Vibeke (52) hadde hodepine 28 dager i måneden i syv år. Da alt så som mørkest ut, skjedde det som forandret alt

Vibeke Bjerkholt Killi (52) fra
Fredrikstad er en aktiv dame. Hun er gift, har fem barn i alderen 14–21 år, hund og to bengalkatter. Hun jobber 70 prosent som jordmor på natten.

Vibeke har hatt migrene fra hun var fire år og fikk brystkreft da hun var 42.

Kreften stjal bare ett år av livet hennes, migrenene har stjålet mange.

I perioden 2013–2020 hadde Vibeke hodepine 28 dager i måneden, migrene 19 av dem.

Hun klarte ikke å fungere hverken som mamma, kone, arbeidstager eller venninne. Det meste av tiden ble tilbrakt i sengen, og Vibeke vurderte å avslutte livet.

– Migrene og annen hodepine regnes ikke som livstruende. Men det å oppleve en så invalidiserende sykdom over lang tid gjør det vanskelig å finne meningen med livet. Følelsen av å være ingenting er grusom, sier Vibeke.

Endelig migrenemedisiner

Som barn var det ofte noe Vibeke gledet seg spesielt til som trigget anfallene. Som ungdom var det eggløsning og menstruasjon. Globoid hadde liten effekt.

– På slutten av 80-tallet kom migrenemedisiner (triptaner), noe jeg hadde stor nytte av. I tillegg prøvde jeg andre lindrende behandlinger og hadde trofaste terapeuter som fulgte meg gjennom de tøffe periodene. Dette fungerte bra til jeg fikk kreft for ti år siden, forteller Vibeke.

– Heldigvis har jeg en snill og flink mann, og ikke minst en sprek og omsorgsfull mamma som i perioder har driftet barna.

Les også: Eli Marie var jenta som skilte seg ut i skolegården. Diagnosene kom altfor sent

Vendepunktet

Vibeke hadde brystkreft med spredning til lymfekjertlene og gjennomgikk både operasjon, cellegift, stråling og hormonbehandling.

Dette tok knekken på kreften, men bivirkningen var at migrenen ble verre.

– Livet var nesten ikke til å holde ut. Jeg var kjempedårlig og måtte forholde meg til Nav og stadig nye leger som ikke kunne hjelpe. I 2018 trodde jeg at uføretrygd var eneste mulighet. Det kjentes som om hodet var fem nummer for trangt.

Da foreningen Hodepine Norge hadde informasjonsmøte i Fredrikstad, gråt Vibeke av glede. Endelig var det noen som forsto.

Senere forklarte hun hele sin historie i en gratis chattetjeneste på hodepinenorge.no. Det ble vendepunktet.

Individuell behandling

– Jeg ble henvist til en nevrolog på Rikshospitalet, som fortalte om CGPR-hemmere. Medisinen er dessverre svært kostbar, men da foreldrene mine og mannen min ga meg medisinen i 50-årsgave, fikk jeg rett og slett livet i gave. Migrenedagene mine ble halvert, sier Vibeke med et strålende smil.

Hun forteller at hun fra desember 2019 har fått medisinen på blå resept. Hun forsøkte Aimovig først, men byttet til Ajovy på grunn av bivirkninger. Hun fikk også innvilget større og hyppigere doser av Botox enn det som vanligvis settes.

– Med kombinasjonen av Ajovy og Botox har jeg kanskje én migrenedag i måneden. Endelig kan jeg planlegge og være til stede i mitt eget liv. Jeg kan leve, før bare eksisterte jeg.

Les også (+) Når Vibeke våkner, tenker hun at hun har fått et kall om å gjøre slutt på alt. Hun setter seg i bilen. Heldigvis rekker politiet frem i tide

Pasientene deltar i avgjørelsen

– Det er viktig at pasienten får god informasjon og selv er aktivt med på avgjørelsene når videre forebyggende behandling skal prøves, sier Kristine Gjendemsjø, nevrolog ved Sandvika Nevrosenter.

Hun forklarer at nyere kunnskap om hva som skjer i hjernen under migreneanfall, har ført til utviklingen av CGRP-hemmer-medisiner. Disse settes av pasienten i sprøyteform én gang i måneden.

Det finnes tre ulike CGPR-hemmere som er godkjent til bruk i Norge, og pasienter med kronisk migrene kan få medikamentene på blå resept. Det hender pasienter bytter medisin, her veies effekt og bivirkninger opp mot hverandre. Alt er ikke målbart, og det må også utvises skjønn.

– Vi regner det som god effekt hvis pasienten får redusert sine moderate til sterke migreneanfall med 30 prosent eller mer, og vi vurderer da reduksjon både i smerteintensitet, hyppighet av anfall og anfallsvarighet, sier Gjendemsjø.

Ansiktet kan være årsaker til migrene

Nevrolog og hjerneforsker Monica Drottning-Rønne ved MED Oslo, forteller at ansiktet ofte blir oversett som migrenetrigger.

– Arr, rynker, tunge øyelokk, mysing, herpes-sår, hovenhet, smerter i kjeveledd og andre smerter i ansiktet kan ofte behandles med godt resultat, sier hun.

Hun forteller at migrene har høyeste grad av sykdomsbyrde hos personer under 50 år og at hodepine er den nest største årsaken til uførhet i Norge.

– Et migreneanfall er et dunkende smertehelvete som krever stopp i livets aktivitet. I tre døgn kan du være satt ut hvis vi leger ikke har klart å få gitt beskjed om at migreneanfallet skal behandles med medisin, sier Drottning-Rønne.

– Botox en nå en anerkjent og effektiv behandling som gjør at muskelaktiviteten og dermed migrenen reduseres. Skjønnhets- (estetisk) behandling av underhuden reparerer bindevevet, og massasje kan minske hevelse ved at lymfen dreneres.

Les også: Henriette svinger beina ut av sengen. Idet de når gulvet, kjenner hun at noe er fryktelig galt

Ulike former for hodepine

– På migreneklinikken har pasientene våre opptil fire forskjellige hodepiner som skal behandles forskjellig, sier Drottning-Rønne.

– Bare migreneanfallet skal behandles med migrenemedisin.

Hun foteller at triggere kan være de klassiske S-ene.

– Søvn, sukker, sult, stress. Og alle de nye S-ene: Skjelett, skjerm, struktur, skole, skulk, sofa, selvbilde, skam, suksess. Pluss den store triggeren på M for menstruasjon, som gjør at flere kvinner plages av migrene.

Drottning-Rønne forklarer at kontroll på hodepine er en ryddejobb, hvor pasienten og behandlerne jobber sammen, og hvor samfunnet må tilrettelegge langt bedre enn i dag.

– Halvparten av migrenepasientene har ikke fått diagnose, og er derfor mye sykere enn de trenger være. Ved å satse på god hjernehelse kan langt flere leve et godt og aktivt liv med sin migrene, avslutter hun.

Ellen Beate fikk sjokk da hun leste at noen strødde salt på bestefarens grav. Så oppdaget hun den rystende grunnen

– Derfor står kong Harald og kronprins Haakon bak Märtha og Durek når de to nå er forlovet og skal gifte seg