«Petter Uteligger»: – Denne julaftenen vil jeg huske for alltid

– Det var uproblematisk å reise fra familien! Svaret ser kanskje ikke så bra ut på trykk, men for meg personlig var det ikke noe stort offer, sier dokumentarskaper, TV-profil og filantrop Petter Nyquist (45) til Her og Nå.

I forbindelse med innspillingen av TV 2-serien «Petter – der ingen vil bo» forlot Petter sin egen familie.

Han flyttet fra kona Mari og barna Marius (7) og Ingrid (11) for å bo 40 dager i en kommunal leilighet på Torshov. Til og med julaften feiret han med de nye vennene på Torshov, før han returnerte til familien sin 1. juledag.

– Mari og barna har visst om det i nesten ett år. Vi har snakket mye om hva som skal skje. Når man er forberedt, går det bra.

– Selvfølgelig synes familien det var trist at jeg ikke var der julaften, men de hadde det fint. Det kommer flere julaftener. Misforstå meg rett, men denne julaftenen vil jeg huske for alltid.

Les også: Slik blir TV 2-høsten 2023

Kona Mari Jagmann

Vi møter Petter et steinkast unna hjemmet hans i Bærum. Petter ser avslappet og fornøyd ut. Ikledd hettegenser og caps sitter han henslengt og drikker Coca cola på restaurantens sofabenk.

– Jeg er veldig heldig. Mari er raus som lar meg gjøre det, men hun vet også hvor mye det betyr for meg. Jeg prøver å være til stede når jeg er hjemme. Blomster er jeg også flink til å gi.

– Vi har vært sammen i 15 år, kjenner hverandre godt og har det veldig bra. Hun er en fin person å sparre med. Jeg er ikke så flink til å sette grenser, men når Mari sier at jeg må slappe av og hvile, da tar jeg det på alvor, sier Petter og ler.

Det vibrerer i bordet vårt.

Igjen og igjen.

– Det har tatt litt av, sier han, mens mobilen får bordet til å vibrere igjen.

Gode tilbakemeldinger

Annonsørinnhold

Sportskuppene du gjør nå

– Det ringer og det raser inn med meldinger. Det er veldig hyggelig. Det er stort sett bare fine tilbakemeldinger. Det er jo dette jeg har ønsket for serien, men det er mengden … Jeg klarer ikke svare på alt. Og jeg synes det er vanskelig å avvise folk, sier han oppriktig.

Åpner opp om tøffe tak i familien: – Det gikk hardt inn på alle

Ideen til dokumentarserien om mennesker i belastede kommunale boliger fikk Petter etter gjentatte besøk hos sin gode venn Christer Modin.

Petter og Christer ble kjent da Petter bodde på gata i forbindelse med den prisbelønte serien, «Petter uteligger», på TV 2. Christer bodde selv i en belastet kommunal bolig. Han døde i 2018, bare 49 år gammel.

– Her har de plassert alle, inkludert meg, pleide Christer å si, forteller dokumentarskaperen.

Mens ideen modnet i Petters hode hørte han snakk om et sted på Torshov «der ingen vil bo».

Les også: «Går det bra?» prøvde hun å si. Elisabeths ansikt sprakk opp i et smil før også hun viste tommel opp. Det var siste gang Cathrine så lillesøsteren i live

De svakeste i samfunnet

I november 2022 flyttet Petter inn i en kommunal toromsleilighet i Torshov bydel i Oslo, og tok fatt på sin nye hverdag. Han ønsket å vise hvordan mennesker som er avhengig av kommunal bolig og offentlig støtte til livsopphold lever.

Hvem er menneskene vi uten ettertanke omtaler som de svakeste i samfunnet? Hva gjør det med mennesker å bo i et slikt område? Hva gjør de for å skape en meningsfull hverdag for seg selv?

– Tittelen «Der ingen vil bo» er ikke noe hyggelig, men det er basert på det ryktet jeg hadde hørt om stedet. Det er ikke helt sant. Noen hater stedet og vil ikke for alt i verden tilbake dit, mens andre stortrives.

– Men er det egentlig menneskene som er problemet? Eller er det levekårene, samfunnet eller systemet? spør Petter retorisk.

