Ulrikke Brandstorp og oldemor bryndhild
Da Brynhild (102) var seks år, tok livet en brå vending. Først mange år senere fortalte moren sannheten
Over 70 år skiller dem i alder. Men Brynhild (102) og Ulrikke (28) strutter av samme kvinnekraft.
Programlederen fra NRK-serien «Bakemesterskapet» må alltid innom oldemor Brynhild når hun er i hjembyen Sarpsborg. Den freske 102-åringen bor fortsatt i egen leilighet, med åpen favn for besøk.
– Kom inn, kom inn!
Hjemmet blir vinket gjestfritt inn i Brynhild Kristiansens lune hjem, med et nytraktet hint av kaffe. På bordet står fristende godsaker: En avansert, nøttelekker wienerstang og bugnende skolebrød.
– Så bakermesteren har allerede vært i sving i dag?
– He-he. Nei, dette er fra den lokale bakeren. Jeg er fortsatt bare kake-smakemester, ler Ulrikke Brandstorp og skjenker svart kaffe i oldemors erfarne porselenskopper.
Kanskje dette endrer seg når hun stiger inn i sesong to av «Bakemesterskapet».
– Øh, fløte …? kommer det fra familiens eldste.
Brynhilds barnebarn og Ulrikkes mamma Vigdis Brandstorp styrer mot kjøleskapet.
– Er gammal jeg, sø! blunker Brynhild til oss, mens en dæsj tyktflytende, hvitt finner veien ned i koppen.
Brå endring
Oldemor og oldebarn har det samme muntre glimtet i øynene. Men de har helt ulik start på livet.
Da Brynhild så dagens lys i 1921, var kong Harald bare på planleggingsstadiet.
Det var brennevinsforbud i Norge og skyhøye priser på togbilletter. Prishoppet skyldtes at togene gikk på kull, og det var gruvestreik og kullkrise i Storbritannia.
Brynhild lekte seg gjennom sine første seks år i Sarpsborg. Men så tok livet en brå vending.
– Da jeg var seks og et halvt år, måtte søsteren min og jeg flytte til et barnehjem i Asker. Vi ble bare levert der. Og vi visste ikke hvorfor, begynner Brynhild og tar en ettertenksom kaffeslurk.
Les også: Ulrikke Brandstorp: – På første date tenkte jeg: Han er mannen i mitt liv
Mamma-skolen
Søsteren Gerd var to år yngre. Det at moren ikke lenger var der, ble tøft for dem begge. Barna hadde hver sin seng i sovesalen, men Brynhilds og Gerds senger måtte skyves sammen for at lillesøster skulle få ro.
– Hun ville holde meg i hånden mens vi sov, forklarer 102-åringen.
– Da jeg senere begynte på skolen, sto Gerd utenfor og gråt. Hun ville være sammen med meg hele tiden, inn i klasserommet. Men det kunne hun jo ikke.
Dermed måtte Brynhild tidlig vokse seg inn i en mamma-rolle. I tillegg til skole og alle oppgaver på barnehjemmet.
Blokkas midtpunkt
Ulrikke har hørt oldemors historie flere ganger, men hun lytter likevel med hele seg. 28-åringen fascineres av familiens lange og særdeles kraftige kvinnerøtter.
Ettersom Ulrikkes dager er fullpakkede, må oldemor ofte nøye seg med besøk via TV-skjermen. Hun fulgte stolt med på hvert eneste Bakemesterprogram.
– Gjett om jeg er populær i blokka her når Ulrikke har vært på TV. Da er jeg midtpunktet! ler Brynhild i kor med oldebarn og barnebarn.
Selv er Ulrikke stolt av at hun kan nyte formiddagskaffe med et familiemedlem som begynte å leve lenge før TV og internett var oppfunnet. Da Brynhild Kristiansen bodde på barnehjem, måtte hun derfor møte Norges kjendiser «live». Og det var hun så heldig å få oppleve også:
– Barnehjemmet lå like ved Skaugum, og en dag kom kronprinsesse Märtha på besøk. Hun hadde med gaver til alle oss barna. Jeg fikk en dukke og Gerd fikk en dukke i dukkeseng, forteller Brynhild.
