Skihopperen Maren Lundby
Maren Lundbys nye liv: – Jeg skifter nesten personlighet
Maren Lundby føler at hun som idrettsutøver har oppfylt alle drømmer. – Jeg begynte å hoppe fordi det ga meg glede. Nå er det slutt på den moroa.
Toppidrettsutøveren Maren Lundby og den private Maren Lundby er ifølge henne selv svært ulike.
– Jeg skifter nesten personlighet, sier den 29 år gamle Toten-jenta skøyeraktig.
– Privat er jeg veldig rolig, en snill og omtenksom person med tiden på min side. Idrettsutøveren Maren derimot har vært målrettet og sta – en tøffing som har gått for gull.
Kvaliteter som gjorde henne til vår første kvinnelige verdensmester i hopp, og den første olympiske mesteren. I hele tre år vant Kolbu-hopperen verdenscupen på rad – fra 2018 til 2020.
Og hun ble kvinnen som vant det første VM-rennet i stor bakke, en øvelse hun selv hadde bidratt til å kjempe inn på VM-programmet.
La opp i 2023
Maren vil bli husket som en ledestjerne for kvinner ved å kjempe mot fordommer og regelverk i hoppsporten.
– Jeg begynte å hoppe fordi det var moro, slår den sympatiske pioneren beskjedent fast.
– Det ga meg glede. Så enkelt var det – til å begynne med. Som voksen har jeg naturlig nok et mer bevisst forhold til hva som gir glede. Den indre driven som skal til for å hevde seg i toppen, gnisten som motiverte meg til å trene beinhardt, den forsvant mot slutten.
Derfor bestemte hun seg for å lande hoppkarrieren. En beslutning hun annonserte like før jul.
– Jeg er ferdig med å hoppe – for godt. Det føles bra å gi seg.
Når det sies, kommer styrken i den ellers litt sjenerte jenta frem. Avgjørelsen er gjennomtenkt. Etter 16 år i verdenstoppen har Maren innfridd samtlige av sine mål som skihopper.
Hennes kanskje største seier, gjennomslaget for kvinnenes kamp om å få konkurrere på lik linje med herrene, ble også vunnet.
– Nå ser jeg frem til å skape nye drømmer, sier hun – og virker lettet. For Maren har allerede beveget seg videre og startet et nytt kapittel av livet.
Les også: Maren Lundby: – Tror aldri jeg har vært så langt nede
Kommenterer hoppsport
Vi møtes en bitende kald dag i Oslo og finner ly på trivelige Holmenkollen Scandic Park, en kort spasertur fra en hoppbakke hun kjenner godt. Historien om Maren starter imidlertid på Bøverbru.
Den midterste i flokken av tre søsken begynte å hoppe fordi den to år eldre storebroren Øyvind gjorde det. Under et «nyttårshopprenn» i hagen svevde hun utfor sitt første hopp.
Det ga mersmak.
– Jeg var to og et halvt år, mimrer hun med et smil om munnen.
– Og det kilte i magen.
Maren drev også med langrenn og fotball, men det var skihopping som fascinerte henne
mest.
– Jeg lærte meg navnene på alle stjernene takket være Arne Scheies kommentering på NRK. «Her komme Terka», sa jeg om den slovenske storhopperen på 90-tallet, Primoz Peterka. Jeg hadde ennå ikke lært å prate rent, humrer hun.
Nå er hun en av dem som kommenterer hoppsporten på TV. Vi har sett henne på Viaplay og hemmelighetsfullt røper hun å ha fått nye tilbud.
Under oppveksten fotfulgte hun broren. Etter hvert ble hoppene større og mer utfordrende. Da hun begynte å konkurrere internasjonalt, startet samtidig en krevende kvinnekamp. Kvinner og skihopping var til de grader i skyggen av gutta.
– Uten Øyvind hadde jeg neppe blitt skihopper, tror hun og gir broren hun er så glad i ros.
– Jeg hadde heller aldri tenkt å drive kvinnekamp. Det bare ble slik, fordi det var nødvendig. Min drøm var først og fremst å hoppe lengst mulig på ski.
Les også: (+) NRK-Idas ukjente side: – Det kan nok overraske noen
VM i skihopp for kvinner
Først i 2009 ble det arrangert et VM i skihopp for kvinner. Den første som satte utfor i Oberstdorf var en 14-åring med tannregulering fra Vestre Toten.
– Det var stort, husker Maren.
At hun endte på 22. plass, var i den sammenhengen mindre viktig. Seks år senere tok hun sin første VM-medalje, sølv i mixed lag i Falun.
Maren er en jordnær jente. Selv om det er mange høydepunkt å trekke frem, og hun har kjempet hardt for å oppnå dem, er det lavmælt hun nevner OL-gullet i Sør-Korea i 2018.
Familien har fulgt henne tett opp gjennom en lang karriere.
