Siv Jensen
Fikk tidenes overraskelse: – Det kom som lyn fra klar himmel
Siv Jensen stortrives med livet utenfor politikken. I dette intervjuet åpner hun opp om sorg og savn, millionarven, den nye jobben, kjærligheten og politikerbråket.
Stemmen til Siv Jensen (54) er rolig. Tonefallet sobert. Men like under det tynne, nesten gjennomsiktige laget av nøkternhet, ligger det både smerte og sorg.
– I tillegg til at jeg savnet Nicolai intenst, brukte jeg mye energi på søsteren min Nina. For å støtte opp om henne og hennes sønn Eik.
Hun tar en liten pause, før hun gjentar: – Jo, det ble en slags terapi for meg.
En sensommerdag i 2019, et drøyt år etter at han var blitt far, døde Nicolai Roan. Han etterlot seg – blant andre – en samboer og en sønn.
Samt Siv Jensen, som forsøkte å gjøre alt hun kunne for å støtte sin søster i sorgen. Og å ta seg av sin nevø. Det var trist, naturligvis, og utfordrende. Men det hadde likevel, midt i det hele, en positiv konsekvens. Tante Siv ble nærmest en mamma nummer 2.
– Eik og jeg er veldig, veldig nære. Ja, han er det nærmeste jeg noen gang kommer et eget barn. Nå er han blitt såpass gammel at han begynner å skjønne ting. Han har begynt å stille spørsmål, som hvorfor han ikke har pappa. Det er sårt, men …
Hun retter seg opp.
– Å være sammen med barn er svært meningsfullt. Du blir tvunget til å gjøre noe helt annet enn vanlig.
– Og når barn stiller spørsmål nytter det ikke å svare som en politiker?
Jensen smiler.
– Nei, det nytter ikke.
Rekkehus på Ekeberg
Strøket er pent og rolig, men formiddagsstille inne i rekkehuset på Ekeberg er det ikke denne dagen. Siv Jensen er rolig og lavmælt, men hennes samboer – en svært blid og svært godbit- og oppmerksomhetshungrig finsk lapphund – er ikke det.
Jensen er i ferd med å utdype hvorfor hun ikke savner politikken. At politikeren Siv Jensen er historie. Og at et eventuelt comeback ikke kommer på tale.
– Helt utelukket. Helt, helt uaktuelt. Nei, jeg er ferdig med …
Siv Jensen bråstopper midt i setningen.
– NEI, NÅ SLUTTER DU!
Stemmen som nettopp var lav og myk, er nå høy og hard – riktignok et godt stykke unna «Morn’a Jens!»-nivå, men likevel gjør den inntrykk.
Hun spretter opp fra stolen og går i retning kjøkkenet – der Karma, som hunden heter, står og klynker.
– SLUTT! GÅ – OG – LEGG – DEG!
Den firbente er åpenbart godt dressert, for ordren følges, og stemmen til Jensen er igjen rolig og blid.
– Sånn, ja. Flink jente. Eh, hvor var jeg …
– Vi snakket om hvorvidt denne politiske exiten ikke bare er et hvileskjær, før du igjen gjør comeback som folkevalgt …
Hun setter seg ned igjen og rister ettertrykkelig på hodet.
– Jeg brukte lang tid på å bestemme meg for hva jeg ville gjøre. Og jeg lagde en lang liste over ting jeg IKKE ville gjøre. Jeg ville ikke ha personalansvar. Ville helst unngå å være ansatt noe sted. Jeg ville være min egen lykkes smed, så jeg startet mitt eget enkeltpersonforetak, sier hun.
Les også: Erna Solberg om da barna forlot redet: – Alle lydene i huset var plutselig borte
Nullvisjon mot drukning
Å gjøre som mange av hennes kolleger har gjort, å begynne å jobbe som rådgiver i et selskap som for eksempel First House, altså å bli profesjonell lobbyist, fristet heller ikke. Men hvis hun kunne bruke sin erfaring til noe annet …
– Jeg mistet en venn av meg i drukning for et par år siden. Og han var den siste personen jeg trodde skulle drukne. En ansvarlig, voksen mann. Jeg var aldri i tvil om at jeg skulle ta denne jobben, men den hendelsen var nok likevel med på å forsterke valget mitt.
Jobben hun snakker om er daglig leder i Flyte, hvis hovedmål er å forebygge drukningsulykker og å være en paraplyorganisasjon for alle som jobber med dette. Det kan neppe skade å få drukningsforebygging høyere opp på den politiske agendaen. Og her så Jensen en mulighet til å bruke sin nesten 30 år lange erfaring og sitt nettverk.
– Vi så tidlig at Trygg Trafikk kunne være en fin modell å sammenligne seg med. Etter at det ble vedtatt en nullvisjon i veitrafikken for over tyve år siden, har ulykkesstatistikken gått kraftig ned. Myndighetene har lagt inn penger og ressurser for å få dette til. Det samme burde vært gjort med drukning, mente vi.
– Og allerede i sommer, ett år etter at du begynte, skjedde det store ting?
Jensen smiler fornøyd. Nikker sakte.