Sitter som spikret
Kongebesøket var nøye planlagt. Barna hadde pugget hver sin lille sangtekst som skulle fortelle kronprinsessen om hvilke planer de hadde.
«Tenk om jeg snart frøken kan bli. Gresselig moro, skal jeg si. Rette en hel masse bøker. Jo, jeg tror jeg forsøker!» gjenforteller Brynhild, uten å nøle.
– Ble det sånn? undrer vi.
– Nei, da!
Les også: (+) Helene Bøksle har funnet sin styrke og sin sanne stemme. Det har vært en lang reise
Brannen på Skaugum
Tiden på barnehjemmet i Asker var ikke bare fylt med kongelige gaver og glede. En dag ble barna vitne til en voldsom brann. Skaugum, kronprinsparets bolig, ble slukt av flammene. Dette skjedde i 1930.
– Vi så det hele fra barnehjemmet. De kastet mange av møblene ut av vinduene, minnes Brynhild.
Det var også tøft for en liten jente fra Sarpsborg å møte de andre barnehjemsbarna. Blant annet ble hun nødt til å forkaste dialekten sin.
– Prat’a, Brynhild! Prat’a, Brynhild! ropte alle barna til meg.
Men tiden på barnehjemmet varte ikke evig. Da Brynhild gikk i femte klasse, fikk hun og søsteren flytte tilbake til moren i Sarpsborg.
– Da snakka jeg Oslo-dialekt, og da var det gæli. Så da måtte jeg over til sarping igjen, himler 102-åringen med øynene.
Oldemors kur
Ett av Ulrikke Brandstorps tidlige Brynhild-minner er fra barndomshjemmet i Skjeberg.
– Foreldrene mine var på jobb, og oldemor og mormor var hjemme hos oss for å gjøre rent. Jeg måtte hjelpe til, men til slutt slengte jeg vaskefilla i gulvet og skrek: Nå gidder jeg ikke mer!
Men Brynhild hadde kuren klar:
– Når vi blir klare med vaskinga, skal vi danse!
Og det virket. Lille Ulrikke hjalp til videre med rengjøringen.
Felles dansefot
Brynhild forteller at hun har danset hele livet. Og det var på dansegulvet hun møtte mannen sin, Trygve.
– Å danse var noe av det beste jeg visste. Ja, jeg har dansa også her i blokka hvor jeg bor. Vi har en salong nede i første etasje hvor vi møtes, sprudler 102-åringen.
– Hva slags dans liker du best?
– Alt! Bare det svinger!
Ulrikke nikker ivrig. Hun kjenner seg igjen:
– Jeg har helt klart arva oldemors dansefot. Det er så mye glede i å danse!
Det viste hun tydelig i TV 2-konkurransen «Skal vi danse» i fjor høst. Den arvede dansegleden løftet henne til en tredjeplass.
Vaske-arven
Men oldemorsarven stopper ikke der. For hva var dansen? Jo, selve premien etter svett rengjøring. Med iherdig gnikking og gnukking på alt fra kjøkkenskap-knotter til kraner på badet. Brynhilds premieelev Ulrikke rister lattermildt på hodet.
– Sånn holder jeg fortsatt på hjemme hos oss også. Forloveden min Oscar blir jo helt oppgitt!
Brynhild lytter med tilfreds mine.
– Ja, jeg har jo bodd på både barnehjem og gård. Så jeg vet godt hvordan ting skal gjøres!
Oppholdet på gård var heller ikke selvvalgt. Dit kom Brynhild etter å ha sittet med hjertet i halsen under en skremmende nattlig flukt i robåt.
– Mannen min var i motstandsbevegelsen under krigen. Og en dag kom Trygve hjem i full fart og sa: «Vi må pakke og dra, nå i natt. Til Sverige.»
Ulrikkes mormor Torhild var da bare 11 måneder gammel. Hun lå inntullet i et pledd på Brynhilds fang. Ved årene satt Trygve og hans bror.
– Vi måtte være lydløse under flukten i robåten, og heldigvis gikk det bra. Jeg og svigerinnen min klarte å holde både Torhild og deres lille sønn i ro. Hele veien fra Skjeberg og over til Sverige.
