Aina Sollie Steen fra «Sommerhytta»
– Jeg hadde ikke forventet at jeg skulle forelske meg i 40-årene
Da Aina Sollie Steen fra «Sommerhytta» fant kjærligheten på nytt, ble hun tatt fullstendig på sengen. – Forventet ikke at det skulle føles like intenst som da jeg var 19, forteller hun.
– Jeg har ingen stedsans og har nettopp lært meg veien hit selv, men å veilede andre ligger foreløpig utenfor mitt kompetansefelt, ler billedkunstner og interiørdesigneren Aina Sollie Steen (50) hjertelig over telefonen.
Vi har snirklet oss frem og tilbake gjennom frodige gater mot toppen av Oslo, før vi omsider finner frem til parkeringen som i teorien skulle være lett å finne frem til.
Samboeren Henning Tunsli
Her, på Øvre Ullern Terrasse, fant Aina og samboeren Henning Tunsli (56) leiligheten som besto kravspekket da de i fjor endelig tok syv års kjæresteskap over i samboerskap. Kanskje viktigst av alt: Leiligheten lå i umiddelbar nærhet til 13-trikken.
– Der jeg og mine tre barn har hatt vår base i Nordstrand-området, bodde Henning og hans barn på Nesøya på andre siden av byen. Fem av seks barn ville fortsatt bo hjemme, men fortsette på sine respektive skoler. Da ble utfordringen å finne et sted i Oslo med seks soverom et eller annet sted langs 13-trikken, forklarer Aina.
Logistikk, infrastruktur og trafikkforhold var altså stikkord i jakten på et hjem som rommet hele storfamilien. Og budsjett – som sprakk rimelig tidlig i prosessen. Med Nordstrand og Nesøya som utgangspunkt, måtte de finne en måte å møtes på midten – og ikke bare geografisk.
For der Aina hadde lært å sette pris på leilighetslivet, hadde Henning aldri sett for seg å forlate villaen og den friske havbrisen på Nesøya.
Les også: «Sommerhytta»-Helene og Henrik: – Jeg gikk på en liten smell
Kjærester i syv år
Imponerende dandert i det bratte terrenget, dukket denne perlen på 420 kvadratmeter (på en og samme flate), opp. Paret var kommet «hjem».
Terrassehuset som på 60-tallet ble omtalt som en boligsensasjon, ble et kompromiss som overgikk begges forventninger. I 2023 kunne de endelig starte oppussingen.
– Å skape noe sammen, det var prosjektet vårt. Vi ville skape en storfamilie basert på livet sånn som det er i dag. Så har vi kanskje gjort ting i litt annen rekkefølge enn andre.
– Vi ble kjærester for åtte år siden og etter fire år kjøpte vi en hytte sammen for å skape en felles arena. Først i fjor, etter syv år som kjærester, var tiden inne for å bli samboere, forklarer Aina.
Hun viser vei ned trappene som springer i sikksakk nedover skråningen – ikke ulikt en italiensk fjellandsby. Tiden er inne for å se det endelige resultatet. Myke former, varme farger og naturlig lys fra leilighetens rause vindusflater, åpenbarer seg innenfor dørterskelen.
Vi passerer kalkmalte vegger og en selvlaget buet inngang til det valnøttfargede kjøkkenet, før vi setter oss ned ved et smalt, avlangt spisebord – et av de få møblene paret har investert i sammen.
– Vi kom fra to hjem med masse ting og kunne valgt å starte med blanke ark. Det ville vi ikke. Vi har vært helt bevisste på å bruke alle møblene vi har, sette dem sammen, mine og dine – og skapt en litt artig og litt eklektisk miks.
– I en tid hvor det er så mye bruk og kast, er vi fornøyde med å være bevisste på gjenbruk, nikker Aina og tar smilende imot en kopp kaffe av Henning, som har brygget det svarte gullet i baristaavdelingen på det innbydende kjøkkenet.
Hun peker lattermildt mot den lille nespresso-maskinen som står plassert til høyre for Hennings avanserte kaffebrygger:
– Der ser du hvor jeg lager min kaffe. Det er forskjell på folk, ler hun.
Har seks barn
Hver sine interesser. Den unike, lille kaffekoppen med to små hanker i siden, derimot, det er en skatt Aina har lett frem på et bruktmarked i Fyn i Danmark. Å drømme seg bort på marked på jakt etter gjemte skatter, er en lidenskap hun omtaler med ømhet.
– Jeg trodde dette var en kaffekopp, men det viste seg å være en suppeterrin fra 30-tallet. Ikke alt skal være så strømlinjeformet som mange tror jeg liker. Jeg er mest opptatt av sjarm, personlighet og identitet i hjemmet. Form og farge bidrar også til det, å vise hvem som bor der.
