Gro Harlem Brundtland
Gro Harlem Brundtland fikk uventet hjelp da svenskekongens stol sto tom
Gro Harlem Brundtland fikk uventet hjelp av kong Carl Gustaf dagen før Norge ble tildelt OL på Lillehammer.
Gro Harlem Brundtland, som fyller 85 år 20. april, var statsminister før, under og etter OL på Lillehammer i 1994.
Nå er det 30 år siden lekene som en hel verden beundret. Gro ser tilbake med glede på et OL i strålende vintervær – med et folkehav som skapte en eventyrlig stemning.
– Det var virkelig fantastisk, må jeg si. Vellykket på alle måter, forteller Gro til Her og Nå.
Men det var langt ifra sikkert at Norge skulle få vinter-OL. Konkurransen mellom søkerlandene var knivskarp, og i den avgjørende runden sto slaget mellom Norge (Lillehammer) og Sverige (Östersund/Åre).
Kongen var forsinket
Avgjørelsen skulle tas 15. september 1988 under Den internasjonale olympiske komités (IOC) kongress i Seoul, som arrangerte sommer-OL dette året.
Dagen før, 14. september, hadde den mektige IOC-presidenten Juan Antonio Samaranch invitert til et frokostmøte med Gro og kong Carl Gustaf av Sverige. Gro møtte presis til frokosten. Det gjorde ikke svenskekongen.
– Hans stol sto helt tom, ja. Jeg valgte å fokusere på samtalen med Samaranch, forteller Gro.
Vår statsminister satt 20 minutter alene med den mektige IOC-presidenten før svenskekongen dukket opp.
– Hvilken betydning mener du det hadde for at Norge fikk tildelt lekene?
– Det var nok summen av norsk innsats, og at jeg valgte å dra ned dit, som avgjorde avstemningen.
– Ble du i stuss over at kongen ikke dukket opp til avtalt tid?
– La meg si det slik: Jeg registrerte at det i Sverige vakte en viss forbauselse over at det gikk noe tid før kongen kom, svarer Gro diplomatisk.
Statsminister Gro Harlem Brundtland
I rollen som statsminister for Arbeiderpartiet gjennom til sammen ti år, fordelt på 80- og 90-tallet, var Gro tett på hele prosessen rundt OL på Lillehammer. Hun er overbevist om at OL-effekten var stor for næringslivet vårt.
– Jeg tror jeg skal være forsiktig med å uttale meg bastant om effekten i kroner og øre, men OL på Lillehammer fikk fantastisk omtale internasjonalt. Det at en så stor avis som New York Times omtalte lekene i kun rosende ordelag over en hel side, vil jeg tro var god reklame for hele vårt næringsliv.
Gro legger like stor vekt på hvilken betydning OL hadde for samholdet i nasjonen Norge.
– OL ble et viktig samlende prosjekt for Norge, som gjorde oss stolte over både arrangementet og de norske prestasjonene. Om vi var til stede på øvelsene eller satt klistret foran skjermen, så bandt det oss sammen med stolthet.
– OL påvirket mye av samfunnet på den tiden, eksempelvis motebildet. Det økte rekrutteringen til idretten blant barn og unge og frivilligheten, sier Gro.
Dugnads-beskjed til nordmenn
I løpet av sine år som statsminister fikk Gro betegnelsen «landsmoderen».
Hun er fremdeles opptatt av folks ve og vel, og mener dugnadsånden er viktig å ta vare på.
– Jeg er ikke sikker på om dugnadsånden blant oss er nedadgående. Vi må huske at all frivillighet stoppet brått opp under to år med covid og nedstengning. Jeg har håp om at den sakte, men sikkert kommer tilbake, sier Gro og fortsetter:
– Jeg tror på betydningen av å få lov til å delta i frivillighet og fellesskap som den norske idrettsbevegelsen representerer. Vi opplever færre fellesskapsarenaer i dagens samfunn enn før. Jeg tror idretten er en viktig samlingsarena for oss alle, som utøver, forelder, søster eller bestemor, mener Gro.
IOC-president Samaranch avsluttet OL på Lillehammer med de berømte ordene: «The best Olympic Winter Games ever».
To år tidligere, 1. januar 1992, lanserte Gro i sin nyttårstale som statsminister følgende slagord: «Det er typisk norsk å være god». Den var myntet både på idrett, kultur og næringsliv. På Lillehammer tok Norge 26 medaljer og ble beste nasjon.
– Slett ikke dårlig, sier Gro på sitt karakteristiske vis før hun forteller om sitt beste minne fra jubeldagene:
– Det er åpningsseremonien i bitende kulde!
Kulden er ikke til hinder for at Gro den dag i dag spenner på seg skiene og tar en runde i langrennsløypene.
– Jeg går fremdeles på ski. Det gjør jeg aller helst når jeg er på hytta, sier Gro og sikter til hytta ved Mylla på Hadeland. Her har Gro og ektemannen Arne Olav Brundtland (87) hatt fritidseiendom i flere tiår.
