Öde Nerdrum OM DEN TØFFE OPPVEKSTEN:
Droppet ut av skolen med toppkarakterer: – Jeg hadde ingen plan. Det var helt håpløst
Etter bare noen måneder på videregående, tok Öde Nerdrum farvel med skolen. I sinne og fortvilelse, plukket han for første gang opp en malerpensel – og ble isteden elev av sin berømte far.
Öde Spildo Nerdrum (25) står på Uranienborghøyden på Oslos vestkant og speider utover hustakene.
Mellom de tykke trærne, som har stått her siden kirken han ble døpt i ble oppført på slutten av 1800-tallet, skimter vi en hvitmalt villa i klassisk stil.
– Der vokste jeg opp og bodde frem til jeg var syv år. Det er den vakreste bygningen i området. Nærmest som et slott, sier Öde med beundring i stemmen – før han tar med oss videre og viser oss barnehagen han gikk i, like bortenfor Uranienborg kirke.
Spesielt liv
Som sønn av maleren Odd Nerdrum (76) og musikeren Turid Spildo (54), har Öde levd et liv langt utenom normalen. Etter at villaen på 568 kvadratmeter ble solgt i 2002, har kunstnerfamilien bodd på en gård i Sør-Sverige, og de senere årene i fellesskap med Nerdrums elever på Røvik gård utenfor Stavern.
– Det blir litt som en sånn frimurerlosje, en stat innenfor staten. Vi har hatt et veldig solid familiefundament. Det tror jeg er ganske fantastisk. Det har aldri vært noen nasjonalfølelse. Det er mer sånn at vi har tenkt: «Vi har vært så uheldige at vi er blitt født inn i en stat». Det er en sigøynertilværelse, og jeg følger ikke naturlig med på ting som alle andre nordmenn følger med på. Det er en egen verden. Det blir litt som det engelske uttrykket «my home is my castle», at familien og huset blir et slott. Nesten som i «Tre nøtter til Askepott» der du har et lukket samfunn med murer, og der inne bor alle sammen. Utenfor er den store verden, sier 25-åringen når han beskriver sin oppvekst.
I fjor sommer flyttet Öde inn på Lundereid gård for å leve avskjermet fra den moderne omverdenen i TV 2-programmet «Farmen kjendis». Selv om han er oppvokst med internett og moderne teknologi, hadde han ingen problemer med å leve i en lukket tilværelse anno 1921.
– Det kan godt hende at jeg har hatt litt trening i å leve litt isolert. Akkurat det var ikke et problem for meg, smiler han.
Les også: Som barn var Tore nesten alltid redd: – Du skal få ungdom til å orke å bli over 20 år
Droppet ut av skolen med toppkarakterer
Under et av ukeoppdragene på «Farmen», fikk Öde i oppgave å male et religiøst motiv, og han sto ofte for seg selv og malte i løpet av oppholdet på gården. Som sønn av en av Norges mest kjente kunstnere, skulle man kanskje tro at Öde har malt siden han var liten. Men lenge hadde han helt andre planer for sin yrkesvei.
– Jeg begynte faktisk ikke å male før jeg var 18. Jeg skulle egentlig bli fotograf og filmskaper, og gikk på medier og kommunikasjon. Jeg sluttet på videregående etter noen måneder i førsteklasse, og har ikke tatt det opp siden. Det er fullstendig absurd. Jeg gikk ut av ungdomsskolen med et snitt på 5,5 – og er sannsynligvis den beste eleven som har droppet ut av videregående i norsk historie, sier han.
– Hva er grunnen til at du sluttet på skolen?
– Jeg ville ikke sagt at jeg ble mobbet ut, men det var nesten litt sånn. Det var noe med det klimaet med hensyn til min far, og fordommene der, som ble litt mye for meg. Jeg hadde en lærer som tok meg med inn på et alenerom og kritiserte min far. Det var ikke noe hyggelig. Det kan godt være at han mente det godt, at det var hans måte å prøve å få til litt kommunikasjon på. Men jeg synes det var mange sånne ting som var litt ekle. Jeg sluttet, for jeg synes ikke det var noe gøy. Det var også mer alminnelige grunner til det. Jeg liker helt opplagt ikke spionregimer. Jeg synes også det var veldig ekkelt på skolen at de kunne se hvor mye jeg var på PC-en, og hvor mye jeg leste dokumentene som kom fra skolen og så videre, forklarer han.
Les også: Tinder-daten forbløffet Mia Gundersen (59)
– Hva skulle du gjøre når du hadde droppet ut av videregående?
– Jeg hadde ingen plan. Det var helt håpløst, erkjenner Öde.
