Programleder Tarjei Strøm fra Ukjent arving
Tarjei Strøm: – Noen kan la seg skremme og provosere
Tarjei hadde ikke behov for et ungdomsopprør. Han visste hva han ville, og da han kom hjem med sin første tatovering, syntes foreldrene den var så flott at de tok sin egen.
«Trofast til døden», står det skrevet på øvre del av brystet til Tarjei Strøm (43). Og under er ordet «evig» tatovert – for å stå der så lenge han lever.
Begge deler er en hyllest og en kjærlighetserklæring til hans
elskede samboer gjennom 14 år, vakre Juni Wiger.
Bak det ene øret har han en diamant med eldstedatteren Sofies fødselsdato, bak det andre et kyss hun ga ham da hun var tre år. Åtte av hans ti fingre er dekorert med en bokstav som til sammen danner ordet «vestkyst», den delen av Norge der Tarjei har sine dype røtter.
Over mageregionen står det skrevet «stø kurs», og nettopp det har Tarjei holdt siden han var en ganske så liten gutt.
«Ukjent arving»
– Jeg har forståelse for at noen kan la seg skremme og provosere av tatoveringene mine, men det er det ingen grunn til, bedyrer Tarjei, som omtaler seg selv som en veldig vennlig familiemann.
Fra tidlig alder visste at han aldri skulle bli advokat eller politimann, og det fikk han helt rett i. Tarjei ble trommis i et rockeband og programleder i trauste NRK. Ingen av delene har han angret et eneste sekund på.
Født: I 1978
Yrke: Musiker og programleder fra Bergen
Kjæreste: Samboer med Juni, pappa til to jenter og en gutt
Kjent fra: Har ledet flere TV- og radioprogrammer samt spilt trommer i rockebandene Ralph Myerz and the Jack Herren Band, Turboneger og Kaizers Orchestra
Aktuell: I TV-serien Ukjent arving på NRK som kan vise til over 700 000 seere
I Ukjent arving har han oppnådd et seerantall som tar luven fra NRK-staben. Sammen med slektsforsker Kai-Samuel Vigardt har han laget programmet som er blitt et av de mest sette på statskanalen. Over 700 000 seere benker seg foran skjermen hver gang de to hyggelige guttene leter opp en ukjent arving.
– Jeg hadde aldri noe ordentlig ungdomsopprør og var
veldig glad i foreldrene mine. Jeg hverken røykte eller drakk eller gjorde noe annet galt. Tatoveringene ble på en måte mitt forsøk på et slags opprør, smiler Tarjei.
Skjønt særlig opprør der hjemme forårsaket ikke disse tatoveringene.
– Nei, sant det, synger bergenseren.
– Da jeg kom hjem med de første tatoveringene, sa foreldrene mine bare: «Så flott, kanskje vi også skulle få oss noen tatoveringer?» Og så gjorde de det, ler Tarjei hjertelig.
– Far valgte en indianer og en tekst fra en plate han likte, og mor fikk en skilpadde. Hun hadde hatt skilpadde da hun var liten jente og synes det var så koselig. Til og med lillesøsteren min fikk etter hvert en liten skilpadde tatovert, men den var veldig diskret da.
Les også: Anne og familien arvet fem millioner av ukjent onkel gjennom NRK-programmet «Ukjent arving»
Avholdsmann
Karrieren som trommis begynte med et trommesett som mamma og pappa sa ja til, og dermed var Tarjeis vei staket ut. Han fikk lov til å øve på trommer der hjemme så mye han ville, og synes at han hadde verdens snilleste foreldre. De kjørte ham til og fra øvelser og støttet sønnens musikkinteresse 100 prosent.
Ute på jobb med rockebandet oppdaget Tarjei fort at alkohol og dop var tett knyttet opp til rockemiljøet, men nei takk. Det fristet ikke denne gutten.
– Ikke søren om jeg hadde sittet hjemme og øvd på trommer i timevis for så å løpe rett i første bar for å drikke meg dritings. For meg ville det blitt en nedtur, og vært litt dårlig gjort overfor de der hjemme som støttet meg. Jeg tok tidlig et standpunkt og ble derfor avholdsmann i ung alder, forteller Tarjei.
Siden har han vært det.
– Jeg er nok en atypisk rocketrommeslager på det området, medgir den fargerike programlederen, som i sannhet også må sies å være atypisk programleder.
– Ja, det er vel ikke så vanlig med tatoveringer i denne bransjen, og spesielt ikke på hender og fingre, der det er så lett synlig. Det hender jeg merker at noen blir påvirket av tatoveringene, og da forsøker jeg å kompensere med mitt blide åsyn, ler Tarjei.
Og som regel går det veldig bra.
– Egentlig er det rart at jeg har turt å ta så mange, for det gjør jo forferdelig vondt mens det står på. Også jeg, da, som ikke engang ikke våget å hoppe fra tremeteren i stupetårnet. Jeg er noe pysete av meg, men har altså våget å legge meg under nålen så mange ganger. Tøft gjort, synes Tarjei og unner seg et sjarmerende og selvfornøyd smil.
Les også: – Da Paulsen raserte trommesettet sitt, visste vi at det var slutt
Fast jobb i NRK
Tarjeis NRK-karriere fikk en såkalt flying start. Han spilte i et direktesendt musikkprogram på radioen da strømmen plutselig gikk. Ikke en lyd kom ut av instrumentene og frem til lytterne.
Da begynte Tarjei å småsnakke. På konserter var han alltid den i bandet som tok til ordet når en streng på en gitar røyk eller noe annet uforutsett fikk det til å gå i stå på scenen.
Derfor falt det naturlig for Tarjei å pludre litt når han så teknikere og produsenten i NRK bli stressa.
Tarjei snakket til alt hadde ordnet seg. Etterpå kom produsenten bort til ham og sa det var den beste jobbsøknaden som programleder han noen gang hadde hørt.
Dermed fikk Tarjei en ny jobb ved siden av musikerkarrieren. Siden har han ledet både Spellemannprisen, Norge nå og flere andre TV- og radioprogrammer.
Mange triste skjebner
– Når det gjelder programmet Ukjent arving, er jeg imidlertid glad jeg har fått noen år på baken og litt mer livsvisdom før jeg tok fatt på jobben.
– Det er et utrolig spennende programkonsept å være med på, men det medfører også mange møter med triste skjebner, med mange som har fått hard medfart i livet. På den annen side er det jo fantastisk å banke på døra til folk og si de at har arvet en million fra en slektning de ikke visste eksisterte, sier Tarjei.
Selv har han god oversikt over sitt eget slektstre og tror det er lite sannsynlig at noen dukker opp med en ukjent arv på hans dør.
Men ett råd vil han gjerne komme med til de unge. Snakk med de eldre i familien mens de er her. Og til de eldre av oss oppfordrer Tarjei om at vi forteller etterslekten om livene vi har levd. Slikt blir det mange viktige og spennende historier av.
– Selv skulle jeg ønske jeg hadde snakket mer med besteforeldrene mine før de døde. Spurt hvordan livene deres var. Særlig morfar, som var så opptatt av meg og musikken min. Jeg spurte aldri om hans liv. Det angrer jeg på.
– Først i ettertid fikk jeg vite at morfar drev med illegalt arbeid under krigen. Han gjemte våpen i skogen og da krigen var over, var han med på å arrestere folk som hadde hjulpet tyskerne, og som forsøkte å flykte. Da kom det til en del dramatikk, blant annet skuddveksling. Dette ble jeg nylig fortalt av en som drev med stedsforskning. Dette skulle jeg gjerne ha snakket med morfar om, sier Tarjei.
