skiskytterdronningen Marte Olsbu Røiseland
Da Marte gikk sitt siste skirenn, bar hun på en hemmelighet: – Sverre kommer til å bli en fantastisk pappa
At Marte Olsbu Røiseland gikk sitt siste verdenscuprenn med en liten passasjer i magen, var det bare hun og ektemannen Sverre som visste.
Oslo 19. mars 2023.
Kollentåka ligger tett over skianlegget denne søndagen. Det er fellesstart for kvinner. Marte Olsbu Røiseland har startnummer 14.
Dagen før – i strålende sol og med hele fanklubben hoiende fra VM-haugen – hadde hun bare blitt nummer 32 på sprinten. Et usedvanlig svakt resultat tatt i betraktning at det bare ble to bom på standplass.
Fire dager tidligere hadde hun tårevåt bekjentgjort at hun skulle legge opp. Rennene i Holmenkollen var hennes siste som toppidrettsutøver.
Søndagen byr på en ny sjanse til å avslutte karrieren på topp.
En bom på andre skyting gjør at det ser mørkt ut for pallplass. Det er ikke til å unngå å legge merke til at det går tyngre i skisporet enn vanlig for «Frolands-ekspressen».
Det ligger ingen demper på Martes trofaste heiagjeng «Team Olsbu». Med gullparykker, kubjeller og rungende heiarop driver de frem gulljenta si. To fulle hus på de to siste skytingene – og Marte passerer målstreken med bare svenske Hanna Öberg foran seg.
Gleder seg til å bli mamma
På «Olsbuhaugen» vil jubelen ingen ende ta. Mamma Helga og pappa Kjell Bjørn kaster seg i armene på hverandre. De skal snart få vite at de hadde enda mer enn Martes skiskytterprestasjoner å juble over den marssøndagen.
– Jeg følte meg litt tung i kroppen, ja.
Marte Olsbu Røiseland går på bare føtter over nylagt parkett. To ganger har Hjemmet besøkt henne hjemme på Mjølhus i Froland.
På forsommeren var det så vidt en bitte liten «hevelse» å skimte under sommerkjolen. Nå er det blitt høst og magen strutter. Den levner ingen tvil om at den tidligere toppidrettsutøveren snart får en helt ny rolle.
– Jeg gleder meg veldig til å bli mamma. Nå skal Sverre, gutten og jeg bli en liten flokk. Jeg føler meg som verdens heldigste. Hun stryker seg lett over magen og fortsetter:
– For noen toppidrettsutøvere tar det lang tid å bli gravid. Det gjorde det ikke for meg, sier Marte og ler.
Om kalenderen viser høst, er det fortsatt varmt i været i skogsbygda Froland et kvarters kjøretur fra Arendal. Der har Marte og Sverre bygd nytt og fint funkishus med Martes foreldre som nærmeste nabo. Det meste er på plass. Men barnerommet er ikke ferdig.
– Jeg har ikke kjøpt en ting ennå. Marte ler. Hun jobber best under press, mener hun – og er sikker på alt skal stå klart til gutten som skal komme i midten av november, om alt går etter planen.
Les også: (+) «Mamma, du trenger ikke å ringe meg hver dag», sa min datter, men jeg klarte ikke å la være
Ektemannen Sverre
For Marte har overgangen vært stor. Sommeren 2023 har vært den første sommeren på 17 år der hun ikke har ligget i hardtrening foran en ny skisesong. Men så mye mindre travelt har det ikke vært.
«Alle» vil ha en bit av skiskytterdronningen, så det er blitt noen foredrag og møter. Dessuten har husbygging tatt mye tid.
I samarbeid med arkitekter har hun og Sverre tegnet huset selv. Nå er det meste ferdig. Og aller viktigst er kjøkkenet.
Men de første årene blir det vel mest Marte som får styre på kjøkkenet. Sverre er engasjert som landslagstrener for de tyske skiskytterdamene frem mot OL i Italia i 2026.
– Jeg blir nok mye alenemamma, ja.
Marte smiler igjen og ser ikke det minste bekymret ut. Hun har verdens beste mamma i nabohuset å lene seg på om det skulle bli stritt.
– Det blir nok mye verre for Sverre enn for meg. Jeg får jo være sammen med den lille hele tiden, men Sverre kommer til å bli en fantastisk pappa. Det er en rolle han har gledet seg lenge til.
Marte og mamma Helga har tatt kaffekoppene med seg ut på terrassen. Huset ligger fritt og høyt med utsikt over Nidelva som renner stille forbi. Fortsatt er bakken grønn, men tiden frem mot termin går fort.
Les også: Toppidrettsutøvere som får barn sammen
Holdt på å dø
Helga husker godt hvor nervøs hun var da hun ventet sin førstefødte, Martes storebror Nils Bjørn. Men selv om hun var tryggere i mammarollen, skulle det ikke bli så lett med Marte heller.
Minstejenta på Olsbu gård ble født med keisersnitt – og dårlige lunger.
Marte strevde med tung astma – og det var lite som tydet på at det skulle bli toppidrettsutøver av jenta som mammaen fant mer død enn levende på lekerommet da hun bare var to år. Det ble mye medisiner og mange sykehusinnleggelser på lillesøster Olsbu.
Mamma Helga sluttet i jobben for å ta seg av datteren. Nå er hun akkurat blitt pensjonist og gleder seg til å bli mormor for første gang. Fra før er hun farmor til Åsne (11) og Bjørnar (12)
– Jeg er utrolig takknemlig for å ha hatt så flotte foreldre. Jeg kunne ikke fått en bedre oppvekst. Hun ofret seg helt for meg. Det er ganske heftig. Jeg håper jeg blir en like god mamma som min mamma har vært for meg, sier Marte og ser på Helga.