Ainas eneggede tvillingjenter på 19 år og sønn på 14 år og Hennings tre jenter på 16, 22 og 24 år, har fått god tid til å venne seg til tanken på storfamilien samlet under samme tak. Kanskje derfor har det også gått såpass knirkefritt når de to familiene endelig ble sydd sammen til én i fjor vår.
– Det er tross alt ikke barna som ble forelsket, det var jo vi. Barna vil alltid komme først for oss. At vi har gjort det i denne rekkefølgen har vært viktig og riktig for både oss og barna. Nå er vi inn i vårt åttende år sammen, og vi liker å fordele godbitene utover. Nå er det samboerskapet som skal testes ut!
Å skille seg, det er det ingen som planlegger for. Den brutale overgangen fra tosomheten til et liv delt i to. Annenhver uke i symbiose med barna, så helt stille. Øredøvende stille. Det er en erfaring både Aina og Henning hadde med seg i bagasjen da de møttes.
– Før jeg traff Aina, var den mandagen etter jeg hadde hatt barna, en trist dag. Det føltes sårt og unaturlig å plutselig sitte alene i et stort hus. Det er en følelse mange med oss har kjent på. Savnet etter barna og ankringen i familien.
– Jeg tenkte: «Det kan jo ikke være sånn det skal være for resten av livet». Etter at vi møttes bestemte vi oss for å snu denne dagen til noe positivt, forteller Henning ærlig, hvor Aina følger opp:
– Vi innførte «prosecco»-mandag – rett og slett en kjærestefest hver gang barna dro. Det var fantastisk. Det er fortsatt en tradisjon vi har med oss. Hver andre mandag klokken fem, da er det oss to og bobler i glasset. Så byr gjerne Henning meg opp til dans utpå kvelden. Han er nemlig svært god til å danse sammenlignet med meg, sprudler Aina kjærlig.
Les også: Avsløringer om «Sommerhytta»: Disse premiene får deltakerne beholde
Forelsket på nytt
Når livet først endte opp med og deles i to, uttrykker både Aina og Henning en takknemlighet for at de begge fortsatt er gode venner med sine ekser.
– Da jeg møtte din eks tenkte jeg: «Hun er jo helt fantastisk, en skikkelig bra dame – så hvorfor skilte dere dere egentlig?». Av og til kan jeg si til Henning, at jeg og hun må drikke vin sammen snart. Da blir Henning litt blek, flirer Aina.
Aina og Henning er på ingen måte som to dråper vann, det var også mye av attraksjonen da de først møttes i Ainas atelier for åtte år siden. Et møte vi skal komme tilbake til.
Der reklamegründeren Henning gikk analytisk og strukturert til verks da han startet sin søken etter en ny livspartner, var Aina storfornøyd med å ha opplevd i hvert fall én stor kjærlighet. Møtet med kjærligheten i voksen alder, tok henne fullstendig på senga.
– Jeg hadde vært sammen med en mann i 21 år og vi hadde fått tre barn sammen. Jeg var egentlig fornøyd og trodde jeg var ferdig med menn. Der Henning beskriver seg som en «parperson», har jeg aldri tenkt at jeg må være en del av en tosomhet. Da jeg møtte Henning, var det et hjerte-, ikke hodemøte …
Stemmen knekker. Aina stopper opp og de glassklare øynene fylles med tårer.
– Nå ble jeg rørt. Det var så lenge siden vi pratet om dette. Jeg hadde ikke forventet at jeg skulle forelske meg i 40-årene, og at det skulle føles like intenst som da jeg var 19 år. Så var det det, og jeg ble så overrasket.
– Så er det samtidig heftigere fordi du mister ikke hodet helt, men er så til stede i prosessen. Da har du blitt den du skal være og møter mennesket med hele deg. Vi møttes med hjertet ikke med hodet.
I en alder av 42 år, kjente «Sommerhytta»-profilen på følelsen av å komme hjem.
– Jeg kunne være helt meg selv, og jeg ble tatt imot – og jeg er veldig rar. Jeg fikk lov til å være den kreative, vimsete meg med det enorme følelsesspekteret og med flotte hormoner som går i alle bauer og kanter. Det å møte en så jordet og stødig fyr som Henning, var fantastisk. Som greide å romme alt jeg er.
Møttes på Fornebu
Møkkete snekkerbukser, rufsete hår og maling som strakte seg langt utenfor lerretet. Det var synet som møtte Henning da han stakk innom Ainas atelier på Fornebu i forbindelse med en åpen dag ved kunstnerfellesskapet Aina var en del av.
Hun vekket straks nysgjerrigheten hans, og blikket hvilte lenger på maleren enn det gjorde på maleriene. Hun på sin side, registrerte at han var en høy, flott, kunstinteressert mann – men var ikke så opptatt av menn på det tidspunktet.
