olav thon fyller 100
Olav Thon (100) og kona Sissel:
– Vi er takknemlig for at vi har hverandre
Tidligere tingrettsdommer Sissel Berdal Haga Thon er gift med mangemilliardær Olav Thon som fyller 100 år 29. juni. Vi spurte hvordan dagen skulle feires, og hvem er han egentlig, denne Olav Thon?
Olav Thon – gårdsgutten fra Ål i Hallingdal som ble eiendomskjempe i hovedstaden – gikk bort 16. november 2024, 101 år gammel.
Det meldte Olav Thon-gruppen selv i en pressemelding.
– Det er med stor sorg vi i dag har mottatt budskapet om at Olav Thon er gått bort. Han ble 101 år gammel.
Dette intervjuet med kona Sissel Berdal Haga Thon, ble gjort i forkant av hans 100-årsdag 29. juni, 2023:
Først var de turkamerater, så ble de kjærester og etter hvert samboere, for så endelig å bli et ektepar i 2019.
Da hadde Sissel Berdal Haga Thon og Olav Thon vært sammen i over tre tiår.
29. juni fyller Olav 100 år, og vi ba Sissel fortelle oss litt om Olav og hvordan dagen skal feires. Svaret ble noe annerledes enn hva man umiddelbart forestiller seg når en mangemilliardær fyller 100.
Trives rundt bålet
– Vi gjør det enkelt, vi liker det stille og rolig, sier Sissel.
– Selve dagen blir feiret her på hotellet hvor vi har bodd i vinter. Du vet når føret er slik som det var i vinter, og vi ikke lenger kan gå på ski, var det best å holde seg her.
– Kampen janitsjar og trompetisten Ole Edvard Antonsen kommer og spiller på trappen. Det gjorde de i fjor også da Olav fylte 99 år. Deretter blir det en middag med gode venner her på hotellet, sier Sissel, som med hotellet mener
ærverdige Hotel Bristol i Oslo som Olav kjøpte allerede i 1974.
Vanligvis holder ekteparet hus på Nordberg med utsikt over Oslo og med marka rett i nærheten. I vinter med snø og hålke på fortauene innrettet imidlertid Sissel og Olav seg mer praktisk – på hotellet.
Det eneste aberet med å bo på Bristol, er at Sissel ikke kan gjøre i stand en bålpanne til Olav, slik at de kan sitte ute rundt bålet om kvelden. Olav trives rundt bålet.
Det er også omtrent det eneste stedet ekteparet sitter i ro og gjør absolutt ingenting. Innendørs, hvis de ser på TV, er det som regel fra en tredemølle eller en trimsykkel.
– Om kveldene arbeider vi ofte, sier Sissel med den største selvfølgelighet. Når du er styreformann og styremedlem i et stort konsern, slutter ikke arbeidsdagen klokken fem. Det gjør den heller ikke når du har fylt henholdsvis 99 og 82 år, som Olav og Sissel.
– Men vi er glad i arbeidet vårt. Det å arbeide er faktisk noe av det beste vi vet.
Les også: Prinsesse Märtha Louise: – Grunnen til at jeg sitter her i dag er på grunn av barna mine
Leser høyt
Olav Thon ble født 29. juni 1923 i Ål i Hallingdal, og var yngste sønn i en søskenflokk på fire. Han ble etter hvert en driftig eiendomsutvikler og kjøpte sin første bygård i Oslo i 1950. I dag eier han over 93 kjøpesentre og 89 hoteller. Thon er en av Norges rikeste personer.
I 2013 overførte han store deler av formuen sin til Olav Thon Stiftelsen, som har som mål å støtte matematisk-naturvitenskapelig forskning og allmennyttige tiltak. Olav Thon gikk av som konsernsjef i Olav Thon Gruppen i 2022, men er fremdeles styreleder.
I fritiden er Netflix og andre strømmekanaler helt uaktuelt for ekteparet Thon, men en god, klassisk konsert eller en ballett i ny og ne er det deilig å få med seg, synes begge.
– Ellers om kveldene?
– Ja, ellers leser vi jo en god del. Jeg leser gjerne høyt for Olav. Ikke romaner, Olav liker biografier, bøker om vitenskap eller historie. Bøker man kan bli litt klokere av. I det siste har jeg lest høyt fra Helge Ingstads biografi Et pelsjegerliv, en fantastisk bok, sier Sissel begeistret.
– Du vet det er snart 100 år siden Ingstad skrev den boken. Spennende lesing fra en helt annen tid.
– Jeg liker å høre Olav fortelle fra sin barndom, særlig fra livet på seteren om sommeren. Det er fascinerende å tenke på hvordan de klarte seg i en naturalhusholdning i gamle dager. Alle måtte bidra. Om sommeren var moren til Olav på seteren, og de yngste barna var med. Olav var yngst, og han var ikke mer enn seks-syv år før han ble gjetergutt.
– Familien hadde sauer, hest og 16 kuer som skulle melkes hver morgen og kveld. Det gjaldt å passe på at kuene ikke gikk for langt og ikke kom inn på naboenes beitemarker. Det kunne bli lange dager for en liten gutt, forteller hun.
