«Demenskoret»-dirigent Kim Wigaard
Kim Wigaard om farens sykdom: – Det var vanskelig før vi fikk en diagnose
«Demenskoret»-dirigenten har bestandig hatt morens fulle støtte gjennom livet. Da faren ble rammet av demens, ble kjærligheten, samholdet og musikken enda viktigere for familien.
– Mamma har vært der i tykt og tynt, i alle perioder i livet. Det kjenner man best når man trenger det som mest.
– Jeg husker en gang jeg var i en vanskelig situasjon og ringte mamma fordi jeg var så lei meg. Da sa hun: «Kom hjem til meg. Sleng deg på sofaen, og så tar vi en kveld sammen». Da gjorde vi det, og det hjalp masse. Hun er verdens beste mamma, sier Kim Wigaard (34).
Dirigent i «Demenskoret»
Da vi snakket med den populære sangstjernen og dirigenten på starten av året, var han kun en svipptur innom moren, Bente Wigaard (68), før han skulle reise videre fra Oslo til Trondheim for et oppdrag.
Den siste tiden har Kims almanakk vært velfylt. I tillegg til å ha vært vær kordirigent i NRK-suksessen «Demenskoret», driver han sangskolen «Stemmeakademiet» der han jobber som vokalcoach.
34-åringen dirigerer også flere andre sangkor, og gir ut egen musikk som soloartist. Men selv med en travel timeplan tar han seg alltid tid til moren. De prater sammen hver uke, og sammen med søstrene Liza (30) og Mari (28), har familien en felles chattegruppe der de prater om stort og smått – og heier på hverandre.
– Det er ikke bare barna som er opptatt, jeg er travel jeg også. I fjor ble jeg pensjonist, og det er et luksusliv – veldig deilig. I et helt år har jeg gjort så mye spennende. Jeg går på foredrag på seniorsenteret, jeg går på omvisninger, på museum, på politiske foredrag.
– Det er så mye som skjer i Oslo. Jeg og en venninne har nå tenkt til å begynne å gå på forelesninger i kunsthistorie på universitetet, forteller Bente.
På tross av en hektisk timeplan er det alltid én dag som holdes hellig for Kim og søstrene. Moren har nemlig bursdag få dager etter morsdagen. Dermed blir det alltid dobbel feiring med middag, vin og allsang sammen barna og deres respektive.
– Det pleier vi alltid å gjøre på morsdagen. Jeg spiller piano og synger, de andre slenger seg på og så har vi et lite kor, smiler Kim.
Musikalske talenter
Sanggleden fikk han inn med morsmelken. Pappa Tor spilte gitar og var glad i musikk.
– Han elsket å spille for oss da vi var små, og pleide å synge når vi skulle legge oss. Musikk har alltid vært et viktig knutepunkt i familien, forteller Kim.
Bente bestemte seg for å lære seg å spille piano i voksen alder. Samtidig var hun opptatt av at barna skulle finne seg en hobby. Kim forsøkte seg på judo først.
– Men han fikk så mye bank, det var grusomt. Så begynte han på fotball, og det fungerte heller ikke. Da spurte jeg ham om jeg skulle lære ham å spille litt piano. Etter to øvelser begynte han på pianoskole. Da var han åtte år, forteller mamma om da de oppdaget sønnens musikalske talent.
Senere ble det musikklinjen på videregående skole, og en solid utdannelse ved Norges musikkhøgskole, Kunsthøgskolen i Oslo og Manhattan School of Music i New York, der Kim tok en master i utøvende sang.
Søstrene hans er utdannet sosionomer. For mamma var det viktig at barna tok seg utdannelser slik at de skulle bli så selvstendige som mulig.
– Det pushet jeg alltid på, siden jeg ikke tok utdannelse selv, for på 70-tallet kunne du gå rett ut i jobb. Det var viktig for meg at barna klarte seg selv, og at de aldri måtte lene seg på en partner, sier Bente.
At sønnen tok en utdannelse i det mange vil karakterisere som en utrygg yrkesvei, har aldri bekymret henne. Kim har hatt hennes fulle støtte hele veien. Bente sier hun visste han alltids kunne få seg en lærerjobb.
Det er imidlertid ikke bare i «Demenskoret» at sønnen har vist sine talenter. Kim har blant annet deltatt i Melodi Grand Prix to ganger, og vært med i TV-programmer som «Drag me out», «Drags» og «Beat for Beat».
– Men for meg er han fortsatt bare den lille gutten min. Det viktigste er at han kan forsørge seg selv, og at han trives med jobben sin. Jeg er veldig stolt av ham, det er jeg av alle tre barna mine, understreker hun.
Les også: (+) Joiken gjorde henne til verdensstjerne: Mari Boine avslører hemmeligheten: – Kraften går gjennom meg
Sto frem som 20-åring
Det er imidlertid ikke fritt for at familien har mange utfordrende og morsomme diskusjoner. Både Kim og mamma er enige om at generasjonsforskjellene kan komme frem rundt middagsbordet.
Bente karakteriserer seg selv som en pragmatiker som «bare bruker den logiske delen av hjernen». Da Kim ble samboer, var mamma påpasselig med å informere om at de burde be om advokathjelp for å sette opp samboerkontrakt.
