Solveig kloppens spalte
Fikk klar beskjed fra Solveig Kloppens svigermor: – Det er det verste jeg har hørt!
Da en trebarnsfar fortalte om at man kan betale seg ut av dugnader, smalt det fra vanligvis så sindige Aud.
Svigermor er en som sjelden hisser seg opp. Hun er like sindig og rolig som de fleste vestlendinger jeg kjenner.
Men for noen uker siden så jeg henne frese. Hun var på besøk, det var flere som var innom denne lørdagen, og vi begynte å snakke om dugnad.
En trebarnsfar fortalte at han tidligere på dagen hadde betalt seg ut av en dugnad i borettslaget sitt.
Og uka før der igjen betalt en niese for å selge vafler på sønnens fotballcup. Svigermor, til vanlig ganske høflig og stille, klasket plutselig hele håndflata i bordet.
– Det er det verste jeg har hørt! sa hun.
– Hva da? sa han.
– Du kan ikke betale deg vekk fra noe av det viktigste vi kan gjøre som flokk.
– Men jeg betalte for meg, slik at noen andre kan gjøre jobben når jeg har viktigere ting å gjøre?
– Viktigere ting å gjøre? Dugnad handler ikke bare om den veggen som skal males eller vaflene som skal selges! Dugnad handler om å bidra til fellesskapet, om å vise barna våre verdien av å hjelpe andre, om å være en del av noe større. Det finnes ikke noe viktigere enn det, svarte svigermor.
Et av de vakreste ordene jeg vet om er dugnad.
Selve ordet har vi fra norrønt dugnaðr, som betyr «hjelp», «støtte» eller «dyd». Fra gammelt av uttaltes det uten D på slutten, å «dugna».
Det betyr å få et samfunn til å duge.
Svigermor Aud er en av dem som har vært med på å gjøre landet vårt dugendes. Annenhver lørdag i førti år smurte hun med seg to grovbrødskiver med brunost før hun gikk bort til butikken til Husflidslaget i Austevoll. Der solgte hun strikkeoppskrifter og ga bunadstips fra 9–14. Uten annen lønn enn takknemlige kunder og store smil. Annenhver lørdag i førti år! Det betyr noe sånt som 10 000 timer i frivillighetens tjeneste, det.
2022 er Frivillighetens år hvor vi skal feire frivilligheten og de frivillige. Og jammen er det grunn til å feire! Her i Norge deltar 55 % av befolkningen med frivillig innsats, noe som gjør Norge til det landet i verden med høyest deltagelse (Frivillighetsbarometeret 2021).
Vi er rett og slett verdensmestere i frivillig innsats!
Sannheten er at uten frivilligheten stopper Norge.
Hvert eneste år blir det i landet vårt utført 240 millioner timer med frivillig arbeid, noe som innebærer 142 000 årsverk, som igjen er verdt nesten 80 milliarder kroner, viser tall fra SSB.
Historisk sett har frivillige organisasjoner startet opp nesten alle tjenestetilbud til utsatte grupper som det offentlige senere har tatt ansvar for. Helsestasjonene? Frivilligheten. Asylmottakene? Frivilligheten.
Krisesentrene? Barnehagene? Frivilligheten.
Og frivillige organisasjoner er fortsatt pionerer: De gir blant annet tilbud om helsehjelp til papirløse flyktninger som ikke har krav på offentlig helsehjelp i Norge. Frivillige har startet tilbud om personlig støtte til gravide og fødende innvandrerkvinner, såkalt doula-ordning.
I samarbeid med Frivillighet Norge og Norsk Tipping har jeg fått lov til å lage podkastserien «Frivillig
med Solveig Kloppen», og her snakker jeg med utallige frivillige landet over. En av dem er 73 år gamle Turid Abelsen fra Sortland. Hun vant Frivillighetsprisen 2020 og har jobbet som frivillig i over femti år.
For som hun sier:
– Æ e oppflaska med frivillighet. Alle som gikk forbi døra te ho mamma fikk kaffe og mat. «Har du kaffe på kjel og ei skiva», spurte folk.
Da Turid selv fikk barn var hun med på å starte ski- og fotballklubben Ajaks.
Ungene ble store, men Turid har aldri gitt seg med frivilligheten. I femti år var hun var både trener, tåretørker, kaffekoker og vaffelselger i klubben. På frivillighets-CV-en står også aktivitetsvenn for personer med demens, styreleder i Caravanklubben, sekretær i Marsjklubben, sjåfør for TV-aksjonen, påskeegg-general og leder for boccia-seniorene i Sortland.
Da jeg spurte hva som driver henne videre, svarte Turid enkelt og greit:
– Det gjer mæ så mykje tebake.
For det er klart svigermor Aud hadde et poeng da hun freste mot gjesten vår. Dugnadens merverdi:
Forskning viser at mennesker som jobber frivillig, rett og slett er lykkeligere enn andre. Frivillig arbeid gir tilhørighet til idrettslaget, til naboskapet og til lokalmiljøet – og gir deg en bekreftelse på at du er til nytte for det samfunnet du er en del av.
I sin nyttårstale sa Kongen at i 2022 kan vi alle bidra til å gi frivilligheten et skikkelig løft, og han oppfordret hver og én av oss til å finne noe som passer for akkurat seg, og sa at vi alle har noe å bidra med.
Det er kanskje lett å tenke: Nei, men hva kan jeg bidra med, da? Finnes det noe som passer for meg?
Og det kan jeg love deg at det gjør! Jeg har vært inne på frivillig.no og i skrivende stund er dette bare noe av det du kan gjøre for å bidra:
• Henge opp jazzplakater og legge ut programhefter for Stavanger Jazzforum.
• Dele ut helt nye og gratis klær til barn og ungdom under Barnevern og fattigdomsgrensen i Bergen.
• Oversette brosjyre fra norsk til nordsamisk for Voksne med medfødt hjertefeil.
• Være bingovertinne på Sola frivillighetssentral.
• Bli vennefamilie for en ung flyktning i Trondheim.
• Kjøre ut varmmat til eldre hjemmeboende i Grorud i Oslo.
• Ta trilleturen innom Østre Toten sykehjem slik at beboerne der kan kjenne på varmen fra en liten baby.
• Være natteravn og passe på ungdommen i Oslo.
• Bake kaker til ulike aktiviteter på Frivillighetssentralen i Gol.
• Være lyttevenn på Orre skule.
• Øvelseskjøre med en dame på Hinna som har tatt en del kjøretimer, men trenger mer øvelseskjøring.
• Bli med på syverksted på Gulset Nærmiljøsenter.
• Få flere til å si ja til organdonasjon gjennom å dele ut informasjonsmateriell.
• Klippe frukttrær i Sandnes.
Det er GARANTERT noe som passer for deg!
Mine samtaler med frivillige det siste året har gjort meg sikker på én ting: Det å være frivillig og legge ned en innsats for at noen andre skal få det bedre, det gjør også at DU får det bedre.
For frivilligheten handler om å gjøre akkurat det: En forskjell, både for andre og for deg selv.
Han middagsgjesten ble forresten igjen til oppvasken.
Godt frivillighetsår!