– Ja. Da daværende fiskeri- og havbruksminister Bjørnar Skjæran lanserte at regjeringen hadde vedtatt en nullvisjon, sto jubelen i taket hos oss.
– Tallenes tale er klar, hvorfor er menn overrepresentert i drukningsstatistikken?
– Ja, nitti prosent er godt voksne menn. Og den største årsaken til drukning er fall fra land. Den nest største er i forbindelse med bruk av fritidsbåt, og den tredje er i forbindelse med svømming og bading. En annen ting som er interessant, og sikkert overraskende for mange, er at over halvparten av drukningsulykkene ikke skjer om sommeren. De er jevnt fordelt utover hele året.
Daglig leder i Flyte
Fra kjøkkenet høres et forsiktig bjeff, men et blikk fra Jensen er nok til at det igjen blir stille.
– Det handler om å spre kunnskap. Å få folk til å ta kloke valg. Det er lov å bruke huet. Hvorfor menn er overrepresentert skyldes nok flere ting, men mens damer planlegger bedre, bruker flytevest og tar forbehold, er det mer sånn «skal bare …» med menn. Og da går det ofte gærent.
– Man bør kanskje begynne allerede med svømmeundervisningen for barn?
Jensen nikker, en tanke oppgitt.
– Det er skrekkelig at vi, som bor i landet med verdens nest lengste kystlinje, er dårligst i Norden til å svømme 200 meter. Det er et stort lerret å bleke.
– Du blir ikke arbeidsledig med det første?
– Nei.
Historien om jentungen som begynte sin karriere i foreldrenes skobutikk er fortalt før. Hun som ganske tidlig skjønte at pluss, minus, gange og dele lå lett for henne. Hun som fikk en ganske brutal start på karrieren etter å ha blitt uteksaminert som økonom.
– Det var helt andre tider. I dag blir folk ofte hentet ut til gode jobber før de er ferdige med studiene, den gang skjedde ikke det. Og man snakker om dyrtid og høye renter nå, men det er småtterier sammenlignet med begynnelsen av 90-tallet, da arbeidsledigheten var skyhøy og rentene var tosifrede.
Jensen fikk jobb som selger på provisjon, som virkelig ikke er noen spøk: Ingen salg, ingen lønn. Det var tøft, men det varte ikke så veldig lenge. Mindre enn to år etter fikk hun jobb som gruppeleder i FrP, og resten er, som det heter, historie.
Les også: (+) Plutselig innså Hadia Tajik hva moren mente da hun vokste opp. Nå sier hun det samme til sin datter
Vil endre pensjonsalderen
Familien har alltid vært viktig for Jensen. Hun forteller at selv om foreldrene skilte lag, ble det pleiet kontakt mellom både ekser, nåværende partnere og halvsøsken. Så lenge det varte. For da hun var bare tyve år gammel, mistet hun sin far.
– Selv om det er over tredve år siden, preger det meg ennå. Jeg savner ham fortsatt. Det er mange milepæler jeg har stått ved, der jeg har tenkt at han hadde vært stolt av meg.
– Din mor lever i beste velgående, nærmer seg 84, men er stadig i full jobb. Er det en type fremtid du kunne tenke deg?
– Jeg vet ikke hvor lenge jeg kommer til å jobbe, men hvis du lurer på om jeg går rundt og drømmer om å bli pensjonist, så er svaret nei. Jeg tror det er veldig viktig at den dagen en velger å pensjonere seg, så må man ha noe meningsfylt å fylle hverdagen med. Jeg har sett mange som har vært veldig aktive helt til den dagen de blir pensjonister, for så å falle veldig fort sammen.
Hun trekker pusten. Tenker seg om.
– Da dagens pensjonsalder ble satt, det var vel på slutten av 60-tallet, levde vi andre liv og døde tidligere. I dag kan man leve tredve år som pensjonist og være frisk hele tiden. Det er lenge hvis man bare går rundt og kverner.
– Du mener det bør gjøres noe med pensjonsalderen?
– Ja. Spreke folk i slutten av 60-åra er jo de mest kompetente folkene vi har. Og så skal man ikke kunne bruke dem til noe? Og når vi samtidig mangler arbeidskraft? Nei, dagens pensjonsalder er bare tull, sier hun.
Det er også et økonomisk spørsmål, både for samfunnet og arbeidstageren – inntekten til de aller fleste går drastisk ned når man ikke lenger jobber. Men akkurat det trenger ikke Siv Jensen bekymre seg så mye for.
Fikk millionarv
«Siv Jensen arver 25 millioner fra bankdirektør». «Siv Jensen selger millionarv-eiendom». I mai i fjor skrev avisene at en 97 år gammel barnløs bankdirektør hadde testamentert sin bolig i Holmenkollen, samt en hytte på Veierland, til Jensen.
– Det kom virkelig som lyn fra klar himmel. Jeg hadde ikke en tanke, nei, ikke den villeste idé om at jeg noen gang skulle få oppleve noe sånt. Så jeg trodde veldig lenge at det bare var tull. At det var en eller annen form for skjult kamera eller noe sånt.
