugde og sa jeg hadde fått mensen før jeg hadde fått det, ler hun.

Ulykke som barn

Mye av kompleksene stammet også fra en ulykke hun opplevde i barndommen.

– Ved et uhell greide jeg å hugge av tommelfingeren min med en øks da jeg var rundt fire-fem år. Jeg pleide å se på at bestefar hugget ved, så jeg løftet øksa sånn som han gjorde. Men så glemte jeg konseptet med å flytte fingeren. Jeg måtte gjennom flere operasjoner etter dette, forteller Tuva i podkasten og fortsetter:

– Jeg følte at jeg «alltid» hadde bandasje på og jeg måtte holde hånda høyt. Det var flaut og jeg følte meg annerledes. Jeg husker jeg pleide å gjemme tommelen inni hånda så ingen skulle se. I voksen alder har ikke dette vært noe problem for meg, sier hun.

Les også: Da vekten viste 100 kilo, bestemte Jann seg for å ta grep

Utdannet seg til sexolog

Som tenåring syntes Tuva, som så mange andre, det var flaut å snakke om kropp og sex. Hun ville absolutt ikke dele sine egne erfaringer med andre.

Likevel utdannet hun seg til sexolog og har siden levd av å snakke om kropp og nakenhet på både radio og tv.

– Jeg elsker å pirke borti det andre synes er flaut, og syntes det var veldig gøy å ta opp analsex som tema når jeg visste mange familier satt i bilen og hørte på radio på vei til ferie, sier 33- åringen og fortsetter:

Shopping

Oppdateres live: Følg Black Week-tilbudene

– Jeg så for meg situasjonen og hvem i familien som skulle bryte stillheten med å si «dette gidder jeg ikke høre på», sier hun.

Hør podcasten «Summa Summarum» her

NB: Klikk.no og Kamille er begge eid av Story House Egmont

Linn Skåber om samlivsbruddet

– Når jeg sier ha det før skolen og barnehagen, slår det meg noen ganger: Tenk om dette er den siste klemmen