Trude Drevland og bestevennen geir
Hun er nesten dobbelt så gammel som ham. Likevel er Trude og Geir bestevenner. Så kommer Geir med et ellevilt forslag
Hun er 76, han er 40. Til tross for den store aldersforskjellen har Trude og Geir et herlig forhold. Og det var Geir som ga Trude Drevland den elleville ideen som nå ser dagens lys.
Den velkjente skikkelsen Trude Drevland kommer fykende inn som en virvelvind; høylytt, sprudlende og med taleevnene i orden. Flybåren fra Bergen inntar hun leiligheten til bestevennen Geir Håkonsund i Oslo. Han har dekket frokostbord med stettglass og sølvtøy.
Det har han lært av den beste – nemlig Trude.
Trude elsker å samle venner, lage mat og nyte livet rundt et vakkert bord. Nå lar hun omverden få innsyn i hennes hemmelige kokkeleringstips i boka «Trudes tradisjonsmat» – som hun har skrevet sammen med Geir . Her deler hun sine erfaringer gjennom sitt snart 76-årige liv – fra Melbu i nord, til Bergen i vest.
Utfordring
Det var Geir som hadde ideen om å lage en kokebok.
– Æ tenkte at nu har det rabla for han, innrømmer hun.
Men hun tok seg i det.
– Han bruker å skjønne dette her, så jeg var med. Det kjennes trygt, fordi vi kjenner hverandre så godt, og han vet både hva jeg kan tenke meg å la meg utfordre på, og det faktum at jeg nå blir 76 år.
Geir flirer godt. For han var det ingen hemmelighet at Trude kunne lage mat. Gjennom årene har han smakt seg gjennom både bakverk, karbonadekaker, fløtefylte sauser, og det han selv beskriver som de saftigste biffer og fjærkre han noen gang har smakt.
Nære venner
De to møttes da Geir for noen år siden skulle intervjue Trude for TV 2.
Trude er fra Melbu og er født 27. mai 1947.
Har vært ordfører i Bergen. Utdannet sykepleier og har blant annet vært daglig leder ved Fyllingsdalen sykehjem. Har utgitt boken Trudes tradisjonsmat sammen med Geir Håkonsund.
– Du blir veldig trygg eller utrygg på måten journalister tilnærmer seg. Det tok ikke lang tid før jeg ble hundre prosent trygg på Geir.
En stund var de kun gode bekjente. Men så kom hun i en livskrise da hun ble siktet for korrupsjon i den såkalte cruisesaken og tok permisjon fra ordførervervet i Bergen. Det endte med henleggelse halvannet år senere, men ventetiden var beksvart. Samtidig trykket mediene på for å få henne i tale.
– Jeg var ikke i stand til noe intervju, men da Geir spurte, sa jeg ja. For vi fikk en forunderlig god kontakt veldig tidlig. Det utviklet seg til et vennskap som er på et helt annet plan enn andre vennskap. Det er kjempekjekt, sier Trude.
Nå jobber Geir Håkonsund som manager for Trude Drevland gjennom hans innholdsbyrå, og sammen har de skrevet kokeboken «Trudes tradisjonsmat».
Les også: (+) Mannen min forlot meg og barna. Jeg var knust, men drømte bare om å få ham tilbake. Så tok livet mitt enda en uventet vending
Dobbelt så gammel
Med nesten førti års aldersforskjell til tross – og med et par små unntak – har alder aldri vært noe tema.
– Da vi hadde overraskelsesselskap for Trude på hennes 70-årsdag, var jeg 35. Det var den eneste gangen vi snakket om alder. For da var hun nøyaktig dobbelt så gammel som meg.
Trude er enig. Alder har ikke noe å si når det gjelder vennskapet med Geir.
Trude og Geir gjør alt mulig sammen. Fra bryllup og begravelser, til premierer, teater og ferieturer. Og ikke minst nyter de felles matopplevelser hjemme hos Geir i Oslo eller hos Trude i Bergen.
– Da er det deilig mat, og ordentlige middager. Men først er det frokost med hjemmebakte horn, rundstykker og multesyltetøy. Det må finnmarkingen ha, forklarer Trude, om Geir som er fra Hammerfest.
– Jeg vil jo gjerne at han skal være gjest når han er hos meg. Så da pakkes han inn i et pledd i godstolen og koser seg mens jeg pusler på kjøkkenet, forteller Trude, og Geir nikker.
– Når jeg er på besøk hos Trude, er det kaffe på senga, frokosten er klar – og bordet dekket kvelden før vi legger oss. Vi er ekstremt sjelden ute og spiser i Bergen.
Barndomsminner
I et samfunn der ting haster mer og mer, og samlingen rundt måltidene blir sjeldnere, slår Trude gjerne et slag for verdien av måltidet. Hun er opptatt av at vi ikke må få det så travelt at vi slutter å ha tid til å bare være i lag – uten mobiler.
Geir er fra Hammerfest og ble født 11. februar 1983. Han er tidligere programleder på TV 2. Driver i dag PR og produksjonsbyrå, og er rådgiver for en rekke profiler, deriblant Trude Drevland.
– Jeg vil veldig gjerne at familiene skal ta tilbake det å sitte rundt bordet, sier hun.
Det er fra måltider og matopplevelser hun selv har noen av sine beste barndomsminner fra oppveksten i Melbu i etterkrigsårene.
– Når det var middag, var det ro i heimen.
I hverdagene spiste de på kjøkkenet, alltid sammen. I helgene åpnet de inn til spisestua og dekket med
hvit damaskduk og sølv på bordet. Ringte telefonen, fikk de beskjed om at de spiste.
Gjester som kom og gikk fikk, alltid servert mat.