– Ofte la han seg ned i halsgropen på den gjeveste kua som het Gyldenros. Hesten het Svarten. Dom-bjellene til Svarten henger på veggen hjemme hos oss. Det hender vi ringler litt med bjellen, det er en fin lyd, sier Sissel med et henført snev i stemmen.
Bader i snøen
I motsetning til Olav er Sissel en skikkelig byfrøken, født og oppvokst i Oslo og utdannet jurist. Hun jobbet i mange år som saksbehandler og byråsjef i Justisdepartementet. Siden var hun tingrettsdommer i nærmere 30 år.
Da hun endelig gikk av med pensjon i 2010 sto Olav klar med et nytt og fristende jobbtilbud til henne. Han ville ha Sissel til å bli interiøransvarlig i Olav Thon-gruppen og styremedlem i konsernet. Sissel takket straks ja.
– Vi liker å være i gang, understreker hun.
Ekteparet har vært særdeles aktive siden de traff hverandre i fjellheimen for over 35 år siden. Fjellet og naturen ellers spiller en stor og viktig rolle i begges liv.
– Vi er glad i å gå lange turer både på ski og på bena. Og når vi kommer frem til hyttene, hender det at vi kler av oss og vasker oss i snøen.
– En regelrett dukkert?
– Ja, vi bader oss i snøen, før vi friske og opplagte går inn og finner oss noe å spise, forteller Sissel.
Og det er ikke noe luksushotell de legger seg inn på, her er det snakk om turistforeningens enkle hyttestandard.
Godt med gammelost
Ekteparet har gått mye i Finse-traktene og i Hallingdals-fjellene, der de har en privat liten bu, som Sissel kaller det. De har også hatt mange ukesturer i Finnmark og langs riksgrensen, langt utenfor vanlige løyper.
– Er det fint vær, går Olav alltid foran. Han går etter naturmetoden. Han er en svært begavet turmann, understreker Sissel.
– Men hvis det er tåke eller vanskelige værforhold, er det jeg som dirigerer. Da går vi etter kart og kompass. Og vi har alltid ekstra tøy og mat i sekken. Det har hendt at vi har måtte overnatte ute.
Med mat i sekken mener Sissel stort sett grove brødskiver med hvitost, og havregryn og rosiner. Det er den beste turkosten paret kan få, og ikke minst lett å bære i sekken. Også gamalost, da.
– Ja, gamalost er fint å spise på kvelden før man legger seg, for da blir du varm og god. Det er jo 49 prosent proteiner, det gjelder å vite hva man spiser, mener Sissel.
– Hva med litt tursjokolade i sekken?
– Nei, vi spiser ikke søte saker. Ikke kaker heller. Vi drikker sjelden alkohol. Det går år mellom hver gang vi drikker vin, men vi drikker masse melk.
Olav Thon og hans kone er viden kjent for sin begeistring for fjellet, sommer som vinter, og for turistforeningens enkle overnattingstilbud. Før i tiden kunne ekteparet gå mil etter mil, dag etter dag.
– Vi liker å bruke krefter og ta oss litt ut. Før gikk vi gjerne tre-fire timer før vi stoppet og spiste nisten, og så gikk vi noen timer til.
– Med lange pauser da?
– Nei, vi satte oss aldri ned. Vi spiste en grovbrødskive mens vi sto i løypen og gikk videre. Det er slik Olav og jeg liker det. Olav har alltid gått på ski. Før kunne vi gå over syv-åtte mil i løpet av helgen. Det er godt med frisk luft og fysisk aktivitet etter en lang arbeidsuke.
– Da får man tid til å samtale litt også, kanskje?
– Nei, vi snakker ikke sammen når vi går på ski. Da er det viktig å kjenne på den roen naturen gir, sier Sissel.
Les også: (+) Karoline Krüger: – Å være syk var skremmende og tungt
Fjellgeita Olav
Det er ikke uten grunn at mannen hennes ble tildelt
hederstittelen Årets fjellgeit av Den Norske Turistforeningen i 2007. Først og fremst fordi han i alle år stadig var å se i fjellet.
Mange kunne fortelle om sine uventede møter med en mann i sliten anorakk på de mest avsidesliggende fjellstier, eller på en av turistforeningens mange hytter. Men tittelen fikk han også fordi Olav har et helt spesielt forhold til Den Norske Turistforening.
Han har opprettet en stiftelse som bidrar til å bygge nye hytter for turistforeningen. Det er nå blitt til omtrent 100 nye hytter.
– I Bærumsmarka har han restaurert gamle Sæteren gård for å bidra til å spre naturglede hos barn fra Oslo-området. På akkurat det prosjektet har Olav brukt mer enn 50 millioner. Det gir ham en enorm glede, forklarer Sissel.
Olav liker å gjøre andre glade.
Dro hjemmefra som 15-åring
– Det er viktig å vite at man skal yte før man kan nyte. Det er Olav vokst opp med, og det har han selv alltid praktisert. Han var bare 15 år da han dro hjemmefra med noen reveskinn som han solgte i hovedstaden. Da det viste seg å gi god avkastning, kom han snart tilbake med flere skinn, blant annet kaninskinn som han kjøpte av bøndene langs veien.