Hverdagen på Torshov

Han fikk en varm velkomst på Torshov, og kom raskt i kontakt med folk. Noen visste hvem Petter var fra før, andre ikke. Men den vanligvis travle filantropen hadde tid til å bli kjent.

Tid var kanskje det han hadde mest av nå som livet hans var der. Petter byttet til og med telefonnummer for å kunne leve uforstyrret fra sin normale hverdag og vibrerende telefoner.

– Å se de forholdene de bor under og livene de forskjellige lever, har vært det mest utfordrende for meg. Å se hverdagen … Det å være vitne til hvor vanskelig livet kan være og hvor lite dagene kan være fylt med.

– Og ikke minst, all ensomheten som er over alt. Det har vært det tyngste, sier 45-åringen alvorlig.

Petter mener det finnes muligheter og enkle grep som kan gjøres for å stabilisere området de bor i på Torshov. Det er lite som skal til for at de som bor der får en økt grad av livskvalitet. Dette er noe den norske stat har råd til og som han mener vil gi en økonomisk gevinst i det lange løp.

– Alle disse og de som er i tilsvarende situasjoner, kunne fint fått en del flere kroner på kontoen. Det er mennesker med helsemessige, økonomiske og sosiale utfordringer. De har nok å slite med i livet generelt sett, og så kommer økonomien på toppen.

– De går rundt med kniven på strupen hele tiden og har store begrensninger når det gjelder å ta del i noe av det andre gjør, sier Petter engasjert.

Mange beboere i belastede kommunale boliger mangler helt elementære ting i livet. Som stabilitet, forutsigbarhet og trygghet. Et eller flere av disse elementene er sterkt redusert i livene til de Petter ble kjent med.

Les også: Det tok 34 år før Lars delte den vonde hemmeligheten fra barndommen med noen

Skyteepisoder og knivstikking

– De mangler økonomisk stabilitet. Etter skyteepisoder og knivstikking i nabolaget kjenner mange på en utrygghet. De får leiekontrakter for tre år av gangen på de kommunale leilighetene. Dette gjør at de også mangler forutsigbarhet når det kommer til bosituasjonen, forteller Petter.

Han understreker at han ikke kan si at han vet hvordan de som bor der har det. Men gjennom de 40 dagene han bodde der, fikk han kjenne litt på hvordan det er å være uten arbeid og å leve på et begrenset budsjett.

– Da Irene fra serien foreslo å møtes på kafé for å diskutere om hun skulle delta i prosjektet. Da tenkte jeg «å nei!, nå må jeg kjøpe kanelbolle og kaffe. Da ryker nesten halve dagsbudsjettet mitt». Men det er sånt som setter ting i perspektiv, utdyper han.

Med en marginal økonomi skal det ikke mye til for at budsjettet sprekker og man får problemer. Beboerne må jakte på gode tilbud og enkelte reiser byen rundt for å kjøpe mat til redusert pris.

– Jeg kjøpte alltid det billigste brødet, det kostet 9 kroner. Men når du kommer til butikken og det bare er igjen et brød og det koster 45 kroner. Da må du ta det. Da er det nok til at du får problemer. Man kan ikke unne seg noe, det er klart det preger deg, sier Petter mens han tar en bit av pizzaen sin.

Shopping

Klar på 1-2-3: Gi bort en opplevelse i julegave

– Bare denne her. Den koster sikkert 50 kroner her, sier han og holder opp colaflasken.

– Slike utskeielser kan man ikke unne seg. Får du uforutsette utgifter, kan det velte hele lasset. Jeg skal ikke klage, det var bare midlertidig for meg, men det er mange mennesker som lever slik hver eneste dag.

– Hva tenker du om at det er mennesker som lever sånn som dette i verdens rikeste land?

– Det er forkastelig. Det bør jo ikke være sånn. Vi må ta vare på alle menneskene som bor i dette landet. Det er alltid de det går utover. Det er alltid de såkalte «svake» i samfunnet som får kjenne på det hver eneste gang det blir trangere tider, mener Petter.

Det er tøffe tider for de aller fleste om dagen. Men de fleste av oss kan kutte utgifter for å spare penger.

Ressurssterke overlevere

– Får jeg trangere økonomi, kan jeg selge bilen. Men for menneskene i serien er det allerede skåret inn til beinet. Som han i serien som er livredd strømregningen. Han sitter ute og fryser for at det skal kjennes varmt ut inne i leiligheten når han kommer tilbake!