– Jeg hadde et håp om å lure henne med ut på en kaffe og ransaket hjernen for en måte det ville fremstå naturlig å spørre på. Jeg ble fascinert av hvordan Aina fremsto som den strake motsetningen av meg.
– Der jeg er analytisk og strukturert, fremsto dette som det ultimate kaoset. Det var et slikt menneske jeg ønsket å ha i livet mitt, en som var annerledes enn meg, husker Henning tilbake med et lite smil.
Han beskriver seg selv som en kreativ sjel, men at rommet for å være nettopp det har blitt borte etter hvert som reklamefirmaet han eier har vokst seg større. Det var et savn i livet. Nå gjensto det bare å vekke denne eksentriske kunstnerens interesse.
– Skal jeg si hva du spurte meg om? spør Aina ertende.
– «Jeg har et cheesy innsalg du ikke kan si nei til!»
Ainas klare, blå øyne betrakter ham lekent og legger en hånd over hans.
– Han lurte på om jeg ville bli med til Paris om noen helger. Der pleide han nemlig å reise hver høst. Gå på gallerier, titte rundt og undersøke ulike jazzkafeer. Det hadde vært hyggelig om vi kunne gjøre det sammen … Da tenkte jeg: «Herregud, jeg har aldri blitt med en fremmed mann på den måten – og så til Paris!»
– «Den må jeg tygge på», sa jeg. Nå må jeg hjem å ringe mamma. Men jaggu meg satt jeg vel ikke på det flyet tre uker senere. Jeg var nærmest sjokkskadet. Det er det mest vågale jeg har gjort i hele mitt liv. På flyet hjem, da var det gjort. Siden da var vi kjærester.
Les også: (+) Jeg forlot familien for en 15 år yngre elsker
Ekspert i «Sommerhytta»
Fra Paris-turen bar det av gårde til hennes første innspillingsrunde som interiør- og livsstilsekspert for «Sommerhytta», hvor de hadde satt produksjonen på vent noen timer for at Aina skulle rekke tilbake i tide.
– Alle var så engasjerte og involverte i dette eventyret, som det jo var. Der Lars (snekker i «Sommerhytta», red anm.) var beskyttende og stilte spørsmål, sa Finn Schjøll: «Det er bare å leve livet!». Nå holder vi på å spille inn vår niende sesong, og den gjengen har blitt som en andre familie for meg, smiler Aina takknemlig.
Det er med en familiær varme i stemmen Aina omtaler serien som har blitt en del av livet hennes de siste årene. På «Sommerhytta»-settet omgir hun seg med personligheter både foran og bak kamera, som har spilt en viktig rolle gjennom livets opp- og nedturer de siste årene.
– Det er lite hemmeligheter på bakrommet der, innrømmer hun.
Men det er ikke det eneste prosjektet som holder den lidenskapelig engasjerte kunstneren beskjeftiget i hverdagen. Foredrag, undervisning, TV-produksjon, design og ambassadøravtaler – faren for at hun blir gående arbeidsledig er ikke overhengende.
– Drivkraften min er at jeg er født kreativ. Hvis jeg ikke får skapt noe, blir jeg ulykkelig. Det er ikke pengene som drar, men det å kunne bidra til å særlig skape rom.
– Jeg er veldig oppmerksom på rom og hva det gjør med mennesker – rent psykologisk. Jeg kan kjenne på balansen i et rom og bruker en intuitiv tilnærming til møblering og farger for å skape et rom en kan trives i.
Engasjert kunstner
Slik har det alltid vært. Aina designet rom nærmest før hun kunne gå.
– Da jeg var liten, fikk dukkehuset mitt kjørt seg. Jeg var ikke så opptatt av Barbie og Ken, men jeg malte og ommøblerte de små rommene. Da andre sluttet å leke med dukkehus, flyttet jeg det ned i kjelleren hvor jeg fortsatte i hemmelighet. Det samme gjaldt da jeg og vennene mine bygget hytter i skogen. Da gikk jeg omfattende til verks for å skape trivsel.
Latteren triller.
Å forme et hjem som tar imot deg med åpne, trygge armer – har denne gangen vært et samarbeidsprosjekt mellom Aina og Henning.
For i Henning har Aina funnet en mann som også har klare meninger om det visuelle uttrykket. Her, høyt over Oslofjorden med panoramautsikt over byens yrende folkeliv, har de funnet den perfekte balansen.
– Vi er kanskje ulike, men vi er også grunnleggende like på avgjørende ting i livet. Vi er enige om at lykken kommer i små drypp, og at det ikke trenger å skje store ting for at livet skal være bra. En kopp kaffe på terrassen når solen står opp eller et glass prosecco på en mandag. Da kan man til tider føle en jevn ramse av lykkedrypp.
