Et liv med Melodi Grand Prix
Kommenterer finalen: Du gjetter neppe Marte Stokstads MGP-favoritt
Marte Stokstads forhold til Grand Prix er en langdryg affære. Det startet tidlig og pågår fremdeles. Nå gleder hun seg som et barn til å kommentere den internasjonale finalen.
Da Marte Stokstad var syv år gammel, gikk hun og nynnet på Gammel Drøm av Bjørn Eidsvåg. Og da Sandra Kim vant Eurovision Song Contest i Bergen i 1986, fikk Marte rosa tversoversløyfe.
Så det er ikke så rart at når Marte hører en låt fra den norske eller internasjonale melodikonkurransen, kan hun plutselig befinne seg i barndommen eller bli fylt av gode minner fra ungdomstiden.
Og nå, etter år som programleder for den norske Melodi Grand Prix (MGP)-finalen, skal Marte debutere som kommentator for den internasjonale finalen.
Ja, vi elsker
– Flere av de gamle MGP-låtene er soundtracks til mye av barndommen min, medgir Marte. Jeg har veldig sterke minner om MGP-sendingene på NRK, særlig fra 1980-tallet da det jo ikke skjedde så mye annet på TV-fronten. Da var MGP et underholdnings-OL, hvor vi fikk se og høre også andre lands musikalske bidrag. Det var spennende, husker Marte.
Hun ble veldig inspirert. Og i syttendemaitoget i 1986 gikk lille frøken Stokstad med rosa tversoversløyfe og nynnet på både Ja, vi elsker dette landet og J'aime la vie som belgiske Sandra Kim hadde sunget rett til topps i den internasjonale finalen i Bergen bare noen uker i forveien.
Sandra var tretten år og kledd i rosa bukser, hvit dressjakke og rosa sløyfe i halsen. Antrekket gikk rett hjem hos åtte år gamle Marte fra Romsås i Oslo.
Les også: Her er «Skal vi danse»-dansernes virkelige jobber
Klar for finale
I fjor ble åtteåringen, som nå er toogførti og trebarnsmor, utnevnt til ny kommentator for den internasjonale eurovisjonsfinalen. Det var gedigent, men så ble det pandemi og avlysning. Pandemien herjer fremdeles, men i år skal Marte på jobb uansett.
Arrangørene har forsikret at verdens største musikkonkurranse skal arrangeres i år, uavhengig av koronasituasjonen. Semifinalene er 18. og 20. mai, mens finalen avholdes lørdag 22. mai. Stokstad kommenterer den store begivenheten i Rotterdam.
Marte er rutinert, ble programleder for den norske finalen sammen med Per Sundnes i 2010 og før det igjen har hun vært programleder i P3, ledet Idol, Gullballen, Norske Talenter og Kvelden før kvelden. Når hun ikke bedriver TV, er hun å høre i Nitimen. Hun har jobbet i NRK i over 20 år, og vært Melodi grand prix-fan nesten dobbelt så lenge.
Les også: «Skal vi danse»-Helene: – Jeg fortalte aldri at jeg trengte hjelp
Kassettspilleren
– Noe av det beste med Melodi Grand Prix er at det gjentar seg. Litt som jula, det er tradisjon. I ettertid kan man lese mye popkultur og samtid ut av MGP-sendingene, både når det gjelder tematikk og mote. I tillegg er Grand Prix et sted der det meste er lov. Det er en blanding av rart og rørende. Musikken og showet kan gå fra elendig til eksepsjonelt i løpet av få minutter, noe som er veldig underholdende å være vitne til, synes Marte som også trekker frem fansen.
– Jeg kan ikke la være å bli fascinert av hvor mye glede dette gir folk, og hvor mange som møtes på grunn av en felles interesse for Grand Prix.
Her snakker hun av erfaring. Grand Prix hjemme i stua i barndomshjemmet var en festkveld. Da benket alle seg rundt TV-en, og Marte satt musestille og klar med kassettspilleren. Et magisk slør hang over stuen.
– Men jeg husker jeg stusset over hvorfor ikke Bon Jovi var med. De lagde jo den beste musikken, mente jeg. Jeg funderte veldig på hvordan de kunne kåre den beste låten uten at de sto på deltagerlista, sier Marte.