– Der er jeg veldig streng. Det må man ha i orden, poengterer hun.
– Jeg spør alltid mamma om råd rundt praktiske ting, og valg jeg skal ta i livet. Ellers er mamma veldig morsom, og har en fin og levende latter. Og så er hun veldig sterk. Hun har stått i mange situasjoner som jeg tror flere ville knekt sammen av.
– Mamma er smart, nysgjerrig, belest, politisk engasjert og har spennende meninger. Og så pusher vi henne til å henge litt med i vår verden, og har gode samtaler rundt det. Det er morsomt å se hvordan vi påvirker hverandre. Jeg har lært mye av mamma, og vi har en fin og åpen dialog, forteller Kim.
NRK-profilen visste at han ville få full støtte og kjærlighet av foreldrene da sto frem med sin legning som 20-åring.
– Det har vært veldig fint. Først var det nok litt sjokk for mamma og pappa, men ….
– Nei, jeg skjønte det hele tiden, skyter mamma inn.
– Gjorde du? repliserer Kim.
– Han lekte med Barbie. Han ønsket seg alltid Barbie til jul, smiler Bente.
– Men i det øyeblikket man sier det selv, så blir det reelt. Men vi hadde fine og viktige samtaler, og jeg fikk full støtte av mamma – fra alle i familien. Det er jeg takknemlig for.
– Jeg håper alle familier har en homofil, lesbisk eller LGBTQIA+ person i omgangskretsen. For når man er glad i et menneske, vil man akseptere det uansett. Man blir mer tolerant, og alle trenger å utfordre tankemønsteret sitt. Veldig mange fordommer handler om mangel på informasjon og forståelse, sier Kim.
Les også: – «Demenskoret» har gitt mamma verdigheten tilbake
Forloveden Marius Hagen
Sangfuglen beskriver seg selv som en romantiker. Fire dager før jul gikk han ned på kne og fridde til sin kjære, TV-profilen Marius Hagen (32). Bente visste om frieriet på forhånd, men forsto ikke hvorfor det hele måtte være så heftig og romantisk.
– Da jeg fortalte mamma at jeg skulle fri, sa hun, «kan du ikke bare si ‘skal vi gifte oss? Ja eller nei?», forteller Kim lattermildt.
– Jentene sa jeg måtte gratulere ham, men jeg synes forlovelser er helt unødig. Det er bare for å få en diamant, en tradisjon man har importert fra USA. Jeg bodde sammen med pappa i tre år, og da sa jeg, «enten får du gifte deg med meg, eller så flytter jeg». Vi hadde ingen forlovelsesringer, sier en pragmatisk Bente.
– Mamma viste sin kjærlighet til pappa på andre måter enn med store ord og romantikk, presiserer Kim.
Pappa Tor er aldri langt unna tankene deres. Da faren fikk frontallappsdemens, endret han både adferd og personlighet.
I 2015 flyttet søsknene hjem fra hvert sitt studiested for å hjelpe til med pleien av Tor. Tilbake i barndomshjemmet delte Kim og søsteren Mari køyeseng, og sammen med mamma fordelte søskentrioen oppgavene som et kollektiv.
– Vi har alltid vært en kjernefamilie som har holdt sammen, men vi ble enda tettere etter situasjonen med pappa. Liza, Mari og jeg ble voksne på kort tid, og mistet en del av starten på voksenlivet ved å være omsorgspersoner. Men det var noe vi gjorde fordi vi var glade i pappa, og ville støtte ham. For han var verdens fineste fyr, et flott menneske.
– Han tok veldig mange valg vi ikke forsto da han fikk demens, og det var vanskelig før vi fikk en diagnose. Men ut av en ekstremt krevende periode vokste det frem noe veldig fint, som at vi som familie er blitt så sammensveiset, forteller Kim.
Les også: (+) Det var kona som slo alarm da Jan Runar (48) begynte å si og gjøre merkelige ting
Demenssaken
Musikk ble en viktig terapiform for Tor, og familien så hvordan han lysnet opp når de spilte og sang for ham. Etter at faren døde for seks år siden har Kim engasjert seg sterkt i demenssaken, ved siden av å lede flere kor.
At hans to lidenskaper ble slått sammen i «Demenskoret» – og attpåtil er blitt en braksuksess – er han utrolig takknemlig for. 34-åringens mål er å få korsang inn i alle deler av samfunnet.
– At jeg fikk denne rollen hadde kanskje ikke skjedd om ikke pappa ble syk. Mye av det jeg gjør i dag er i pappas ånd, som å lede «Demenskoret». Jeg tror han hadde vært stolt, og jeg tror han smiler ned fra himmelen, sier Kim.
Mamma Bente er så imponert over sønnens tilnærming til deltagerne i koret at hun har sett serien hele tre ganger på Nett-TV.
– Jeg synes programmet er kjempefint, og det gjør inntrykk siden vi har opplevd det samme i familien. Jeg blir veldig stolt av hvordan Kim jobber med de som har demens.
– Kim har alltid vært snill og hjelpsom. Fra han var liten spurte han søstrene sine om han skulle smøre matpakker til dem, eller hjelpe til med lekser. Kim har et hjerte av gull, smiler Bente, og gir sønnen en god klem.