– Mat var måten å sette pris på at det kom folk. Gjestfriheten i Nord-Norge er ikke bare en myte. Det ble servert mat til alle døgnets tider hos oss.
Les også: Finn Schjøll 75 år: – Det er veldig energitappende å være sur
Mammas mat
Selv om hun «vasa rundt på kjøkkenet med mamma» i oppveksten, fikk hun ikke være med å lage maten. Hun skulle bli i midten av 20-årene før hun forsøkte å følge opp mammas mattradisjon. Hun ble gift, fikk barn og ble deretter eneforsørger i 11 år.
– Så ble jeg gift igjen – fikk flere barn – og kom i posisjon med alt mulig av folk. Da var jeg utrolig glad for at jeg hadde lagd mat. Det var ingen av dem vi omgikk i noen grad, som ikke hadde kokk på kjøkkenet. Det var uaktuelt for meg. Da inviterte jeg heller akkurat så mange gjester at jeg kunne lage mat selv.
– Hvorfor var det viktig?
– Det har noe med måten å sette pris på gjestene. Jeg er sikkert gammeldags, men det ligger i meg en verdi i det at du bruker tid på å lage mat til dem du har invitert til middag.
Så er det også god mental hygiene, bedyrer hun. Når livet herjer som verst, lager hun mat.
– En psykolog ville sikkert si at jeg rømmer inn i det, innrømmer hun.
Men hun er opptatt av å kose seg – ikke stresse – med matlaging.
– Du får lite tid til å tenke på andre ting, du må konsentrere deg om det du holder på med. Det er deilig å lage mat, rene terapien.
Les også: Kjendisparet møttes for 38 år siden: – Vi bare visste at «dette er rett»
Gode minner
Arbeidet med kokeboken har vekket til live mange gode minner både fra barndommen i Melbu og til retter hun har servert til hverdag og fest i Bergen. Til sammen er det blitt 92 oppskrifter mellom to permer.
Trude vet å gjøre det koselig rundt seg. Om hun har fem eller ti gjester, eller bare skal dekke til seg selv, gjør hun det pent. Når hun dekker frokost til seg selv, er det på et lite sølvbrett.
– Med en liten linduk, pen-servise, et lite stettglass til nypressa appelsinjuice og pent krystallglass til vann. Og serviett som er satt opp i glasset. Og eggeglass i sølv.
For henne er dette en selvfølge.
– Du bør ikke senke på kravene selv om du er alene. Det gjør noe med hverdagsfølelsen din, det blir litt festligere.
Les også: (+) Therese Johaug: – Vi hadde nok ikke så god råd da jeg vokste opp
Perfekt vertinne
– Hva er viktig for deg som vertinne, når du har gjester?
– At jeg ikke blir på kjøkkenet hele tiden. Men det er minst like viktig for meg at det er et pent bord. For det er også et bevis på at du setter pris på dem som kommer.
Geir har opplevd Trude som vertinne mange ganger.
– Hvis du ser for deg en perfekt vertinne, ser du Trude. Hun er veldig god til planlegging, god til å gjøre det hjemmekoselig, og til å få deg til å føle at du ikke er i et formelt selskap, uansett setting. Veldig koselig rett og slett, mener Geir.
Store bokstaver
Geir har lært mye av sin nære venn. Ikke minst det å leve livet, med store bokstaver.
– Vi går ofte gjennom livet med mange illusjoner om hvordan ting skal bli. Og bare man kommer seg hit eller dit – da blir man trygg. Men Trude har lært meg at du er ikke alltid trygg. Alt kan skje, men alt handler om hvordan du tar det. Trude er kanskje det sterkeste mennesket jeg vet om. Jeg vet at hvis det kommer en krise, eller noe negativt – takler hun det.
Trude lytter.
– Så har jeg også så mange rundt meg å ta meg av. Det har vært mye også siden korrupsjonsanklagene, men det er livet, understreker Trude.
Å stille opp for Geir og sine nærmeste er en selvfølge.
– Og hvis det gjelder venner så går jeg i døden. Folk kjenner meg som en som handler, og det er det stolteste jeg kan dra med meg fra tida som politiker. Folk visste at jeg ville prøve, og at jeg aldri ville gi opp før jeg hadde prøvd nok.
Les også: Durek Verrett: – Jeg møtte barna hennes som hennes homofile venn
Ja til livet
Hun hadde ikke trodd at hun skulle være der hun er i dag, etter de tøffe livserfaringene.
– Men det jeg visste var at jeg ikke kunne fortsette å være deprimert hele livet. Det å være bitter er noe av det minst kledelige jeg vet om. Det var en uaktuell problemstilling for meg. Og da var det bare å si ja til livet.
– Så hvordan har du det nå?
– Nei, blir det bedre nu, kommer æ til å dø av det.
Om hun har lært noe av Geir?
– Å, herregud, når æ deppes eller har noen krasse varianter, så trenger jeg Geir. Det finnes ting jeg reagerer på, eller irriterer meg over, og da ringer jeg Geir.
Så blir hun selvsagt sliten innimellom. Hun er tross alt snart 76 år.
– Jeg blir i prinsippet ikke sliten av folk, men jeg blir generelt sliten når det blir for mye. Da er teppet og stolen jeg kan bikke opp bena på, ikke langt unna. Da vet jeg hva jeg trenger av påfyll. Og det er bare ro.
Hun sier at hun også godt kan bli liggende i senga lenge, hvis hun har en dårlig dag.
– Men da er det kaffe på sølvbrett; livet behøver ikke å være kjedelig selv om du ligger i senga.
I en tidligere versjon av denne artikkelen kom det ikke tydelig fram at Geir Håkonsund har medforfatter boken «Trudes mattradisjoner» sammen med Trude Drevland.
