intervju FRA 2021:
Ole Paus og sønnens unike forhold: – Jeg er veldig stolt av Marcus
Ole og Marcus Paus er far og sønn, men også nære venner og kolleger. – Vi gjenkjenner oss selv i hverandre, sa de to i dette intervjuet med Hjemmet fra 2021.
Oppdatering, 12. desember 2023: Tirsdag 12.12.2023 kom den triste nyheten om at Ole Paus har gått bort, 76 år gammel.
Den folkekjære artisten sovnet stille inn på Drammen sykehus kl. 01.16 natt til tirsdag med noen av de nærmeste rundt seg, skriver NRK.
Musikeren Paus stod blant annet bak udødelige låter som «Mitt lille land» og «Den tøffeste gutten i himmelen».
I oktober ble det kjent at Paus hadde blitt rammet av et hjerneslag tidligere i høst.
Paus' sønn, Marcus Paus, har delt en hyllest til sin avdøde far på sin Facebook-konto:
«Takk for hvert bidige øyeblikk med deg, elskede pappa. Døden kom som en engel og befrier, og du åndet ut med ditt smil og jubel om dine lepper til linjen 'alt vi vet er at alt blir savn når det er over' fra sangen 'Veierland'»
Ukebladet Hjemmet intervjuet far og sønn Paus for to år siden.
– Jeg har en grenseløs kjærlighet til barna mine. Selv om jeg ikke alltid har vært til stede, vet de at jeg er der for dem. De er mine nærmeste, sa Ole Paus i det nære og hjertevarme intervjuet.
Les også: De beste Ole Paus-låtene
Les hele intervjuet med de to fra 2021 under:
Asker, 2021: En dresskledd ung mann med vest og hatt kommer ruslende ned mot Hvalstrand Bad i Asker.
– Hyggelig å møte dere, hilser han høflig med lav stemme. Smilet og blikket er mildt.
Komponisten Marcus Nicolay Paus (41) blir beskrevet som vår tids Edvard Grieg. Han er en av Nordens mest spilte samtidskomponister. Likevel er han kanskje nokså ukjent for folk flest?
Som barn var musikk for ham «noe de voksne holdt på med». Foreldrene Anne-Karine Strøm og Ole Paus var kjente skikkelser innenfor norsk
musikk- og kulturliv.
Selv bare lekte han med instrumentene i barndomshjemmet på Røa.
– Jeg var lenge uten et språk i den verdenen, som han sier.
– Først i 11-12-årsalderen ble hendene mine store nok til å gjøre noe vettugt med dem.
Valget falt på klaver og gitar.
– Ubevisst ble jeg nok preget av mine foreldre, både musikalsk og litterært.
Marcus har blant annet satt toner til dikt av alt fra Oscar Wilde til sin fars, Ole Paus. Allerede før han fylte 30 ble han beskrevet som en lyrisk modernist. Han er også en av få aktive norske operakomponister. Flere av dem har han skrevet sammen med faren.
– Å lage musikk med min far er en gave, sier Marcus – og ser på klokken.
– Burde han ikke ha vært her nå?
Avtalen med Hjemmet var et far- og sønn-intervju.
Les også: Hallodamenes sterke minner: – Jeg kjenner at jeg fryser på ryggen når vi snakker om det
Oppdaget at han var i slekt med kona
Vi beslutter å gi Ole litt mer tid. Praten med den reflekterte og lune komponisten er for god til å bli avbrutt. Vi søker ly i restauranten til funkisperlen ved Holmenfjorden, Sult.
Utenfor panoramavinduene blinker solen mot den stille vannflaten. Bak brilleglassene tar Marcus inn idyllen. Brystkassen hever seg idet han drar pusten inn av ren nytelse. Det gode smilet er på plass så å si konstant.
– Hvalstrand Bad er en del av hagen min, slår han fornøyd fast.
– Sammen med min kone Tirill (Mohn) bor jeg rett oppi bakken bak restauranten.
Med den ene hånden viser han retningen.
– Tirill arvet et hus med sjel fra sin grandonkel Myrth. Da vi for noen år tilbake ble et par, fikk vi oss en overraskelse. Far kunne fortelle at ‘i det huset har jeg vært og spist fiskesuppe’.