– Når skjønte du at det faktisk var alvor?
– Ikke før jeg satt med testamentet i hånden. Først da trodde jeg på det. For dette er jo sånt som man vanligvis leser om i Donald.
– Er det noe problematisk med det, at du fikk denne arven fordi du var en kjent politiker som den sjenerøse avdøde åpenbart hadde stor sans for?
– Nei. Dette skjedde jo etter at jeg hadde gått av, og da vedrører det egentlig ingen andre. Og det handlet jo om meg, han var åpenbart imponert og fornøyd med den innsatsen jeg hadde gjort. Jeg føler meg svært heldig. Og svært, svært takknemlig.
Les også: Fabian Stang: – Når mor var på sitt mest dramatiske, forsøkte hun ofte å yppe til krangel
Regelverket er enkelt å forstå
Å ha sitt på det tørre kan i dag nesten synes å være mer unntak enn regel. Det har vært en begivenhetsrik høst og sommer, med avsløringer og avganger, bortforklaringer og bokføringsrot. Som tidligere finansminister, hvor fristende må det ikke ha vært å synge ut?
– Du aner ikke hvor mye jeg sier nei til. Intervjuforespørsler, tilbud om å komme i studio og kommentere valg og andre ting. Men jeg vil ikke sitte der på min høye hest og være dommer over dagens politikere.
– Er det fordi du selv har fått kjenne på hvordan det er å få såkalte gode råd av for eksempel forgjengere?
Jensen smiler, vel vitende om hva det siktes til. I biografien «Siv – med egne ord» er hun ikke nådig mot Carl I. Hagen, som ikke nølte med å legge seg opp i hvordan hans etterfølger styrte FrP-skuta etter at han gikk av som leder.
– Det er flere politikere, uansett parti, som går rundt med en idé om at de er mye smartere enn de som holder på nå. At de er uerstattelige. Men sannheten er at kirkegårdene er fulle av uerstattelige folk.
– Men når det skjer store ting, som det har gjort i det siste, er det ikke veldig fristende å si hva du mener?
– Det hender jo, selvfølgelig.
– Hva ville du gjort hvis du var i Erna Solbergs sko i dag?
– Det vil jeg helst ikke svare på. Men det jeg kan si …
Hun stopper opp. Tenker seg godt om.
– Det jeg kan si om alle disse avsløringene, enten det gjelder pendlerboliger, habilitet eller aksjeeierskap, er at regelverket ikke er vanskelig å forstå. Det er tvert imot veldig enkelt.
– For deg som økonom og fagperson, eller for hvem som helst?
– For hvem som helst. Pendlerboliger: Bor du fast nærmere enn fire mil fra Stortinget, har du ikke krav på pendlerbolig. Enkelt og greit. Når det gjelder habilitet, er heller ikke det vanskelig å fatte. Det er ikke forbudt å ha venner, men hvis man er i den minste tvil ved ansettelser og utnevnelser, er det lurt å melde seg inhabil.
– Hvordan er det med aksjehandel?
– Det er også enkelt. Jeg eide ikke én eneste aksje da jeg var politiker. Jeg kunne ha gjort det, kunne investert i fond, men … nei. For du får tilgang til så utrolig mye informasjon, og da kan man rett og slett ikke drive med sånt.
– Det høres veldig enkelt ut …
– Ja, og det er det, avbryter Jensen. – Når saker som disse har oppstått nå, så er det fordi man har valgt ikke å følge råd og regler. Jeg synes det er ganske klønete, for reglene er virkelig ikke vanskelige.
Les også: Kulturminister Lubna Jaffery åpner opp: – Det koster mye å fortelle
På date med livvakter
I likhet med nesten halvparten av husholdningene i Oslo, deler ikke Jensen adresse med andre tobente. Og akkurat nå, som på stikkord, er åpenbart Karma lei av å være stille. Men Jensen er ikke fullt så streng nå.
– Å ha hund er fantastisk. Det er så enormt mye selskap. Tenk deg å ha noen som alltid er glad for å se deg. Som aldri er sur og som alltid vil ha kos og oppmerksomhet. Og så kommer man seg ut på tur, i all slags vær. Hund burde vært på blå resept, sier hun med ettertrykk.
– Du har snakket om erfaringer med utstrakt dating før, men hvordan er stoda på den fronten i dag?
– Utstrakt datingvirksomhet er nok å ta litt hardt i. Det var ikke veldig romantisk å gå på date med livvakter på slep. Det ble for mye styr, mas og oppmerksomhet. Da jeg var politiker, orket jeg det rett og slett ikke.
– Og nå?
– Nå klarer jeg å forholde meg til andre mennesker på en … hva skal jeg si? På en normal måte. Jeg har ikke noe på gang akkurat nå, men jeg har hatt mitt. Og det har vært fint, sier hun.
– Så du tror fremdeles på kjærligheten, men leter ikke intenst etter den akkurat nå?
– Nei. Jeg tror ikke det er så lurt. Jeg tror kjærligheten ramler forbi når den gjør det.
Hun trekker på skuldrene.
– Ja, kanskje når du minst venter det.