– Da jeg besøkte han, var det bare 12 grader innendørs. Han har kun varme på i stua, på soverommet var det like kaldt som ute. Det er helt forferdelig. Sånn kan vi ikke ha det!

Petter fant ikke ressurssvake samfunnstapere på Torshov. Han ble kjent med sterke mennesker som kjemper hver eneste dag – sammensatte mennesker med utfordringer, men også med masse å gi.

– Det er overlevere. På mange måter er de mye sterkere enn alle oss andre. Mange er beleste og kunnskapsrike. Flere fyller tiden sin med å hjelpe andre. De er utrolig flinke til å ta vare på hverandre. Det er masse fint, beskriver han.

45-åringen er imponert over samholdet, og hvordan beboerne klarer å glede seg over de små ting.

– De handler mat og henter medisiner for hverandre. Det er mange som har dyr som betyr alt for dem. Det sier også en del om ensomheten, mener han.

Annonsørinnhold

De fineste festkjolene i butikk nå

Les også: (+) Mamma har ikke forståelse for at det er annerledes å være mor i dag enn det var på 1980-tallet

Nye relasjoner

Det har snart gått ett år siden Petter returnerte til sitt vanlige liv, men han vender stadig tilbake til Torshov.

– Jeg håper at noen av de møtene jeg har hatt mens jeg har vært der har bidratt til at det har vært litt annerledes i en periode. Og gitt noen gleder. Jeg har bygd masse relasjoner til mange mennesker som jeg er blitt glad i.

TV-profilens høyeste ønske er at serien kan føre til noe positivt for disse menneskene og alle dem som lever i tilsvarende situasjoner.

– Forhåpentligvis kan serien være med å skape debatt, og sette ting på dagsordenen. Jeg håper at det skal lede til noe godt. Om det bare leder til at det lokale lavterskeltilbud Treffstedet er åpent flere dager i uken, så er det i hvert fall noe.

– Å bidra til endring er noe jeg håper med alt jeg lager. Ikke minst ønsker jeg at folk får et innblikk og en annen forståelse ved å se menneskene bak disse såkalte problemene.

– Hvordan var det for deg å gå tilbake til ditt vanlige liv etter serien?

– Det var selvfølgelig veldig hyggelig å se familien. Det var hyggelig å komme hjem og høre hvordan de hadde hatt det på julaften, men det har vært mye å fordøye i etterkant. Det er klart du går og tenker og grubler.

– Jeg prøver å holde kontakt og se om det er noe jeg kan bidra med. Jeg skulle egentlig inn for å levere en strømledning og en kabel til en TV i dag. To ganger tidligere denne uken har jeg hentet medisiner. Det er kanskje ikke stort, men det er noe jeg kan bidra med, avslutter Petter.

«Petter – der ingen vil bo»

I dokumentarserien «Petter – der ingen vil bo» tar dokumentarskaper Petter Nyquist med seg kameraet og flytter inn i et av Oslos mest beryktede områder. Der skal han bo i 40 dager for å kjenne på kroppen hvordan det er å leve med begrensede midler i verdens rikeste land.

Han flytter inn i en av de 600 kommunale leilighetene som ligger samlet på et lite område på Torshov i Oslo. I nabolaget bor enslige, uføre, personer med rus- og psykiatriutfordringer og barnefamilier side om side. Felles for dem alle er at de av økonomiske, helsemessige eller sosiale årsaker ikke klarer å skaffe seg et egnet sted å bo.En halv million mennesker i Norge har utfordringer med å dekke grunnleggende behov som mat, klær og bolig.

Med økte mat- og strømpriser og renteoppgang blir de som strever økonomisk stadig flere. Matsentraler og andre frivillige organisasjoner opplever at de ikke kan gi et tilbud som står i forhold til etterspørselen.I Norge er det 110 531 kommunale boliger (2022). I Oslo er det 13 567 kommunale boliger (2022).

Kilde: TV 2, SSB

Da Ellen fikk lov til å gi datteren Sofie en klem for første gang på 15 år, kom tårene

Anna ble satt bort som slave da hun var seks år gammel. Som voksen fikk hun 14 barn. Kun syv av dem overlevde