Marcus ler godt.
– Det viste seg at Myrth var svoger av min fars tante. Tirill og jeg er i slekt.
Les også: Bettan om forelskelsen: – Jeg tenkte: Er det virkelig mulig?
Foreldrene ble skilt
Da Marcus var ti år ble foreldrene skilt. De to kjente foreldrene opplevde stort påtrykk fra mediene. Guttungen tenkte han kunne gjøre sitt og kastet sten etter fotografen fra sladrebladet som støtt og stadig sto utenfor huset på Røa.
Far og sønn Paus
- Ole Christian Paus er norsk visesanger, musiker, forfatter og samfunnsdebattant. Han har utfoldet seg i mange genrer og var en av de mest ettertraktede skikkelsene under 1970-tallets visebølge i Norge. Ole Paus vokste opp i Oslo, Elverum og Trondheim som sønn av generalen med samme navn.
- Marcus Nicolay Paus er en norsk klassisk samtidskomponist. Han er en av de mest spilte nålevende nordiske komponister, og arbeidet hans er blitt godt mottatt internasjonalt.
- Avisa Oslo skriver at Marcus Paus i løpet av kort tid har fått disse tre nominasjonene: Den nordiske filmmusikkprisen HARPA for musikken til den norske filmen «Torden», Årets gjennombrudd i Movie Music UK Awards 2020 og Årets opphaver i Musikkforleggerprisen.
- Paus junior skrev seg inn i Guinness rekordbok som verdens raskeste gitarist allerede da han var 16 år gammel.
- Som 18-åring kom han inn som tidenes yngste på Norges musikkhøgskole. Han har studert komposisjon av filmmusikk ved Manhattan School of Music i New York.
– Som voksen har jeg blitt venn med den fotografen, forteller han og smiler.
– Å tilgi er å rydde opp i et narrativ. Noe en også gjør for sin egen del.
Kanskje sikter han også til bruddet mellom foreldrene, som førte til mindre kontakt med faren?
Ole hadde fra før sønnen Sole med skuespiller Henny Moan. Etter at han ble skilt fra Marcus' mor giftet han seg med journalisten Randi Heide og adopterte hennes to døtre. For fem år siden ble han skilt fra legen Benedicte Paus.
– Min fars siste ekteskap ga Sole og meg to fine søstre, som nå har blitt 18 og 19 år. Jeg har nær kontakt med dem alle tre, forteller Marcus.
– I likhet med hva jeg opplever med min far, gjenkjenner vi noe av oss selv i hverandre.
Han ser igjen på klokken.
– Nå må jeg nesten ringe ham. Det skulle ikke forundre meg om han har glemt avtalen.
Les også: Solveig Kloppen totalrenoverte huset før innspilling
Sårt å miste kontakten med far
«Pappa? Ja, jeg har det bra, takk. Hva med deg? Godt, men vi har jo denne avtalen med Hjemmet i dag …».
– Beklager, sier Marcus på farens vegne, – han har mye på programmet. Han kjører fra Oslo nå.
Ole Paus skriver visstnok på en selvbiografi, har nettopp kjøpt et hus på Sætre på Hurumlandet og forbereder et nytt sommershow med kompisen Jon Niklas Rønning.
Marcus ler igjen, lyst og lett. Det hviler en ro over ham der han sitter med hatten på. Til tross for en imponerende høy produksjon ser han ut til å være venn med tiden.
– Etter at mine foreldre ble skilt ble det mindre kontakt mellom min far og meg, henter han opp tråden.
– Det opplevde jeg naturlig nok som sårt, men ingenting er så nærværende som et fravær. Jeg savnet ham, men ville ikke ha vært det sårbare barnet i meg foruten. Er det ikke slik med oss mennesker at vi bærer i oss mange aldre? spør han retorisk.
– Jeg tror de fleste skaper for å bygge bro over noe. Omgivelsene har ikke alltid plass til det du er.
Positiv av vesen er han takknemlig for der han er i dag.
– I min familie er vi så heldige å ha musikken. Den er et universalspråk, både med tanke på å oppheve nasjonale grenser og å forene forholdet mellom far og sønn.
