Karen-Marie har bodd alene i 50 år: – Iblant kan det føles litt tungt

Mer enn ett år er gått siden hun forsvant fra sportssendingene i NRK. Siden da har hun levd et pensjonistliv hun egentlig ikke ønsket seg.

Til tross for det, er det en blid og positiv 71-åring, som setter seg ned for å ta en prat om livet, singeltilværelsen og den forestående påskehøytiden på en kafé i hjertet av Oslo.

– Iblant kan det føles litt tungt å være en aleneboer, men når den følelsen kommer, gjelder det å flytte fokus, konstaterer hun.

Les også: Karen-Marie Ellefsen fikk en bru­tal over­gang til den nye hver­da­gen: – Orker ikke se sportssendinger på TV

Påske i Oslo

I år er planen å feire påsken i hovedstaden, slik hun har gjort mange ganger før. Hun, som fikk barndommen i Begnadalen i Valdres, der vinterne ofte er snørike og lange, liker verken kulde, snø eller skigåing.

– Bypåsken passer meg bra. Da kan jeg rusle omkring i gater og parker eller kose meg med strikketøyet, ved symaskinen eller med å strømme gode serier på tv, sier hun. Da vi spør om det ikke kan bli ensomt, nikker hun, og sier at jo, selvfølgelig.

Men når Karen-Marie setter ord på ensomhet, føles det ikke tungt eller trist. Hun har en nøktern og rasjonell måte å snakke på, også når vi går inn i det som kan beskrives som motgang.

Hun har bodd alene siden hun gikk inn i tjueårene. Mange ganger gjennom livet har hun snakket åpent om at hun også ønsket seg barn.

– At det ikke ble slik, er mitt livs største sorg. Det er et savn, men sånn ble det. De som sier at de ikke ønsker seg barn, tror jeg ikke på, egentlig. Men når det er sagt, kan du få et godt liv alene, og det er ikke slik at jeg går og tenker på det, sier hun.

Kort oppsummert: Hun håpet at det kom til å skje, helt til det ikke lenger kunne skje, og etter det var det bare å akseptere det.

Les også: (+) Da jeg giftet meg, glemte jeg en viktig person i livet mitt. Som jeg angret!

Kongens Fortjenstmedalje

Solen kaster vårstråler inn vinduet denne formiddagen. Den profilerte sportsjournalisten, som var den første kvinnelige i NRK-sporten, og som i fjor fikk Kongens Fortjenstmedalje for sin innsats der, holder godt rundt en kopp varm te.

Vi snakker om at flere og flere bor alene. Tall fra Statistisk Sentralbyrå (SSB) sier at rundt en million voksne nordmenn er aleneboere. Opp mot førti prosent av alle norske husholdninger består av én person. I hovedstaden består 48 prosent av husholdningene av én person. Tallet på single voksne i Norge sies å være rundt 1,4 millioner.

Karen-Marie er en av alle dem, og hun er en erfaren aleneboer, som vet hvor dyrt det er å bo alene og hva som følger et singelliv på godt og vondt. Hun vet hvor deilig det er å ha full frihet og ikke ha andre å ta hensyn til, og hva som hjelper når ensomheten eller tomhetsfølelsen kommer.

– Ikke gruble for mye, men sysselsett deg i stedet, råder hun andre. Hun har fått lang og god trening i å fylle dagene med hyggelige gjøremål, og lar det ikke være et hinder i hverdagen at hun ikke har egen familie.

– Vi har to spesielle år bak oss, som har ført til et begrenset sosialt liv, men sett bort fra det, går jeg både på kaféer, reiser på ferier og går på shopping alene. Å sitte ved et kafébord med en kopp kaffe og se på mennesker er hyggelig. Det håper jeg også å kunne gjøre i påsken, sier hun.

Les også: Karen-Marie Ellefsen: – Dette er mine beste OL-min­ner

Ser på seg selv som sjenert

Hun sitter i en sofa på Litteraturhuset i Oslo, ikledd en varm oransje og lekker genser, som hun har strikket selv, og det slår meg at hun bestandig er tekkelig og flott. Å snakke med henne er lett, men da jeg sier det, ler hun.

– Jeg er ikke så flink til small talk og ser på meg selv som sjenert. Gjennom årene har jeg vært på flere ferier alene, blant annet to ganger til Mauritius, men på slike turer er jeg ikke flink til å bli kjent med folk fordi jeg ikke er en type som oppsøker andre. Jeg føler ikke et behov for å snakke med fremmede. Får jeg velge, reiser jeg helst sammen med noen – det er alltid hyggeligere.

Hun setter ord på ting mange enslige vil kjenne seg igjen i. Å ta en lunsj alene på en restaurant midt på lyse dagen, synes hun er uproblematisk. Litt vanskeligere er det å sitte ved et bord alene og spise om kvelden.

– I slike situasjoner kan jeg føle meg litt alene fordi de fleste andre kommer som par, eller med familie eller venner, men jeg sier til meg selv at jeg ikke kan bry meg om det. Selvfølgelig er det hyggeligere å være sammen med noen, men når det ikke er slik, må du kose deg i eget selskap, minner hun om.

Karen-Marie poengterer at hun ikke har det vondt når hun sitter med et glass rødvin alene, men ensom, ja, det er en følelse som kan følge, uten at det ligger dramatikk eller stor sorg i det.

Å være bevisst i valget av ferieform, er et tips fra henne.

