Tore Strømøy
Tore Strømøys oppgjør: – Veldig urettferdig
Tore Strømøy synes det gir mening å kunne hjelpe folk som ikke har de ressursene han selv har. Men denne gangen ble det tøft.
Oppdatering, 20. 11. 2023: Etter at dette intervjuet ble publisert har NRK trukket serien om Bamsegutt, etter at det kom frem at de ikke har opplyst om at hovedpersonen var dømt for seksuallovbrudd, skriver TV 2.
Pengeinnsamlingen på Spleis der nordmenn hadde bidratt med langt over 3 millioner kroner, har også blitt stoppet, og Spleis vil mandag avgjøre hva som skjer med innsamlingsaksjonen, skriver VG.
De siste årene har vært annerledes for Tore Strømøy. Pandemien gjorde det umulig å fortsette med det populære NRK-programmet Tore på sporet, og den folkekjære programlederen måtte tenke nytt.
Hva skulle han gjøre når han ikke lenger kunne reise verden rundt for å gjenforene folk?
Ikke visste han at han skulle bruke mange timer i døgnet på et menneske han nå kaller sin nære venn. Et så intenst stykke arbeid at selv Tores samboer har sagt at det ikke er to i deres forhold, det er tre.
– Som prinsesse Diana en gang sa om ekteskapet sitt med Charles, sier Tore smilende. Historien startet med en venneforespørsel på Facebook for nesten fire år siden.
– Det var en kar som har fulgt med på Tore på sporet, og som gjerne ville gi meg en båt fordi han liker at jeg hjelper folk. Jeg kunne få den om den fortsatt lå der han etterlot den i 2012. Det kom frem at han selv desperat trengte hjelp, og at han så på meg som sitt siste håp. Sånn ble jeg kjent med han som vi kaller Bamsegutt, forteller Tore og legger til at navnet «Bamsegutt» har han fått fordi han er høy og kraftig.
«Ingen elsker Bamsegutt» er navnet på den nye dokumentarserien hans, som går på NRK i høst. Etter en del meldinger frem og tilbake fikk Tore vite at den nye Facebook-vennen var uføretrygdet, gift med en filippinsk dame, og at de to sammen med sin felles sønn hadde reist til Filippinene i 2012.
Da var sønnen fire år. Planen var å være der i noen måneder, men siden Bamsegutt var uføretrygdet, mistet han rett til deler av trygden fordi han oppholdt seg i utlandet.
Økonomien ble dårligere og dårligere, og familien på tre kom seg aldri hjem igjen.
Ingen elsker Bamsegutt
– Da han tok kontakt med meg, levde de tre i et dårlig strøk i utkanten av en større by i Filippinene. Nå er det snart tolv år siden de dro fra Norge.
– Sønnen er norsk statsborger, men norske myndigheter har avslått alle rop om hjelp for Bamsegutt og familien hans, siden de mener han selv har satt seg i denne situasjonen. Ingen hjelper dem, og de kommer seg ingen steder, forteller Tore.
– Hva har egentlig skjedd her, tenkte jeg etter hvert som jeg fikk historien hans. Det tok tid å få et fullt overblikk. Jeg vil si at jeg har gjort det saksarbeidet som myndighetene burde ha gjort, sier han.
I serien dykker Tore inn i Bamsegutts historie. Hvordan kunne den lille familien ende opp i en slik hjelpeløs situasjon i slummen på den andre siden av jordkloden, og hvorfor var norske myndigheter så steile?
– Det jeg reagerte på, er at vi er mange som tar dårlige valg for oss selv som gjør at vi trenger hjelp av staten. Det kan for eksempel handle om ulike livsstilsvalg vi vet er svært usunne, som fører til sykdom. Så hvor går grensen for når du som enkeltindivid skal stå ansvarlig for livet ditt og ikke få hjelp, spør han.
Nettopp dette spørsmålet bet seg fast i ham og gjorde at han ble mer og mer involvert i Bamsegutts liv. Jo dypere han kom gjennom både samtaler og sakspapirer oppdaget han at samfunnet så absolutt burde stå til ansvar for hvorfor ting var blitt som de var blitt. Og det er ikke helt tilfeldig at mannens historie grep tak i ham.
Å få være til hjelp
Den populære programlederen og journalisten har mange år bak seg innen media og TV-produksjon. Gjennom Tore på sporet har han møtt og hjulpet mange mennesker opp gjennom årene.
Serien gikk på NRK fra 1996 til 2020, og rørte hele Norge med sine varme gjenforeningsscener.
Før dette programmet hadde han suksess med ulike underholdningsprogrammer på NRK. Tore syntes det var gøy, men han kjente at han ville noe mer. Vendepunktet kom da han så hvilken respons advokatene fikk i serien Advokathjelpen.
– Det gjorde inntrykk på meg at advokatene i serien faktisk gjorde en forskjell i folks liv, og at jeg så hvor takknemlige de ble. Jeg fikk lyst til å gjøre noe bra for andre. Vi som er journalister har ulike grunner til å velge jobben vår, men jeg tenker at det viktigste vi kan gjøre er å gi en stemme til de nederst i samfunnet, som ikke har ressurser til å snakke for seg selv.
– Jeg er opptatt av rettferdighet og liker å kunne hjelpe folk når jeg kan. Så kan andre intervjue kjendiser om at de har vondt i halsen eller hva det måtte være. Kjendisene får nok taletid, sier han.
