Snowboarderen Terje Håkonsen
Åpner opp om drama: – Kunne gått skikkelig gærent
«Mesternes mester»-aktuelle Terje Håkonsen opplevde marerittet da han var 19 år gammel.
Det var i fjellbygda Åmot i Vinje kommune i Telemark det hele begynte. Eventyret som har tatt Terje Håkonsen (49) verden rundt og gjort ham til en av snowboardhistoriens mest innflytelsesrike kjørere.
– Jeg er veldig takknemlig for at jeg har vokst opp på et sted med lite folk. Et sted uten tidstyver som bilkø og parkeringsproblemer. Jeg tror Bygde-Norge er bygget på en del aktiviteter, selv om utvalget er litt smalere enn andre steder i landet.
– Jeg deltok på alt jeg kunne delta på. Langrenn, skihopp, alpint, fotball og snowboard. Så sluttet jeg etter hvert på de tingene som jeg ikke likte – som langrenn, forteller Terje til Her og Nå.
Droppet videregående
Etter å ha fullført grunnskolen forlot han fjellbygda og vendte blikket mot USA – et land hvor snowboardsporten den gangen var langt mer etablert enn her hjemme i Norge. Et valg som i stor grad har formet ham som utøver og menneske.
– Å dra som 15-åring var veldig befriende for meg som ikke hadde lyst til å gå på videregående skole – samtidig tjente jeg penger på det. I møte med sporten og menneskene lærte jeg ekstremt mye. Det ble som en skole for meg. Erfaringen av det du lærer er helt fantastisk.
– Jeg ble kjent med forskjellige kulturer, ble interessert i ulik mat og annen musikk. Hadde jeg blitt værende i Åmot, hadde nok inspirasjonen vært litt smalere, tror 49-åringen, og fortsetter:
– Jeg som har vokst opp i en liten, skjermet bygd i Telemark, lærte fort hvor gæren verden er. Det gjorde enormt inntrykk på meg hvor forurenset det var overalt. Du ser mye fint i verden, men du ser all dritten også.
Les også: Dette er deltakerne i «Mesternes mester» 2024
Fikk kjeft
Han lærte seg også tidlig en ting eller to om kommunikasjon …
– Jeg hadde et par «fighter» med foreldrene mine på den tiden, før det ble vanlig med mail og mobiltelefon. Av det lærte jeg at hver gang jeg flyttet på meg, så ringte jeg hjem og la igjen et telefonnummer til dem.
– Det var bedre enn at jeg glemte å ringe hjem, og kom på det først etter tre uker. Da var de litt bekymret og kjeftet på meg, noe som var helt fortjent, forteller Terje med et lurt smil.
På kort tid havnet det unge stjerneskuddet i verdenstoppen, og gjennom karrieren har han satt rekorder, satt utfor stupbratte fjell og drevet med produktutvikling. Og det er det siste han i dag er mest stolt over.
– Jeg har vunnet noen titler og laget noen filmer, men jeg tror noe av det jeg er mest stolt over er de tekniske klærne, treningsbagene, bindinger, boots og brett jeg har vært med på å utvikle.
– Det er produkter som senere har blitt kopiert og tatt videre. Det føler jeg har gitt mer tilbake til sporten enn å vinne konkurranser, forteller Terje.
Les også: Amalie Iuel og Aksel Lund Svindal avslører navnevalget: Derfor ble det Storm
Englevakt
Den livslange lidenskapen for idretten har ikke vært uten risiko. Setter du utfor stupbratte fjellsider eller tar verdensrekord for høyeste hopp over halfpipe-kanten, ligger det presisjon og kontroll bak. Da kan du ikke tillate deg å tvile på egne prestasjoner.
– Når det kommer til skader, har jeg vært heldig. Det er alltid noe som kan skje, men jeg har aldri vært dumdristig. Du må kjøre smart. Så er det lurt å ha litt frykt i bakhodet. Uten den er det lett at det går galt, understreker Terje.
Som 19-åring tok han likevel et mindre smart valg som kunne fått fatale konsekvenser.
– Blir du tatt av snøras, kan du nesten umulig reddes – selv med moderne utstyr. En stor prosentdel blir så forslått av de enorme kreftene at de dør av traumene kroppen blir påført. Jeg har selv havnet under snøen og blitt dratt opp igjen. Men jeg kjenner folk som har opplevd det mye verre, forteller Terje, og utdyper:
– Jeg er glad det skjedde tidlig i karrieren, for det kunne gått skikkelig gærent. Vi hadde ikke søker på oss eller noen ting. Jeg var bare 19 år da jeg og en annen hoppet over et gjerde ved et resort vi bodde på. Det var pudder og vi skulle kjøre «back country» (utenfor løypene. red.anm.) Han som var bak meg ble ikke dratt med i raset, men jeg ble.
Det gikk bra den gangen, og i dag kan den topptrente 49-åringen se tilbake på en karriere som har strukket seg over mer enn 30 år. Og selv om du de siste ukene har kunnet følge ham som «Mesternes mester»-deltager på NRK, har Terje ennå ikke gitt seg som toppidrettsutøver. Det har han heller ingen umiddelbare planer om å gjøre.
– Jeg har blitt spurt om å være med på «Mesternes mester» i ti år, men jeg har sagt at jeg ikke har lagt opp. I dag kjører jeg ikke verdenscup lenger, men jeg kjører fortsatt internasjonale konkurranser. Jeg fikk være med likevel. Det var sikkert greit fordi jeg var gammel og sånn, flirer Terje.
Les også: (+) Min nyskilte venninne kom på besøk til oss hele tiden. At jeg ikke så hva som som skjedde!
Ekskjæresten Mia Hundvin
Til tross for et nomadisk liv som toppidrettsutøver, har Terje også rukket å bli pappa. Han har sønnen Kane (26), som bor i Oslo, fra et tidligere forhold – og med den tidligere håndballstjernen Mia Hundvin (46) har han sønnen Teo (19) og datteren Nemi (16).
I forbindelse med premierefesten til «Mesternes mester», var yngstesønnen på plass for å vise sin støtte til pappa.
– Dette blir første gangen jeg har sett pappa på TV som nå, noe som gjør meg litt nervøs. Men han er god på å hjelpe andre, være sosial og ha det gøy – så jeg kan ikke forstå annet enn at han klarer seg fint.
– Men han er nok litt vanskelig å lese. Når du først knekker koden, forstår du alt, forteller en forventningsfull Teo til Her og Nå før premieren.
Å vokse opp med en av verdens mest profilerte snowboardere som pappa, har hatt sine fordeler og ulemper.
– Som idrettsutøver har pappa utrettet mer enn de fleste. Det har også gjort at han har vært mye borte, noe som har vært litt kjedelig. Desto diggere var det da han kom hjem! Så har jeg vært heldig som har fått være med på mange ulike konkurranser og eventer opp gjennom oppveksten.
– I dag står jeg også på brett som pappa, men jeg er nok mer interessert i fotball. Det å være i fysisk aktivitet en viktig del av farsarven.