– Å feriere i storby er lettest. Jeg har vært alene i både New York og Paris og det gjorde meg ingen ting. Å gå i butikker er nesten best å gjøre alene, sier hun, men legger til:

– Jeg har en kusine, som har samme smak som meg, og henne kan jeg shoppe med, men det kan bli en veldig dyr fornøyelse.

Lattermildt sier hun at den som sier at lykke ikke kan kjøpes for penger, handler i feil butikk. Når hun går inn en butikk og faller for noe, er det ofte det dyreste plagget hun forelsker seg i. Kjøper hun det, føler hun seg lykkelig.

– Om ikke annet, så i noen øyeblikk, skyter hun inn.

Les også: Kari-Ann er bare 16 år når hun blir tvunget til å føde en baby. Babyen adopteres bort. 30 år senere skjer det utrolige

Ensomhetsfølelse

I årene som yrkesaktiv var det ikke alltid like lett å få egne ferier til å sammenfalle med vennenes. Hun jobbet og reiste mye, og var ofte opptatt med jobb i helgene. At hun foretrakk arbeid i helger og også i høytider etter at foreldrene ble borte, tror hun også skyldtes at den tiden som for andre var hyggelig familietid, for henne forsterket ensomhetsfølelsen.

Vi snakker om at både singelliv og samliv har sine fordeler og ulemper. Og om at ensomhet også finnes i parforhold, uten at det snakkes så mye om.

– Først og fremst har jeg vært veldig privilegert, som har opplevd så mye gjennom jobben i NRK. På jobb var vi et team, og jeg elsket å være en del av det. Det jeg opplevde som mest vanskelig, var å komme hjem fra mesterskap. Mens de andre ble møtt av og kom hjem til familie, kom jeg hjem til tom leilighet, og det kunne føles veldig stille, sier Karen-Marie.

Hun har en søster, som sier at hun er rastløs og utålmodig, og at hun er veldig opptatt av å bli likt av alle. Men hun ser ikke på seg selv på samme måte.

– I egne øyne er jeg ganske tålmodig. Bare når folk somler, føler jeg meg utålmodig. Jeg tror også at jeg er lett å ha med å gjøre og er ganske tilpasningsdyktig, men jeg kan si ifra hvis noe betyr mye for meg.

Hun er redd for å bli smittet av Covid19, og under pandemien har det det hendt at det har gått to-tre uker uten at hun har hatt sosial kontakt med andre.

– Men jeg kjeder meg ikke. Fordi jeg spiser ofte, lager jeg ofte mat, og så rydder jeg opp etter meg etterpå. For kort tid siden kjøpte jeg også en ny symaskin fordi den gamle streiket. Den bruker jeg når jeg fornyer gamle klær. Jeg kaster praktisk talt aldri noe siden jeg vet at det som var moderne en gang, en dag blir moderne igjen.

Les også: (+) Jeg visste hun var forelsket i en gift mann. Jeg fikk sjokk da jeg skjønte hvem det var

Barndomshjem i Valdres

Karen-Marie forteller at hun har sydd kapper på flere kjoler og skjørt, som har vært for korte til å passe i motebildet, og på den måten har de fått ny verdi. I tillegg har hun sydd gardiner og putetrekk, og laget dynetrekk og lampeskjermer.

– Jeg har alltid hatt interesse for praktiske gjøremål og trives når jeg holder på.

Hun kan bestemme seg for å pusse opp, og da setter hun i gang og maler selv. I Valdres står barndomshjemmet, som hun og søsteren overtok etter foreldrene da de døde, og når hun er der, klipper hun gresset og gjør vedlikeholdsarbeid.

– Slik det er blitt, våkner jeg hver morgen og kjenner at livet er godt fordi jeg ikke er alvorlig syk. Å ha en god helse blir mer og mer viktig. For meg er nøkkelen til en god hverdag å være virksom. Har jeg noe å gjøre, kjeder jeg meg ikke, oppsummerer hun.

Hvordan lande i et godt aleneliv? Hun gjør det hyggelig rundt seg. Når hun skal se en god serie på tv, tenner hun stearinlys og kan av og til ta seg et glass god vin.

Les også: Liv Ullmann våkner opp til hver dag med forventning. Når hun ser tilbake på livet, angrer hun bare på én ting

Strikking som terapi

Selv om hun lager mye mat, er ikke kokkelering hennes sterkeste side, ifølge henne selv. Ofte legger hun fisk, grønnsaker og poteter i en ildfast form, og dampkoker det i en dampovn. Å leve sunt er et mål.

– Å strikke masse er terapien min. Har jeg ikke et strikketøy tilgjengelig, føler jeg meg nesten litt desperat, sier Karen-Marie, og forteller at skapet er fullt av ullgensere som hun har strikket selv, for hun strikker stort sett til seg selv.

Men i høst fant hun ut at hun hadde for mange strikkede plagg, og laget en kjole til barnebarnet til en venninne og nabo fra Valdres.

I disse dager nyter den driftige damen at det er blitt lysere tider og varmere temperatur. Hun regner seg som Oslo-dame, og kan ikke se for seg et liv utenfor storbyen på permanent basis.

– Hender det fortsatt at du kan få en akutt følelse av ensomhet?

– Ja, det skjer at jeg føler savn etter en å gjøre ting sammen med, snakke med og være stille med, men da snakker jeg hardt til meg selv; «ta deg sammen, ikke bruk krefter på ting du ikke får gjort noe med». Når alt kommer til alt, trakk vi vinnerloddet, alle vi som bor i vår del av verden. Jeg har lite å klage på!

– Fø­ler meg litt kas­tet ut av sam­fun­net

Jeg fikk jobben, men så ble jeg plutselig kalt inn på kontoret til sjefen