Maren fra «Fra bølle til bestevenn»
«Fra bølle til bestevenn»-Maren avslører stor utfordring: – Har vært tårer og fortvilelse
Hundetrener Maren Teien Rørvik er myndig når det trengs og foretrekker klar tale. Det siste gjelder både menneskene hun møter og hundene hun trener. – Jeg brenner for at folk skal forstå hvordan hundene deres fungerer, sier hun.
Maren sitter i hagen på det idylliske småbruket sitt i Sande med den australske gjeterhunden IPA ved føttene. Hun har nettopp kommet hjem fra en liten ferie før neste sesong av NRK-serien «Fra bølle til bestevenn» skal planlegges mens fjerde sesong ruller over TV-skjermen i disse dager.
– Jeg fikk noen ekstra utfordrende oppgaver i fanget i sesongen som går nå. En stund var jeg virkelig i tvil om de lot seg løse, sier Maren alvorlig.
Det kommer vi tilbake til.
Vi snakker om hundeadferd. IPA spisser ørene og ser ut til å lytte ekstra godt. Øynene følger Marens minste bevegelser. Innimellom får hun klapp og klem og legger snuten takknemlig i Marens halsgrop.
Plutselig svinser en ivrig cocker spaniel forbi, setter seg ned og ser på oss med brune øyne under en krøllet svart lugg. I munnen har hun en død trost og er tydelig stolt. Hunden heter Luring og bærer sitt navn med rette.
Begge er Marens private hunder og beste venner. Og begge har ulike nedarvede egenskaper som gir matmor både utfordringer og gleder. Og bare så det er klart – her er ingen bøller hverken blant mennesker eller dyr, bare bestevenner.
Hundene Ipa og Luring
Men Luring er ikke alltid mors beste barn, for Luring er en jaktcocker. Det er en slags arbeidshest-utgave av rasen cocker spaniel. En rase som ble avlet frem med tanke på at den skulle bli en god jaktkamerat for sin eier, snuse seg til fugl og jage den opp i lufta.
– Luring er en nysgjerrig type, i hennes fotspor følger mye fart og moro. Hun stikker nesen sin i alle busker og er lite interessert i meg så lenge jeg ikke gir en kommando, forteller Maren.
– Men for en livlig type, legger hun til, og kan ikke annet enn å la seg sjarmere når Luring stiller seg opp foran oss med den døde fuglen i munnen.
– Hun tror hun har fanget den selv, men fuglen døde etter et krasj med vindusruten, ler Maren og tar fuglen ut av munnen på Luring mens hunden løper videre ut på nye eventyr.
Hører Luring fuglekvitter, kommer matmor Maren langt ned på prioriteringslisten, og det hender hun stikker av også. Nettopp derfor blir hun nå låst inn i hundegården så vi kan snakke uforstyrret.
Mens dette foregår ligger tre år yngre IPA ved matmors føtter og bare gløtter så vidt bort på Luring før hun igjen retter blikket mot Maren. IPA er Lurings rake motsetning. Hun er en meget lærevillig hund, kan Maren fortelle, og Maren valgte henne nettopp fordi rasen er kjent for å være krevende.
– IPA er en australian shepherd og veldig førerorientert. Hun vil alltid ha oversikt over hvor eieren hennes er, men hun krever mye stimuli. Hvis hun ikke blir stimulert, kan hun fort begynne å jage biler og bjeffe på alt som beveger seg.
– Men jeg liker å jobbe mot resultater, og med tanke på at jeg har stor treningsutholdenhet og IPA stor læringsvilje, er vi en perfekt match, smiler Maren, som har trent hunder siden hun var liten.
Les også: Hundetrener Maren: – Jeg har aldri likt oppmerksomhet
«Fra bølle til bestevenn»
Marens oppvekst foregikk på foreldrenes gård like i nærheten av der hun bor i dag. Hun var omgitt av to eldre søsken, kuer, hester, griser, høns, kaniner, hund og katt.
Tidlig viste den yngste datteren på gården en medfødt myndighet som var perfekt i omgang med dyr. Den vesle jenta sto fjellstøtt i fjøset når kuene kom inn for å bli melket og kommanderte hver og en inn i riktig bås. Et liv uten dyr er utenkelig for Maren.
– Jeg er veldig glad i kuer også. De er ganske lærevillige, men siden en ku ikke er så lett å ta med seg, ble det hund på meg, humrer hun.
Gårdens schæferhund ble ti år gamle Marens første elev, og fra da av visste hun at hun ville bli hundetrener. Etter videregående tok hun universitetsutdannelse med bachelor i biologi og en master i etologi, som er læren om årsakssammenhenger bak dyrs adferd i deres naturlige miljø.
Hun har drevet hundekjøring i Finnmark og agility på høyt nivå i årevis, og ble verdensmester i lydighet i 2011. Siden har hun jobbet som hundetrener, vært programleder for NRK-seriene «Superhundene», «Valpeskolen» og «Fra bølle til bestevenn», som kan skilte med en million seere. Det Maren ikke vet om hund er rett og slett ikke verdt å vite.