Rettssaken ledet han inn på kunsten
I denne perioden var Odd Nerdrum inne i en lang rekke rettssaker. I juni 2012 ble han i Borgarting lagmannsrett dømt til fengsel i to år og ti måneder for å ha solgt kunst for 14 millioner uten å føre opp inntektene i selvangivelsen. Nerdrum anket til Høyesterett. Mens familien ventet på avgjørelsen, reiste de til huset de eide i Frankrike.
– Da satt vi inne i dette rommet og ventet, og da bestemte jeg meg for å begynne å male. Jeg hadde tegnet en del før det, men ikke malt. Så kom beskjeden, og det var selvfølgelig klassisk høyesterett. At de skal vise at de er mer fornuftige enn de andre rettene, men de tør ikke helt å ta et eget standpunkt. Da sendte de det tilbake til lagmannsretten for at de skulle ta den igjen. Det er klassisk og feigt. Det var da jeg fant frem penselen. På en måte ble denne djevelske staten som arrangerte ekteskapet mellom meg og maleriet. Slik ble jeg elev av min far.
Odd Nerdrum ble benådet ved kongelig resolusjon i 2017. De siste årene har derfor Memorosa-gruppen, som maleren og hans elever kaller seg, kunnet konsentrere seg om å perfeksjonere maleriene fremfor å møte opp i ulike rettssaler.
Les også: Rein Alexander fryktet de ville miste huset – tok drastisk valg
– Jeg ble bedre kjent med min far da jeg droppet ut. Det var da jeg fikk mer kontakt. Jeg ble hans elev, og har vært det siden. Det å leve opp til sin far, kjente jeg ikke på da jeg begynte, men det kom etter hvert. Jeg har kjent på litt prestasjonspress, men min far og jeg er kompiser også. Vi er litt i samme båt, selv om han er mye dyktigere enn meg. Vi studerer ting sammen. Han har jo også gode og dårlige dager. Det er et veldig gjensidig og fint forhold oppi det hele, selv om han er min mester, forteller Öde.
– Du sier at dere lever som en stat i staten. Tenker du at du noen gang kommer til å bli en del av den vanlige staten?
– Nei. Det er ironisk, for nå har jeg blitt en del av det norske bildet gjennom «Farmen». Jeg har veldig lyst til å stifte familie, men det blir en vanskelig oppgave for meg å integrere det inn i mitt tidligere liv. Kanskje jeg må starte et eget lite fort? Det er en sånn svær arketypisk reise alle skal ta, når de skal stifte sin egen familie. Noen velger jo å være evig ungkar, og det er også en løsning. Men det er en så svær sak at jeg tør nesten ikke å uttale meg om det. Jeg blir nesten redd av å tenke på det. Generelt synes jeg at forandring er forferdelig, men noen ting må jo forandres, medgir han.
Les også: Sofa-parets boligmareritt: – Det har vært et sant helvete
Slet med store smerter på Farmen
På «Farmen» fikk Öde kritikk av enkelte av de andre deltagerne for ikke å bidra nok til fellesskapet. Til Her og Nå forklarer 25-åringen at det var en annen grunn enn latskap som lå bak den til tider relativt labre arbeidsinnsatsen.
– Jeg hadde en benhinnebetennelse de siste to ukene, som gjorde at jeg ikke fikk vært med på så mye av ukesoppdragene. Produksjonen valgte å ikke ta det med i programmet, så de synes nok ikke det var så interessant. Jeg fikk beskjed av legen om ikke å bevege meg. Jeg var i så store smerter at jeg vurderte å trekke meg. Det er noe av det verste jeg har opplevd. Jeg ble helt pillenarkoman de siste ukene. Det var ikke mulig å beregne når smertene skulle komme. Jeg klarte ikke å finne et mønster i måten jeg gikk på heller. Jeg la merke til at hvis jeg lå lenge, kom smertene. For å unngå smerte, måtte jeg være i bevegelse, men klumpene ville øke hvis jeg var i for mye bevegelse. Derfor ble det hele en vanskelig sak, sier Öde som klarte seg helt til finaleuken.
– Hvordan ser du tilbake på «Farmen»-deltagelsen i dag?
– Det var en fantastisk opplevelse. Det merkelige er at da innspillingen var ferdig, var det et sånt øyeblikk der jeg var på et av de lykkeligste tidspunktene i mitt liv. Jeg var veldig glad for at det var over og følte at: «Nå får jeg endelig slippe fri». Da høres det rart ut at jeg synes det var en flott opplevelse, men det handlet om at det føltes stort å ha gjennomført det, sier Öde med et smil.