– Da Olav var 18 år, åpnet han egen pelsforretning i Oslo. Som ganske ung kjøpte han opp gamle gårder og satte dem i stand. Det var slik Olav begynte med business, forteller Sissel, som med god grunn er imponert over sin manns gjøren og laden, og ikke minst hans ustoppelige energi.
– Hva imponerer deg egentlig mest med Olav?
– Ja, hvor skal man begynne, ler Sissel og tenker noen sekunder.
– Kanskje det at Olav finner glede i så mye. Både små ting og store ting. I dagliglivet er han opptatt av å være et oppmerksomt medmenneske. Han er god på å vite hvordan han kan gjøre andre glad. Vi tar veldig godt vare på hverandre, sier Sissel.
Ikke romantisk
– Romantikken blomstrer, kanskje?
– Olav finnes ikke romantisk, ikke jeg heller. Vi er
altfor rasjonelle, begge to. Men Olav er omsorgsfull, oppfinnsom, alltid velvillig og kommer ofte med morsomme
og underfundige kommentarer.
– Han er nøktern og praktisk, og i det hele tatt en veldig snill mann, sier Sissel med en lav liten latter – som hvis vi ikke tar feil røper en ganske så stor grad av forelskelse fremdeles.
Det var ingen lett vei til alteret for ekteparet. Begge to har vært gift før. Olav var i mange år gift med Inger Johanne som tidlig ble rammet av Alzheimers sykdom. Men nå er det bare de to, og hva har fruen planlagt å gi sin ektemann i 100-årsgave?
– Vel, vi er nok forbi det stadiet. Vi er takknemlige for at vi våkner opp hver dag og har hverandre. Særlige morgenene er vidunderlige. Når vi er hjemme og kan gå ut og høre vårfuglene for eksempel. Vi vet jo at tiden er begrenset, men vi lever i øyeblikket og bekymrer oss ikke for morgendagen. Tragediene kommer tidsnok.
Bestevennen Kagge
Eventyrer, forfatter og forlagsmann, Erling Kagge var 13 år da han møtte Olav Thon. Noen år senere møttes de igjen og ble gode venner.
– Hvordan vil du beskrive Olav?
– Olav er en sjenerøs, morsom og en lojal venn. Han holder sine gleder enkle, og derfor har han langt flere gleder enn de fleste nordmenn. Ett av hans mange talenter, som han heldigvis deler med Sissel, er at verden for ham ser vakrere ut når det striregner og blåser, snør kraftig eller det er tett tåke.
– Da kreves det litt mer å nyte været, men som Olav har visst, har det aldri vært meningen at livet skal være enkelt. Mens andre sitter inne på hyttene sine og titter ut gjennom vinduet, ser Olav hundrevis av nyanser av grønt eller hvitt, forteller Kagge.
Det første møte mellom vennene var i 1976 i Djup i Hallingdal. Da var Olav en mann på 53 år og Erling en gutt på 13.
– Jeg var på påskeferie og gikk fra hytte til hytte. Vi kom i snakk med Olav. Jeg syntes han var en gammel mann den gangen. I dag er han tidløs. Olav fortalte om lange skiturer på en så spennende måte at det ble til inspirasjon. Siden så vi hverandre ikke før jeg kom i 20-årene. Da ble vi nære venner. Olav er en du kan snakke med om alt, sier Erling.
Reddet liv
– Hva imponerer deg mest med Olav?
– Han setter pris på enkle gleder, og ser alltid løsninger. Både i løypa og i forretningslivet setter Olav det ene benet foran det andre, et skritt om gangen, også når det skjer dramatiske ting.
– Dramatisk?
– Sissel, Olav og jeg har krysset fossefall på en tømmerstokk, og vi har reddet liv i fjellet. Én gang kom vi over tre tyskere som hadde satt seg ned i tåke og snødrev mellom Finse og Geiteryggen. Det var sent på kvelden, de holdt på å fryse i hjel. Ganske snart fikk Olav tak i vår venn Jan Eira som drev Geiteryggen. Han kom med snøskuter og brakte dem i sikkerhet.
– Olav er positiv, åpen, og ikke sarkastisk.
– Han er forresten veldig god til å lage banansplitt. Døtrene mine ble veldig skuffet da de skjønte at han som lagde verdens beste dessert i påsken, ikke var bestefaren deres, men bare en venn av familien. Olav lager dessert med is og skjærer bananer i skiver. Så håndpisker han krem med en gammel hjulvisp og tar litt karamellsaus på toppen. Helt fantastisk, sier Erling.
– Hva gir du din venn i 100-årsgave?
– Tittelen på en bok jeg burde skrive om ham, er På gjengrodde stier, men den er jo tatt.
– En oppsummering over et levd liv?
– Nei, det er for tidlig. Olav er summen av de erfaringene han har. Han løfter alltid blikket og ser utover horisonten. Han har fremdeles mange baller i luften. Og er fremdeles en god sanger. Jeg gleder meg allerede til å høre ham synge en folkevise neste gang vi ses, sier Erling Kagge.