Les også: Den egentlige grunnen til at hunden din gjesper og slikker seg på snuten
Personlige egenskaper
– Er du hundeeier, er det viktig å kjenne til hva som er nedarvede egenskaper hos hunden din. Det gjør det mye lettere å oppdra hunden, selv om alle hunder, akkurat som oss mennesker, har helt personlige egenskaper, fortsetter Maren, som virkelig fikk seg en nøtt å knekke i høstens sesong av «Fra bølle til bestevenn».
Det var en nøtt som endte med at hundens familie innredet et eget rom til hunden sin Dexter. Han trengte et sted der han kunne føle seg hundre prosent trygg.
– Schæferen Dexter er en såkalt koronahund som var lite vant til å møte nye folk. Han hadde store sosiale problemer og ble stresset og aggressiv i møte med andre. Han bjeffet og forsøkte å skremme vekk folk og andre hunder, men egentlig fordi han selv var redd dem. Tidvis var han en påkjenning å gå tur med, og venner kviet seg for å komme på besøk til familien.
– Når Dexter ble stresset, ble eierne enda mer stresset, og slik oppsto en ond sirkel det var vondt å komme ut av. Det har vært tårer og fortvilelse hos familien til Dexter, og lenge trodde jeg at dette ikke skulle gå veien, innrømmer Maren, som måtte legge inn ekstra krefter for å løse problemet.
– Det er viktig å ta inn over seg at det ikke alltid er hunden som må forandre seg. Det hender eierne også må endre adferd, og ikke minst – måten de driver hundehold på. Når folk ikke holder seg til det jeg sier, blir jeg litt streng. Jeg synes det er viktig å være ærlig med eierne. Selv legger jeg mye arbeid i det jeg holder på med, og når folk som i utgangspunktet vil ha hjelp begynner å slappe av, ja da faller jo arbeidet mitt i grus. Det er ganske demotiverende, sier Maren.
Hun er tilhenger av klar tale. Dette er jobben hennes, og motivasjonen ligger i at samspillet mellom hund og eier også betyr mye for dem som oppsøker henne.
– Min drivkraft handler vel så mye om menneskene som eier hunden. Jeg brenner for at folk skal forstå hvordan hundene deres fungerer. Ofte føler jeg at jeg jobber mer med mennesker enn med hunder, sier Maren.
Hun føler oppriktig glede når hund og eier etter intens trening ender opp i lykkelig harmoni, slik som de fleste bøllene i Marens programmer gjør.
Les også: (+) Naboens hund bjeffer til alle døgnets tider!
Datter på fire år
Ved siden av å være Norges mest populære hundetrener i et av landets mest sette TV-programmer er Maren også mamma til en datter på fire år. Og mer vil hun ikke si om den saken, familielivet holder hun strengt privat.
På Instagram-profilen kan vi imidlertid lese at damen er glad i å gå i fjellet, med og uten ski på bena. Og selv legger hun til at hun liker å bake brød. Og da går hun trolig like strengt og nøye til verks som når hun oppdrar hunder og barn?
– Å, nei, påstår Maren og slår opp latterdøren. – Der slumser jeg i vei. Ofte blir resultatet ganske brukbart, men like ofte ender brødene mine som fuglemat. Men tilbake til hundeoppdragelse, bryter Maren av. Hun har noe på hjertet.
– Det er viktig at hundeeierne er skikkelig motiverte når de skal løse et problem.
– I en hundetreners hverdag er passeringsproblemet en gjenganger, røper Maren.
Det er ingenting hun jobber mer med hos sine klienter enn kunsten å lære dem og deres bølle/bestevenn å passere en annen hund uten å gå bananas. Så hva gjør en hundeeier når hunden møter forbipasserende og straks drar i båndet og bjeffer som en bølle? Skal vi la den hilse eller skal vi gå forbi?
– Hvis du vil at hunden din skal hilse på en annen hund, så la hundene få tid til å bli kjent, og la dem bli ferdige med prosessen før du avbryter. Gå en tur med hundene i bånd før de får hilse mens de er løse, og når de er ferdige med lek og moro kan man gå videre, sier Maren.
Vil du at hunden din skal passere andre uten å la seg forstyrre, har Maren følgende råd:
– Gå aldri tur uten godbiter i lomma. Start i god avstand fra den andre hunden med å gi din egen hund ros og godbit. Idet du passerer, si bra, og gi gjerne en godbit etter det. Etter hvert vil hunden din være mer opptatt av å få ros og godbit av deg enn å bykse mot forbipasserende, sier Maren, som nesten drukner i e-poster fra hundeeiere som ønsker konsultasjoner.
– Det er mer enn nok å gjøre ja, smiler hun, strekker frem hånden og takker for nå. Maren må jobbe, hun står midt i utvelgelsesprosessen av nye deltagere til femte sesong av «Fra bølle til bestevenn» som skal på lufta i 2025. Så har du en «bølle» i huset, kan du legge inn en søknad på nrk.no/deltaker.