Les også: Jenny Jenssen: – Min første sommerforelskelse var Hugo fra Gratrangen. Jeg var 14 år og på bygdefest
Årene i Sverige
Etter at de kom trygt i land på svenskekysten, fikk familien tilbud om dra videre. Til et gårdsbruk i Småland.
– Trygve gjorde tjeneste i militæret, mens jeg jobbet på gården. Og Torhild ble skikkelig bortskjemt, for de som drev gården hadde ingen barn selv, smiler Brynhild.
Under oppholdet i Småland ble det også litt tid til å føde en sønn.
Først da krigen var slutt, kom familien på fire hjem til Norge.
– Å høre alle snakke norsk rundt meg igjen … Det er ett av mine aller beste minner, forteller Brynhild.
Stå på!
Etter krigen jobbet den hjemvendte gårdsjenta i et lokalt gartneri. Senere hadde hun fulltidsjobb som hjemmehjelp i kommunen. Det passet perfekt for den dedikerte renholderen. I tillegg har hun forsynt familien med hjemmesydde og hjemmestrikkede klær. Da en av familiens konfirmanter måtte ha kåpe til dagen etter, sydde Brynhild i racerfart hele natten.
– Du må gjøre noe! Jobbe og stå på, alltid. Ikke gi opp! er Brynhilds klare oppskrift på et hundreårig, slitesterkt liv.
Denne kraften kjenner både barnebarnet Vigdis og oldebarnet Ulrikke at de bærer med seg videre. Da Ulrikke var nyfødt og Vigdis hadde morspermisjon, studerte hun samtidig juss.
Den nå 28 år gamle artist-, skuespiller- og programlederdatteren Ulrikke nikker:
– Jeg jobber i en tøff bransje, og det hjelper å ha dette selvstendige kvinnegenet i blodet!
Ulrikkes advarsel
Brynhild er bare en av flere tøffe kvinner i familien som har levd lenge.
– Derfor har jeg advart forloveden min før bryllupet vårt i juni: Meg blir du ikke kvitt! ler Ulrikke. Hun håper at hun snart kan forsyne Brynhild med noen nye tippoldebarn.
Moren Vigdis Brandstorp supplerer med en annen viktig og nærende kraft fra Brynhild: Omsorg. Å alltid stille opp når noen trenger det.
– Hennes evne til å skape et trygt og godt hjem for barn og barnebarn har inspirert meg veldig, sier hun.
Omsorgen var også stor for Brynhilds kjære Trygve da han fikk Alzheimer og etter hvert kom på sykehjem.
Men hun syntes ikke behandlingen der var god nok. Brynhild forlangte å få pleie ham hjemme, helt til han døde i 1996.
Den skjulte sannheten
Mye tyder på at frøet til denne omsorgsfulle kvinnekraften ble sådd på barnehjemmet. Da Brynhild ble nødt til å ikle seg mamma-rollen. Først etter at Brynhilds mor var blitt gammel, fortalte hun døtrene hva som var årsaken til at de måtte bo på barnehjem.
– Faren min døde da jeg var seks år. Moren min fortalte oss at de levde under veldig trange kår, og at hun da ble nødt til å jobbe så mye at hun ikke lenger kunne ta hånd om oss. Først da moren min hadde giftet seg på nytt, ble det mulig å hente oss hjem igjen.
Brynhild forteller videre at moren kom til barnehjemmet noen sene kvelder, etter at de hadde sovnet.
– Hun var redd for at vi skulle gråte dersom hun besøkte oss mens vi var våkne.
Hvile? Nei takk!
Travle Ulrikke har allerede vinket «ha det!» til oldemor. Brynhild har blitt pepret med spørsmål fra Hjemmet i mer enn to timer, og barnebarnet Vigdis tar en rask titt på mobilen. Hun driver eget advokatkontor og det nærmer seg et viktig møte.
– Du har vel behov for å hvile litt nå, mormor? spør hun.
– Å, nei da. Det har jeg ikke! kommer det kontant tilbake.
Gnisten i den sosiale 102-åringens øyne er like ivrig som da vi kom. Og det siste vi hører før hun lukker døren er:
– Kom gjerne innom igjen!
Kilde: Nasjonalbiblioteket, Nyttårskavalkade 1921
Denne saken ble første gang publisert 07/06 2024, og sist oppdatert 07/06 2024.
