Ærlig møte med Solfrid Rørlien Saue
Brutalt ærlig om fattigdommen og glemselens slør: – Jeg er ikke flau over å ta imot hjelp
Den tidligere tv-vertinnen fra NRK, legger ikke skjul på at det noen ganger kan være en belastning å bli gammel.
Hun kom som en vakker fønvind fra Vestlandet inn i alle norske hjem på 80-tallet. Først som såkalt hallodame i NRK, deretter som programleder for flere fjernsynsprogrammer på diverse kanaler.
Hun var fotomodell, kokebokforfatter og en som hyppig frekventerte jetsettlivet i hovedstaden.
– Men det livet var ikke noe godt for meg, sier Solfrid Rørlien Saue (64) i dag.
Hun har vært uføretrygdet i mange år på grunn av sykdom både fysisk og psykisk, og hun lever et helt annet liv nå enn hva hun gjorde i glansdagene i Oslo.
Solfrid har aldri lagt skjul på at kjendislivet bidro til å forsterke hennes psykiske utfordringer. Tross alle glitrende smil, har livet vært vanskelig for solstrålen fra Voss, og har på mange måter ligget som et tungt teppe over henne.
– Jeg har hatt mye vondt, men jeg har også opplevd store gleder på grunn av de jobbene jeg har hatt. Det har vært viktig for meg å være i jobb og å klare det andre klarer. Nå ønsker jeg helst bare å leve i fred og ro med de jeg har i livet mitt, og å slippe flere konflikter og motgang.
Hallodame i NRK
Født: 30. juni 1958
Alder: 64 år
Yrke: TV-vertinne i NRK fra 1983 til 1988 og senere programleder i TVNorge og TV3.
Bøker: I tillegg har hun også skrevet flere kokebøker, sammen med blant andre kokkelegenden Gino Valente.
Ektefelle: Saue var tidligere gift med NRK-kollega Harald Mæle og Perry Sivertsen.
Barn: Sammen har de sønnen Harald jr. (35).
Rørlien har ikke så mange mennesker i livet sitt lenger. Det er Perry Sivertsen, mannen hun giftet seg med for noen år siden, men nå er separert fra.
Han er fremdeles hennes beste venn. Hun har noen venner hun ser altfor sjelden, og så har hun sønnen Harald og barnebarnet.
– Det er fantastisk å oppleve å bli bestemor. Men jeg ser dem dessverre ikke så ofte. De bor i Oslo, og selv om jeg aldri så gjerne skulle hatt en leilighet i nærheten av Harald og hans familie, vil jeg aldri få råd til det. Jeg klarer ikke å få det til å gå rundt her på Voss en gang, sier Solfrid.
Hun smiler automatisk og profesjonelt med en gang fotografen tar bilder, men blir ettertenksom når kameraet er lagt bort. Da kommer alvoret og vemodet til syne, og samtalen dreier inn på ensomheten, pengemangelen og sykdom.
Det henger en sorg og et alvor over denne kvinnen når hun nå nok en gang åpner dørene inn til leiligheten og livet sitt, noe hun har gjort så uendelig mange ganger før.
– Jeg liker å ha det vakkert rundt meg, sier hun og kommer litt sliten ut fra soverommet.
Sliten fordi hun har vært våken hele natten. Besøket kom litt brått på, og hun ville at alt skulle være perfekt. Hun vil at vi skal kjenne igjen noe av det vakre hun representerte i sine glansdager. Den gangen hun var programleder for serien Rik og berømt og ble forbundet med noe vakkert.
– Det kan være en belastning å bli gammel etter på mange måter å ha levd av utseendet. Jeg er fremdeles opptatt av det vakre, men nå er de store gledene i livet mitt blomster og vakre ting. Jeg har ikke så mye penger, men jeg dropper heller middag en uke for å kunne kjøpe blomster.
Les også: (+) Karen-Marie har bodd alene i 50 år: – Iblant kan det føles litt tungt
Hjemme hos Solfrid Rørlien
Du kan fremdeles ane den friske, unge skjønnheten som sjarmerte de fleste av oss i en periode. Solfrid har gått ned 40 kilo etter en kreftsykdom og trives med sitt nye jeg.
Rørlien prøver å være litt alvorlig. Hun har hentet frem det hun har av energi og overskudd for å vise frem det beste. Verandaen er overdådig pyntet med friske blomster. Det er nærmest umulig å ta seg frem fra den ene sittegruppen til den andre. Det meste er farget i rosa – Solfrids nye yndlingsfarge.