Helga ler – og mener sånt kommer av seg selv. Men at Marte var et vanskelig barn, vil hun ikke være med på.
– Hun var utrolig tålmodig til tross for både astma og atopisk eksem. Hun gråt så sjelden at dersom hun gjorde det, visste jeg at det var alvor.
Les også: (+) Min mor vil gjerne blande seg opp i hvordan jeg håndterer barna, og hun er ekstremt grenseoverskridende
Glad i gamle navn
– Hva slags mamma vil du selv bli, Marte?
– Det er vanskelig å si. Det vet jeg først når jeg er blitt det. Men omsorgsfull og litt streng tror jeg er bra. Å bli mor for første gang er veldig spesielt. Det blir stort.
– Som toppidrettsutøver er jeg vant til å tenke bare på meg selv. Nå skal jeg ta vare på et bitte lite menneske som er helt avhengig av meg. Det blir litt av en overgang.
– Har han fått noe navn?
– Nei, vi må jo først møte ham og se hvordan han er. Men vi er veldig glad i gamle navn, røper Marte.
Familien Olsbu har alltid vært glad i friluftsliv og idrett. Storebror Nils Bjørn var nok et større idrettstalent enn Marte var, men en mopedulykke satte stopper for toppidrett.
Konkurranseinstinkt har familien i rikt monn. Men Helga tror Marte har et fortrinn i forhold til storebroren.
Les også: Aleksander Aamodt Kilde debuterte som modell: – Det var en surrealistisk opplevelse
Litt lat
– Han var så aktiv. Full pinne hele tiden. Mens Marte egentlig er litt lat og ganske bedagelig anlagt, og hun trives i sofaen. Dermed fikk hun den nødvendige hvilen.
Toppidrettsutøvere må hvile mye for å kunne prestere på trening og i konkurranser.
At det ble skiskyting var ganske tilfeldig. Marte var gjennom både håndball og turn i oppveksten, men det landet til slutt på skiskyting. Det gikk ikke særlig bra i starten, men iherdig og sta fortsatte hun å trene.
«Hun var minst, men ville mest», har gymlæreren sagt om henne.
Bare 15 år gammel tar Marte beslutningen om å flytte hjemmefra for å gå på skigymnas i Sirdal. Det skulle vise seg å bli et lykketreff for Marte. I Sirdal møter hun to menn som begge skal komme til å prege livet hennes: Skolekamerat Sverre som blir hennes ektemann – og trener Roger Gruben som lærer henne at hun kan bli best.
Mens Sverre allerede var etablert «stjerne» på skigymnaset, gikk det trått for Marte. Men å gi opp var aldri noe alternativ. Hun bygger stein på stein.
Resultatet kjenner vi: Marte fra Froland er den mestvinnende kvinnen i VM i skiskyting med sine 13 gull. Hun ble også den første som tok medaljer i samtlige øvelser. Etter VM i Antholz i 2020 sto Marte igjen med fem gull og to bronse. I tillegg har hun tre kongepokaler og syv OL-medaljer (tre gull, to sølv, to bronse).
Dronningen av kollen
Å rangere seire er aldri lett. Marte setter OL-gullet på jaktstart sprint i Beijing høyt. Men hvilken dag hun gikk seg inn i hele Idretts-Norges hjerter, er det liten tvil om:
11. mars 2016. Det var dagen da Marte gikk fletta av tyske og franske ankeretappefavoritter. Det var dagen da fire norske skiskytterdamer gikk fra å være statister i VM-sirkuset til å feie over Holmenkollen som rockestjerner.
De vant kanskje det mest overraskende VM-gullet noensinne. Og hun som avsluttet det hele – hun som ble båret hele oppløpet av ropene fra hese Kollen-entusiaster – hadde aldri vunnet noe som helst internasjonalt før. Ikke vært i nærheten av pallen engang.
11. mars 2016 står skrevet med gullskrift i Marte Olsbu Røiselands idrettsminnebok. Det var dagen da kong Harald klemte lufta ut av gulldynejakka hennes.
Dagen etter prydet de hele førstesiden i VG sammen – kongen og (skiskytter)dronningen. Og akkurat da var de like folkekjære begge to.
Vil savne å vinne renn
– Kommer du til å savne livet som toppidrettsutøver?
– Jeg kommer selvsagt til å savne det å vinne renn. Enda mer kommer jeg til å savne lagvenninnene mine, men jeg er trygg på den avgjørelsen jeg har tatt. Det er en tid for alt. Jeg har alltid hatt veldig lyst på familie. Nå gleder jeg meg veldig til det. Og så kan jeg jo følge med på TV, sier Marte og smiler – som hun så ofte gjør.
– Du virker alltid så blid, selv når du ikke har vunnet. Er du alltid i godt humør?
Marte ser på sin mor og begge bryter ut i latter før Marte svarer:
– Jeg kan ha et temmelig heftig temperament. Men man bruker mer krefter på å være sur enn på å være blid, så da gir det seg selv. Jeg har hatt en regel: Når jeg er ferdig med dusjen etter konkurranser, er jeg også ferdig med å være forbanna. Men det er blitt lange dusjer noen ganger, sier Marte og ler igjen.
Marte har en bachelor i Folkehelse og vil jobbe med mennesker «når hun blir stor». Men først skal hun ha mammaperm, og da skal hun sitte i sofakroken med baby og kaffekopp og heie mest på norske – og litt på tyske – skiskyttere.
Denne saken ble første gang publisert 05/11 2023, og sist oppdatert 05/11 2023.