Han har vokst opp i enkle kår på Frøya i Trøndelag, og i det lille samfunnet har han til alle tider sett hvordan vanlige folk kan slite med ulike utfordringer i livet. At noen alltid har det tøffere enn andre, og at det er forskjell på hvordan folk blir behandlet.
– Det er ingen tvil om at folk i høyere posisjoner i samfunnet slipper unna med mye mer enn de som er nederst. Se bare på hvordan politikere de siste månedene har blitt tatt i ulike situasjoner hvor de hadde et ansvar for å få og oppgi riktig informasjon.
– Det klarte de åpenbart ikke, men konsekvensene er minimale. Men om noen som mottar Nav-støtte misforstår eller ikke oppgir riktig informasjon – da ligger de tynt an. Det er veldig urettferdig, og jeg kjenner at det gjør meg opprørt, sier han engasjert.
Les også: «Petter Uteligger»: – Denne julaftenen vil jeg huske for alltid
Hva skjedde med Agnes?
Nettopp denne urettferdigheten og skjevheten førte journalisten til dokumentarserien Gåten Agnes, som han og NRK mottok Gullruten for i 2022.
Han gravde frem historien og den tragiske skjebnen til Agnes Waade fra Leksvik som på grunn av sin nedsatte hørsel ble stemplet som psykisk utviklingshemmet og gjemt bort på familiegården.
Agnes fikk aldri skolegang og ble utsatt for både grove overgrep og mye urett i sitt liv før hun ble funnet død i et skogholt i 1990. Politiet henla saken.
Tore jobbet med Agnes sin historie allerede i 1989, men den gang ble TV-prosjektet ikke noe av fordi Agnes var forsvunnet i Oslo. Men Tore glemte aldri Agnes, hennes historie lå bak i bevisstheten hans i mange år.
Dokumentarserien fikk mye omtale og ble sett av mange, og det var uvant for Tore å få anerkjennelse gjennom Gullruten. Men det mest påfallende som var annerledes med denne type graving, var alle de negative meldingene og mailene han fikk.
Det var mange som ikke ville at han skulle grave i Agnes sitt liv og alt som hadde skjedd med henne. De ville fortsette å holde ting skjult.
– Det har blitt noen negative mailer og meldinger i arbeidet med denne serien, også. Det henger nok sammen med at ikke alle liker eller tåler å bli ettergått i sømmene. Men dokumentarsjangeren er min styrke. Tore på sporet var jo også dokumentar, bare pakket i en underholdningsramme. Jeg er svak for de svake i samfunnet, sier han.
– Bak overgrep og svik er det alltid noen og noe som har sviktet. Ofte er det systemet det er noe feil med.
Les også: (+) I mange år dekket jeg over og lot som om alt var bra. Til slutt måtte jeg fortelle sannheten om mannen min
Flyter på sjarmen
Tore skjønte tidlig at han måtte gjøre en god og grundig jobb for å lykkes i livet. Om han passet på TV, var han usikker på. Moren sa en gang: «Du er kanskje ikke så pen, Tore, men du har sjarm. Det kommer du langt med.»
Hun fikk i hvert fall rett i at han kom langt. Selv tror han at suksessen skyldes at han er veldig lik folk flest, samtidig som han også kan være veldig annerledes.
– Jeg tror ikke jeg er en overlegen blei som prøver å være noe mer enn jeg er. Dessuten prøver jeg å fortelle historier og ta opp ting på folks premisser og på deres «språk». I den nye serien er maktesløshet i møte med systemet et tema, sier Tore.
Han tror at mange vil kjenne seg igjen i deler av Bamsegutts historie. Følelsen av maktesløshet i kampen
mot system og myndigheter.
– Det finnes mange «bamsegutter» i Norge, og hvem snakker deres sak? Jeg fulgte magefølelsen min da jeg bestemte meg for å dykke inn i denne historien. Det handler alltid om magefølelse for meg.
– Jeg følte at dette var en mann som trengte hjelp, noen til å snakke for seg. En storebror. Så målet mitt var å bli hørt der han ble oversett, sier han.
Tett kontakt med Bamsegutt
Etter å ha blitt møtt med velvilje og åpne dører gjennom mange år med Tore på sporet, var det påfallende hvor stor forskjell det var å jobbe med denne typen sak. Vidåpne dører ble erstattet med stillhet, lukkede dører og motvilje.
– Jeg etterlyser det å bruke sunn fornuft og forstand i møte med folk, i stedet for å gjemme seg bak mailer med vedtak. Om du som menneske ikke passer inn i systemet, må det være mulig for systemet å tilpasse deg og din situasjon for å finne en løsning, sier han.
De siste årene har det vært tett og mye kontakt mellom Tore og Bamsegutt. Den lille familien i Filippinene har blitt en del av Tore. Til og med i ferier og høytider prater han med vennen sin på telefonen.
– Jeg har fått mange venner opp gjennom årene på grunn av jobben min, men det er alltid plass til en til, smiler han.
– I de siste årene har jeg vært med i Bamses liv både på godt og vondt. Når Bamsegutt er deprimert, blir jeg også nedfor. Det har vært tøft å lage denne serien, men også givende og lærerikt. Jeg har sikkert hatt godt av å oppleve den samme motstanden som andre også opplever. Jeg har kjent på et stort ansvar, og det ansvaret tynger. De har ikke noe annet håp enn meg. Jeg kan ikke svikte, avslutter Tore Strømøy.