Les også: Superstjernene forteller om sitt helt unike vennskap
Ikke like fan som mamma
Nå er kanskje noe av magien borte, men fremdeles insisterer hun på å avholde MGP-aften hjemme hos seg selv. Riktignok med vekslende hell, siden hverken ektemannen Johannes Lund eller de tre barna Mingus (14), Lotte (12) og Signe (10) er like trollbundet av MGP som mamma.
– Da jeg var barn, hadde jeg ikke samme tilgang på musikk som mine barn har i dag. Jeg måtte jobbe hardt for å få høre den musikken jeg likte. Jeg kunne sitte timevis foran radioen i håp om at en av MGP-låtene dukket opp. Når det gjaldt artistenes kostymer, var det én regel som gjaldt, nemlig at man skulle kunne kle seg ut som en av deltagerne og da skulle alle straks skjønne hvem man forsøkte å etterligne. Det hadde ikke blitt det samme uten jakkene til Bobbysocks, den rosa sløyfen til Sandra Kim eller vesten til Rybak, sier hun.
Etter å ha lagt Gammel Drøm på hylla, er det sangen Feed you my love fra 2013 med Margaret Berger som rangerer blant de beste på Martes MGP-liste.
– Den låten blir bare bedre og bedre. Den er et stykke storslått pop med melankolsk drag. Den fikk bare en fjerdeplass i den internasjonale finalen, men burde ha vunnet, slår Marte fast.
På spørsmål om hvorfor det er litt flaut å si at man liker Grand Prix, rister Marte på hodet.
– Jeg tror ikke folk syns det er så flaut lenger. Jeg tror man er mer rause med både hverandre og seg selv nå, og at folk godtar at man kan like både MGP og samtidig være glad i smal jazz.
Les også: Hjernen bak Maskorama-kostymene holdt arbeidet skjult i ett år
Martes MGP-favoritter gjennom tidene:
🎵 Främling, Carola Häggkvist
Vant den svenske finalen og kom på tredje plass i den internasjonale finalen. Elsker den mystiske og skumle introen.
🎵 Gammel Drøm, Bjørn Eidsvåg
Sangen endte på en syvende plass, men Marte tok den opp på kassettspilleren og hørte den om og om igjen.
🎵 Optimist, Jahn Teigen
Den nådde ikke opp blant de beste, noe som forårsaket en liten skandale siden publikum buet i salen. Burde ha vunnet, synes Marte.
🎵 Runaway, Sun Stoke project og Olia Tira fra Moldova
En flott saksofonpreget låt kombinert med en skamløst harry dans. Gøy og litt tacky.
🎵 Feed you my love, Margaret Berger
Den blir bare bedre og bedre. Nydelig pop med melankolsk drag. Fikk fjerdeplass i den internasjonale finalen, burde ha vunnet.
🎵 Arcade, Duncan Laurence For Nederland.
Har hørt den mye på radio etter at den vant den internasjonale finalen. Det er en vakker og stor låt.
Intenst til stede
Marte er kjent for å være begeistret og spontan. «Stråler som ei sol og hoier når hun sier hei», påstår folk som kjenner henne. Hun er intenst til stede fra første sekund. Ifølge de samme kildene kan hun snakke på både innpust og utpust. Hun er vant til direktesendinger og har flere ganger jobbet sammen med stesøsteren Anne Rimmen.
Marte var seks år da faren hennes ble kjæreste med Annes mor, og dermed fikk Marte en bonussøster av samme kaliber som seg selv. At begge endte opp som programledere, er en ren tilfeldighet. De er ikke i biologisk slekt, men deler det samme store smilet.
Anne har hoppet over til TVNorge, mens Marte er tro mot statskanalen og ifølge ledelsen i NRK den perfekte «toastmaster» for verdens største musikkshow. I koronaåret er hun glad hun har hatt jobben å tenke på. Det har vært viktig for Martes hode som trives best når det har noe å bryne seg på.
– Det blir stas å debutere som kommentator for ESC (Eurovision Song Contest), men det er en gedigen research- jobb som starter med de såkalte Adresse-programmene som jeg leder i ukene frem mot finalen. Heldigvis har jeg fått masse tips av min forgjenger Olav Viksmo-Slettan. Vi er kollegaer i P1. Han har gjort en strålende jobb i ti år, og det er en ære å overta etter Olav, synes Marte.
Om hun hadde klart seg bra i en MGP-quiz?
– Jeg er ikke ekspert, tross alt – bare programleder. Men når dagen kommer, sitter kunnskapen der den skal, lover Marte.
