Camilla Botilsrud Sagen om ny kjæreste: – Ett ord er viktig

– Jeg tar sats og forsøker å finne en kjæreste, men har ingen lang liste over hvordan han bør være. Høy, kjekk, mørk eller lys er ikke et tema for meg. Men ett ord er viktig: Snill. Det er en undervurdert egenskap.

Uttalelsen kommer fra en dame du mest sannsynlig allerede føler at du kjenner litt. Camilla Botilsrud Sagen (32) er programleder og reporter i et TV-program mange av oss starter dagen med, nemlig God morgen Norge.

Hun er den søte og blide, unge damen med den nydelige Solør-dialekten og det gode smilet.

Denne høsten kan du følge henne i TV 2-programmet «Jakten på kjærligheten». Hvis du tror at det er arbeidsgiveren som har meldt henne på, kan vi med en gang si at det ikke stemmer. Det klarte hun helt selv, med litt hjelp av en god venninne.

Botilsrud gård i Grue

Camilla vokste opp på Botilsrud gård i Grue i Innlandet, der flere genera­sjoner på morssiden levde sammen. Morfaren og mor­faren bodde i hovedhuset, Camilla, broren Fredrik og foreldrene i kår­boligen og ­oldemoren vegg i vegg med dem.

– Morfar drev med gris, ­poteter, korn og skogdrift da jeg var barn. Han var stor­bonden i vår slekt. Nå er han 81 år og har for lengst trappet ned. Likevel ser jeg ham fortsatt i aktivitet med traktoren eller andre med forefallende arbeidsoppgaver, forteller Camilla.

Hun er grenseløst takknemlig for oppveksten hun fikk og har et nært forhold til alle i familien sin. Mormoren har alltid hatt en spesiell plass, som en slags Klara Klok hun kan snakke med om alt.

– Hun er en viktig kvinne i livet mitt, og vi snakker ofte sammen. For noen dager siden hadde vi en tre kvarter lang samtale om hva som er viktig når man ser etter en god ­partner. Hun har alltid gitt meg gode råd.

Mormoren har bestandig har vært sterk og klar i sin kjærlighet til sine barnebarn. Fremdeles kaller hun Camilla og broren «ungene mine».

– Hun er dessuten en storstrikker som med glede lager gensere til meg. Såfremt de ikke er for kompliserte, er det tilstrekkelig at jeg ymter litt frempå om hva jeg ønsker meg, sier Camilla.

Annonsørinnhold

Tyvstart på Black Friday-salget: Se de råeste tilbudene nå

Å snakke med Camilla ­føles enkelt og veldig hyggelig. Hun er helt klart jordnær, åpen og folkelig og tør å dele tankene sine.

Barndommen på Botilsrud bidro i stor grad til at hun ble den hun er blitt. Hun gikk på grendeskole to kilometer unna. Ofte ble hun og broren hentet av besteforeldrene etter endt skoledag, eller de ble ropt inn til middag da de var på vei hjem over tunet.

– Det hendte også at morfar hentet oss med traktor. Vi har alltid hatt et veldig nært forhold. Da jeg først fikk ha en ­liten ponni på fôr og vi der­etter kjøpte nordlandshesten Jotunprins, stilte han opp ved å slippe ham ut og gi ham mat hver morgen. Vi hadde mange fine stunder sammen i stallen. Dessuten tok han og mormor oss barnebarna med på en ukes bilferie hver eneste sommer, minnes hun.

Les også: Slik gikk det med «Jakten på kjærligheten»-parene

Bonderomantisk

Botilsrud gård ligger idyllisk til i et skrånende landskap mot vest, med store åkre rundt. Fra kårboligen er det utsikt over hele Kirkenær og Glomma. Den store skogen danner et vakkert bakteppe. Nordover er det kulturlandskap så langt øyet kan se. Med andre ord er bonderomantikken kortreist.

I barndommen hadde ikke Camilla mange jevnaldrende barn i nærheten, og det hendte derfor at hun var litt misunnelig på venninnene som bodde i boligfelt. Men det hjelp å få hest. Hun hadde venninner som også var hestejenter, og de kom til stallen og var der sammen med henne.

– Mamma og mormor drev en skobutikk i Kirkenær. Jeg var ofte der også og fikk trykke på kassaapparatet. 13 år gammel fikk jeg sommerjobb i én uke mens de to dro på ferie sammen. Det var stort å få det ansvaret, sier hun med et smil.