Grenseløs kjærlighet
Der og da haster en skikkelse i kordfløyelsjakke inn i lokalet. Den folkekjære visesangeren trenger ingen introduksjon. I fjor feiret han 50 år som artist.
– Unnskyld, unnskyld, sier generalsønnen Ole Paus med sin karakteristiske rå, litt uhøvlede og hjertelige stemme.
Far og sønn deler en klem og gir hverandre et klapp på ryggen. De slår seg ned ved siden av hverandre. Restaurantsjefen foreslår eple- og rabarbradrikke, og begge blir svært begeistret. Veloppdragent takkes det også for maten som blir tilbudt.
Ole henter intuitivt opp igjen praten der sønnen avsluttet.
– Jeg har en grenseløs kjærlighet til barna mine. Selv om jeg ikke alltid har vært til stede, vet de at jeg er der for dem. De er mine nærmeste.
Han legger hånden over sønnens.
– Jeg elsker Marcus som min sønn, men han er samtidig en nær, nær venn. Han er også en jeg kan skape sammen med. Det er veldig fint for oss. Vi deler et morsmål. Flere burde skrive operaer på tvers av generasjoner, sier Paus senior skøyeraktig.
Mens sønnens stemme er behagelig lav, krever Oles at en spisser ørene.
Les også: Dette er Farmen kjendis-deltakerne 2022
Finne veien til hverandre
– Hvor mye har du delt, Marcus? spør han og løfter blikket ertende mot sønnen.
Årene som artist, forfatter og samfunnskritiker har gitt ham en sunn skepsis. Han
legger ut om et par rettssaker han vant mot et visst blad.
– Det gjelder å finne en balansegang. Jeg er jo glad i folk og vil gjerne gi, understreker han.
Han er mer lukket enn sønnen om det personlige.
– Hva jeg tenker og føler kan du finne i tekstene mine, mener han.
Som i sangene henter han opp samfunnsaktuelle temaer.
– Jeg synes det er mye prat om nærhet. Samtidig har vi etter mitt syn aldri vært lenger borte fra hverandre. Ja, nærmest mistet hverandre av syne.
Han mener livet handler om å finne veien til hverandre.
– Vi er alle villfarne barn, hevder Ole.
– Har vi ikke alle gått oss bort en eller annen gang?
Det betyr mye for ham at han og sønnen har funnet tilbake til hverandre.
– Det er ingen andre jeg føler meg tryggere på enn Marcus. Han er fordomsfri. Vi ler mye. Begge øyner det komiske i det tragiske. Kanskje er det et slags selvforsvar?
Marcus og jeg er likt fortegnet. Jeg gjenkjenner mitt eget instinkt i ham. Begge vet også at kraften å skape er privat og nådeløs.
Les også (+): Jeg presset gjennom viljen min, men så ikke hvor ulykkelig hun var
– Veldig stolt av Marcus
Marcus har aldri vært redd for å havne i skyggen av sin far. Verdenskomponisten, som han trygt kan kalles, har som faren sier «funnet sin egen vei å gå».
– Jeg er veldig stolt av Marcus, sier Ole om sønnen som har utdannelse fra New York og har bodd og arbeidet i både London og Berlin.
– Han sjonglerer vidt forskjellige genrer, opera, symfoniorkester, kammer- og kirkemusikk. Han har skrevet over 30 verker det siste året!
Henvendt til faren forteller Marcus at han nå arbeider på en tubakonsert for Oslo-Filharmonien.
Les også: Åpenhjertig Märtha Louise: – Jeg fikk helt sjokk. Jeg var 15 år
For dem begge har pandemien vært en produktiv tid.
– Vil dere være med en tur hjem til Tirill og meg? inviterer Marcus.
– Tirills hjemmelagde frappé vil kanskje smake etter et nydelig måltid?
Vi rusler med far og sønn opp til det lille huset hvor Ole Paus en gang spiste fiskesuppe. Der venter en smilende Tirill med iskaffen klar i høye glass.
Hun blir belønnet med et kjærlig kyss fra Marcus, før han setter seg ved flygelet i stuen. Den eldre lener seg over instrumentet og følger våkent med på tangentene. De to forsvinner i sin verden, en de deler med Tiril. Hun er også komponist.
De musikalske genene går åpenbart i arv.