– Mine foreldre og søsken forstår hvorfor jeg legger opp, men de syntes først at det var trist. Når det gjelder mamma, er det egentlig en litt pussig reaksjon, sier hun og smiler litt skjelmsk.
– I alle år har hun stått nervøs fra sidelinjen, redd for at jeg skulle skade meg. I starten beroliget pappa: «Du trenger ikke å bekymre deg for Maren». Han forsto at jeg tålte en trøkk. Men etter hvert ble det jo en del fæle fall.
Les også: Daniel-André Tande: – Håkon er alltid med meg i hoppbakken
«Et møte med Maren»
Når Maren ser tilbake, forstår hun morens bekymring.
– Klart det er nervepirrende å se datteren sin ligge livløs i unnarennet, slår hun fast.
Det har skjedd mer enn én gang.
– Det koster å nå sine mål, konstaterer Maren nøkternt.
– Og det på ulike vis. Det føles allerede godt å leve et mer «normalt» liv, et som ikke starter med trening grytidlig om morran. Både kropp og sjel setter pris en ny hverdag.
Den eminente hopperen har bidratt med mye utenfor bakken. Hun hylles for sin åpenhet om usunn slanking. I jakten på VM-gullet i Oberstdorf i 2021 sultet hun seg for å vinne.
– Jeg er stolt av gullmedaljen, men den har en skyggeside. Den ekstreme slankingen førte til en alvorlig ubalanse i kroppen, forteller hun.
Tiden som fulgte skildrer hun som bekmørk i boken, «Et møte med Maren».
– Det er ikke slik unge utøvere skal holde på. Derfor har jeg har valgt å prate om det med et håp om å advare andre, understreker hun.
Les også: (+) Therese Johaug: – Vi hadde nok ikke så god råd da jeg vokste opp
Peer Gynt-prisen
Maren fant tilbake vektbalansen uten å bruke snarveier. Livet smiler på nytt, men på andre arenaer enn i hoppbakken.
– Endelig har jeg tid til å holde flere foredrag, «Best i motvind». Blant annet på Chat Noir i februar med skuespiller Dennis Storhøi, forteller hun entusiastisk.
De møttes i fjor under spelet på Gålå, da hun ble tildelt Peer Gynt-prisen, og fikk god kontakt.
Foredraget handler om hvordan vi kan forvandle motvind til oppdrift, og om hvorfor det er lurt å være ærlig – selv om det blir storm i kastene.
– Min erfaring er at gleden føles enda større etter motvind, sier Maren med glimt i øynene.
– Når livet butter imot, vær tålmodig, ta små steg videre – og ikke minst: Sørg for å ha det gøy underveis! Jeg tror det er sunt for oss å koble ut innimellom.
Maren er takknemlig for å ha både familie og venner som er støttende.
– Det eneste jeg vil savne som idrettsutøver, er samholdet mellom oss som satset alt. Som latteren og pratingen på turer til og fra arrangementer og trening. Men, og heldigvis, mange av de andre idrettsutøverne, og trenerne, har blitt mine venner for livet.
Les også: Marit Bjørgen: – Jeg har ikke angret
Folkets Maren
Nå skaper den flotte jenta nye drømmer.
– Jeg har hoppet så å si hele livet. Andre ønsker har blitt satt på vent. Nei, jeg føler ikke å ha gått glipp av noe, jeg tenker ikke slik, men gleder meg over friheten til å legge andre, nye planer.
– Jeg ønsker å reise til noe annet enn vinterdestinasjoner, som å nyte solen på en sydhavsstrand, shoppe i en storby, ja, være privat og impulsiv med venner og familie.
Det kan også hende at hun dukker opp i et reality-program. Tilbudene renner inn.
– Jeg takket nylig nei til «Mesternes mester». Kanskje en annen gang. Akkurat nå er «Forræder» min favoritt blant TV-programmer. Kanskje får dere se meg der, smiler hun lurt.
– Hvor jeg er om ti år? Tja, jeg er ikke interessert i en trenerrolle, men vil gjerne ha en fast jobb innenfor idrett og helse. Jeg kunne også jobbe med trening mot bedrifter.
Når det gjelder privatlivet sier Maren:
– Det er viktig for meg at folk er snille, har humor og er til å stole på. For øvrig er jeg lett å glede, og jeg liker å lage mat, føyer hun til.
Om en kjæreste er synlig i fremtidsplanene forblir ubesvart.
– Noe er det klokt å holde for seg selv, mener hun. Årene som idrettsutøver har gjort henne trygg på hvem hun er og hva hun vil.
Årets idrettsgalla
Dagen etter vår prat med Maren ble hun under årets Idrettsgalla kåret til Årets navn. Publikum i Trondheim spektrum brøt ut i spontan hyllest – trampeklappet.
På mail til Her og Nå skriver Maren glad:
– Det var utrolig gøy! Jeg føler at prisen viser at vi i hoppsporten har klart å utrette noe spesielt, noe som hele folket heier på. Å avslutte karrieren med folkets anerkjennelse, betyr mye for meg.
