«Fra bølle til bestevenn»
– Pappa innså ikke hvor ille det var
Benjamin Bredal var livredd da familien fikk hund. Fire år senere er Dexter noe av det viktigste i livet. – Jeg elsker ham, sier 20-åringen.
– Det er jo irriterende når man er så positiv som pappa. Nå skal det flytte inn to katter her – jeg skjønner ikke hvordan det skal gå, sier Benjamin Bredal (20) og rister oppgitt på hodet.
– Det kommer til å gå fint, Benny, sier pappa Bjørn-Aage Bredal (57).
– De kommer til å bli gode venner, fortsetter han.
– Jeg ser for meg at de blir spist levende … Jeg er glad jeg er i militæret når de kommer, sier sønnen, som er hjemme på én ukes permisjon fra militæret.
«Fra bølle til bestevenn»
Det var Bjørn-Aages kjæreste, katteeieren, som sendte ham lenken til påmeldingen til «Fra bølle til bestevenn» på NRK.
Både far og sønn ble overrasket da de ble tatt ut, men hundetrener, Maren Teien Rørvik (34), ble også overrasket – utfordringen de meldte seg på for å få hjelp med, viste seg nemlig å ikke være Dexters største problem. De ønsket hjelp til passering på tur.
– Det ble flaut å gå på tur. Han kastet seg etter andre hunder, sykler og biler, forteller Bjørn-Aage.
Maren skjønte raskt at Dexter ikke bare var en fare for andre hunder, men potensielt også for mennesker. Og det var ikke bare på tur dette var et problem – det ble spesielt ille når de fikk besøk. Han gikk rett i angrepsmodus.
– Pappa innså ikke hvor ille det var. Han trodde ikke det var et stort problem, men i serien skjønte han hvor alvorlig det faktisk var, forteller Benjamin.
Til og med den erfarne hundetreneren Maren ble redd for Dexter, og det store spørsmålet de satt igjen med etter samtalene med henne, var om Dexter skulle få leve. Hvis han var en fare for mennesker, ville svaret være nei.
– Du blir redd når Dexter bjeffer. Han er grov i målet. Du vil se det når han bjeffer mot dere etterpå – han ser farlig ut, men egentlig sier han bare: «Hei, jeg er redd deg, gå bort», sier Bjørn-Aage.
Les også: «Fra bølle til bestevenn»-Trude: – Jeg er ikke redd for å dø lenger
Sluttet i jobben
Benjamin var fast bestemt på å få orden på Dexter, så han spurte faren om han kunne slutte i jobben sin for å dedikere seg 100 prosent til Dexters trening.
– Benjamin synes ikke det var så kult å sitte i kassa på Kiwi, og det var jo ikke så lenge til han skulle i militæret, så jeg sa ja til at han kunne slutte. Det gikk over all forventning, jeg ble skikkelig imponert over Benjamin. Han trente Dexter hver dag, fra morgen til kveld, forteller Bjørn-Aage.
Sønnen gjorde alt for at Dexter skulle bli trygg.
– Jeg gikk lange turer og satt på benker for å venne ham til at andre passerte. Hver eneste dag sto jeg flere timer utenfor inngangen til matbutikken, slik at han skulle venne seg til at mennesker og hunder gikk forbi. Jeg tror mange tenkte at jeg var en raring som sto og hang utenfor butikken hver dag, sier Benjamin og ler.
– Det høres ut som mye jobb for en hund. Hvordan orker du?
– Jeg elsker ham. Da jeg fikk ham, var jeg livredd hunder, men vi har på en måte vokst opp sammen. Jeg har nok blitt for glad i ham, sier Benjamin og ler.
Bjørn-Aage nikker istemmende:
– Det er barnet vårt. Det er egentlig veldig sammenlignbart med barn. Du kan være fly forbannet på dem, men du vil jo ha dem likevel. Sånn er det med Dexter også. Dexter er verdt alt.
Les også: (+) Naboens hund bjeffer til alle døgnets tider!
Imponert over sønnen
Det var aldri et reelt alternativ for hverken far eller sønn å avlive Dexter, og Bjørn-Aage ble mektig imponert over sønnens pågangsmot, selv etter gjentatte skuffelser.
– Det var ofte to skritt frem og ett tilbake. Jeg har fått stor respekt for Benjamin. Når han forteller meg hva man skal gjøre med Dexter, så gjør jeg det. Det første jeg gjorde da han kom hjem fra militæret nå, var å unnskylde at jeg ikke har gjort alt han har bedt meg om, sier Bjørn-Aage og ser skyldig ut.
– Jeg synes «Fra bølle til bestevenn» og Dexter har bundet Benjamin og meg tettere sammen. Dette er noe vi har jobbet mot sammen, fortsetter Bjørn-Aage.
Bjørn-Aage blir berørt når han forteller om sønnens dedikasjon.
– Da Benjamin var helt knust i «Fra bølle til bestevenn», etter vi hadde snakket med Maren om å avlive Dexter, var han ute og trente igjen fem minutter senere. Jeg var mer «dette ordner seg», mens Benjamin var «dette skal vi fikse». Jeg får rett og slett klump i halsen når jeg snakker om det, innrømmer faren åpenhjertig.
Dexter er bedre, men ikke kurert. Å holde på den gode utviklingen, krever jevnlig trening. I det nye huset Bjørn-Aage har kjøpt sammen med kjæresten, bor Dexter delvis i annekset slik at de kan ha gjester på besøk.
– Å gå tur med han er kjempefint nå. Fremgangen er enorm. Man glemmer litt hvor ille det har vært. Det vanskelige er besøk hjemme, der føler jeg fortsatt at vi ikke har full kontroll.
Les også: Dette sier hundetreneren om å sende hunden på kennel
– Dexter var så flink!
Etter intervjuet foreslår Bjørn-Aage at Dexter blir med på noen bilder inne i huset, selv om vi én time tidligere ble enige om at det var mest fornuftig å ta bildene av Dexter ute.
– Jeg tror ikke det kommer til å gå så bra, sier Benjamin.
– Jo da, Benny, det kommer til å gå fint, sier faren optimistisk.
Fotografen støtter far, for fotografen vil ha bildet sitt. Men når far og sønn går for å hente Dexter, ber han likevel journalisten holde den stødige fotolampen, bare i tilfelle det ikke går bra.
Når de kommer tilbake med Dexter, ser han på oss. Han bjeffer ikke, slik vi ble forespeilet. Han er lydig, rolig og legger seg ned, og vi får et fint bilde av trekløveret. Midt i seansen går Dexter mot journalisten, lukter litt på hånden og vil ha kos. Resten av bildene tar vi ute – Dexter er en stjerne på hvert eneste et.
På ettermiddagen tikker det inn en SMS fra Bjørn-Aage: «Takk for en superfin dag, det var gøy, og Dexter var så flink. Ble stolt, jeg!»