En bløtkake bugner av blomster, krem, bananfyll og aprikos – noe av det beste hun vet. Alkoholfri sider står i champagnekjøleren. Inne er stuen inndelt i soner med flotte møbler, vakre gjenstander og blomster.
På alle veggene henger bilder Solfrid selv har malt. På små bord står bilder fra barndom og ungdomstid, og mange av sønnen Harald jr. og Solfrids barnebarn. Kjøkkenet er nymalt. Solfrid har ikke råd til nytt kjøkken, i stedet fikk hun maling og ny benkeplate av sønnen og malte alle kjøkkenskapene på egen hånd.
– Jeg er så stolt av det, for jeg har aldri malt på den måten før. Ble det ikke fint? sier hun og tenner lysene på spisebordet.
Solfrid har gjort leiligheten til et vakkert hjem, men ikke et hjem for minimalister.
Les også: – Vi var en familie på åtte som levde på en årslønn på 270 000 kroner
Føler hun ble mobbet ut av NRK
– Jeg savner ikke livet jeg levde i Oslo, men jeg savner leiligheten i Bygdøy allé med tre store stuer. Og jeg savner vennene jeg hadde den gangen, som jeg dessverre ikke har kontakt med lenger.
Rørlien blir trist når hun tenker på vennene hun hadde så mye moro med, og som i dag stort sett bare er minner. Hun minnes jobben hun ikke fikk fortsette i, og plages med følelsen av å ha blitt mobbet ut av NRK. Men hun vil ikke være bitter lenger. Det har vært for mye av det. Nå vil hun glede seg over det lille hun har og skyve bort de vonde følelsene og minnene.
– Jeg hadde en fantastisk fin barndom. Vokste opp i dette huset jeg bor i nå, gikk på søndagsskole og i speideren. Det er gode minner. Jeg har fremdeles beholdt barnetroen og har daglige samtaler med Vårherre.
– Det er mye god terapi i en lang samtale med Gud, sier Solfrid, som ble adoptert som liten.
I voksen alder fant hun igjen sin biologiske mor som døde kort tid etter at de møttes.
Les også: Sten Ture ble adoptert gjennom en annonse i avisen: «Billett mrk. barn gis bort»
Lav uføretrygd og ingen formue
Men alle disse historiene har blitt fortalt før. Solfrid ønsker at leserne heller skal få møte henne som hun er i dag.
Fremdeles den glamorøse Solfrid, men også en av de du ville ha plassert på listen over fattige nordmenn.
Lav uføretrygd, ingen formue og ingen oppdrag som kan gi penger i kassen. Glemselens slør er ubarmhjertig, og Solfrid innrømmer at hun i perioder må få hjelp økonomisk for å få hverdagen til å fungere.
– Jeg er ikke flau over å ta imot hjelp. Jeg har jo ikke selv penger til en ferietur eller noe ekstra.
Fra gammelt av er hun vant til at ukeblader sto i kø for å betale henne for gode historier. Gradvis måtte hun sjokkere mer og mer for å oppnå den interessen fra mediene som hun i en lang periode hadde kun i egenskap av å være seg selv.
Historiene ble spisset, personen Solfrid ble bitrere og mørkere. Piller, mobbing, sammenbrudd, skilsmisse. Det ble en ond sirkel som hun nå vil ut av.
– Jeg vil ikke være den Solfrid lenger. Jeg vil ha fred og ro den tiden jeg har igjen. Men det er jo hyggelig med besøk da, smiler hun og skjærer opp et kakestykke så stort at det ikke får plass på tallerkenen min.
Kaken er god. Solfrid var kjent for å lage god mat og ga ut kokebøker og hadde matprogram på fjernsyn. Men nå har hun pådratt seg diabetes type 2 og holder seg unna kakefatet. Det får holde at gjestene spiser.
Eksmannen Perry Sivertsen
I sofaen ved siden av henne sitter Perry. Mannen hun møtte i en butikk for 15 år siden og som har blitt hennes beste venn. Det var kjærlighet ved første blikk, og de to innledet et stormende forhold.
I en måned var de omtrent ikke utenfor huset. Det var bare de to. De giftet seg og skilte seg noen år senere. Men vennskapet har de beholdt.
I dag er Solfrid Rørlien Saue 64 år. Hennes liv har vært en berg og dalbane på godt og vondt.
– Om jeg har en oppfordring til andre, så må det være: Strekk ut en hånd hvis du kan. Det er mange som trenger litt hjelp av og til, og det er mange som har styrke og evne til å hjelpe.