Hun vokste opp med jakthunder i huset og hadde skogen rett utenfor husdøra. Irsk setteren Zanto, som de fikk i 2000, ble spesiell for Camilla. Hun tok jegerprøven 16 år gammel, og fra da av var også hare- og rådyrjakt en viktig del av oppveksten.

I 2007 trappet besteforeldrene ned, og moren hennes tok over gården som odels­jente. Da byttet foreldrene og besteforeldrene bolig. Fra da av bodde Camilla og familien i hovedhuset på gården.

– Det har preget meg veldig at jeg vokste opp med slekten rundt meg, jeg er blitt veldig familiær. Selv om jeg etter hvert flyttet til Oslo for studier og jobb, har jeg aldri blitt noen byjente, bedyrer hun.

Les også: (+) Han var ti år eldre enn meg – og gift. Jeg angrer fortsatt på valget jeg tok den gangen

Programleder i God morgen, Norge

I åtte år bodde hun i Oslo. Et samboerforhold tok slutt i 2017. Etter ett år som alene­boer ­innså hun at det ble for dyrt å fortsette å bo i leilig­heten. Hun flyttet hjem til ­pikerommet for å tenke over hva hun ville. Med seg hadde hun beaglen Basse.

– Det endte med at jeg kjøpte en enebolig i Grue, og der bor jeg nå. De siste årene har jeg pendlet til jobb som program­leder og reporter i God morgen Norge. Jeg har mange roller i programmet og kan ha hjemmekontor når jeg ikke er foran kamera, forteller hun.

Da hun kom tilbake til hjemstedet, kjente hun fort at det ga ro i sjel og kropp, og at det er på landet hun hører til. Med jobb i Oslo føler hun at hun får i pose og sekk. Til sammen gir jobb og hjem det gode liv.

– Jeg har en krevende jobb som fordrer at jeg er påskrudd. Derfor trenger jeg å puste på fritiden. Svigerinnen min og jeg har en hest sammen, en kaldblodshingst på åtte år. Gjennom å stelle og ri ham kommer jeg i flyt. I stallen har vi også to shetlandsponnier.

Camilla understreker at du ikke kan skrolle på mobiltelefonen når du fôrer hest, måker møkk eller rir på tur i skogen. Å holde på med hest er derfor en super øvelse i å stresse ned.

Det firbente familiemedlemmet Basse døde i fjor, ni år gammel. Det var stor sorg og en krise i livet da hun mistet ham.

– Jeg er en god hundeeier og har ikke hund hvis den ikke får et flott og godt liv. Som singel vil jeg ikke gå til anskaffelse av en valp. Kanskje det kan endre seg hvis jeg finner kjærligheten, sier hun.

Les også: «God morgen Norge»-gjengen hyller det nye studioet

Gikk gjennom brudd

Hun har ikke vært samboer ­siden bruddet hun gikk gjennom for syv år siden. Nå skal hun altså jakte på kjærligheten i all offentlighet.

Annonsørinnhold

Kjempetilbud hos strømmegigant: Få halv pris livet ut

Det var da hun jobbet med fjorårets deltagere i Jakten på kjærligheten, at det plutselig slo henne at programmet kunne være muligheten hun trengte for å finne en passende kar.

– Jeg spurte hvilke kriterier som gjaldt, men fikk ikke svar og la tanken på is. Men da de søkte etter nye bønder i vår, snakket jeg med familie og venner og fikk hjelp av en venninne til å skrive søknad.

Camilla ler og sier at hun kan være spontan, men hun ­liker også å ha kontroll på ting. Litt skummelt var det.

– Hvordan er mannen du ­leter etter?

– Det er selvfølgelig en fordel at han ønsker seg det samme livet som jeg ser for meg. En som helst vil ligge på sofaen, blir nok litt krasj. Jeg drømmer om A4-livet med en snill mann og kanskje to barn, og det kan gjerne skje nå.

Camilla sier at hun er et ­typisk ja-menneske som lett kan brenne kruttet fordi hun ikke klarer å si nei. På spørsmål om hun er et godt kjerringemne, bryter hun ut i latter, men henter seg fort inn:

– Jeg er et godt kjerringemne, for jeg elsker å lage mat, gjerne av råvarer jeg har sanket selv. Hver jul baker mamma og jeg lefser og står ved takken sammen. Deigen er det morfar som lager. Slike stunder ønsker jeg meg flere av.

Derfor meldte TV 2-profilen seg på Jakten på kjærligheten

Jeg dro tidligere hjem fra hytta for å overraske forloveden min. Da jeg åpnet døren, frøs jeg til is