Spaltist Jannecke Weeden

Jannecke Weedens hjertesukk: – Jeg hater høsten

Det er in­gen vei til­ba­ke, som­me­ren sender ut siste kraft­sal­ve og brenner sine siste da­ger. Fra nå skal det bli kal­de­re, vå­te­re og mør­ke­re.

<b>JANNECKE WEEDEN:</b> Programleder og foredragsholder. Er åpen om utfordringer i hverdagen og jobber for å viske ut skille mellom menneskers fysikk og psyke. Her fra 2021.
JANNECKE WEEDEN: Programleder og foredragsholder. Er åpen om utfordringer i hverdagen og jobber for å viske ut skille mellom menneskers fysikk og psyke. Her fra 2021. Foto: Astrid Waller
Sist oppdatert

Dette er en kommentar og representerer forfatterens meninger.

Man­ge sier de els­ker høs­ten. Jeg? Jeg ha­ter den. Med hele meg. Hver enes­te cel­le i krop­pen min strit­ter imot hvert enes­te mi­nutt som tik­ker mot mør­ke­ti­den. «Nå kom­mer den kal­de, fine tida» – tvi deg, Jok­ke.

El­ler, jeg tar det til­ba­ke. Vin­te­ren li­ker jeg fak­tisk bedre enn høs­ten, for da er vi lik­som i gang med å kom­me oss til som­me­ren igjen. Høs­ten er bare et punk­tum. Et punk­tum bak at min fa­vo­ritt-tid på året er over.

Jeg hø­res ne­ga­tiv ut. Jeg for­står det. Jeg skulle øns­ke jeg var som de pene in­flu­en­ser­ne på In­sta­gram. De som pak­ker seg inn i me­ter­vis med ull­skjerf og hev­der at det beste som fin­nes er en varm kopp te for­an pei­sen når høst­stor­me­ne hy­ler uten­for.

Jeg er ikke sånn. Skjerf klør. Te er vondt og hund i høst­storm luk­ter ek­kelt. Jeg har hund.

Slutten av 2024

Men, jeg har lært meg at selv i den mør­kes­te stund fin­nes det lys­punk­ter. Og kan­skje det­te blir høs­ten jeg læ­rer meg å finne høs­tens lys. Læ­rer meg å els­ke når far­ge­ne spren­ges av frost­kald sol.

At den­ne høs­ten kom­mer vintersoveposen min fak­tisk til å hol­de meg varm gjen­nom en frost­natt i telt. At det­te blir høs­ten jeg leg­ger ut på en tur som set­ter dype, gode spor i kropp og sjel. At jeg fin­ner noe vak­kert i års­ti­den så jæv­lig man­ge hev­der å els­ke. Men å elte meg over­di­men­sjo­ner­te skjerf på so­si­a­le me­di­er? Der set­ter jeg gren­sa!

Alt an­net skal jeg prø­ve. Høs­ten 2024 kan for eks­em­pel ses på som star­ten på slut­ten av 2024, som kort opp­sum­mert har vært et gan­ske ræva år for ver­den.

Jeg tror svært få kom­mer til å skrive 2024 som året alt ble bedre. Vi har hatt enorm prisvekst, fryk­tet tred­je ver­dens­krig, blitt på­tvun­get Trumps bleiebarnaktige opp­før­sel (igjen!) og sett en skremmende drapsstatistikk.

Så al­le­re­de her fin­ner jeg et lyst­punkt i høst­mør­ket. 2024 er snart over­stått. Check.

Les også: (+) Horoskop for høsten 2024

Planer for høsten

Jeg har hørt at Romsdalseggen er på sitt al­ler vak­res­te på høs­ten. Rik­tig­nok i fint vær, men jeg har be­stemt meg for at den eggen skal krav­les den­ne høs­ten, for det fin­nes ikke dår­lig vær, bare dår­lig ræv – som jeg pleier å si.

Jeg kan nes­ten kjen­ne frisk fjel­luft rive i lun­ge­ne og får frost­ro­ser i kin­na bare av å ten­ke på det. Det blir nok bra. Check.

Jeg vil be­sø­ke Bergen i lø­pet av høs­ten. Finne ut av hvor­for nesten 300.000 men­nes­ker vel­ger å bo i en by det reg­ner 255 da­ger i året. Hva i all ver­den for slags magi er det den byen in­ne­har, som gjør at alle som bor der els­ker både byen og fot­ballaget sitt høy­ere enn de fles­te els­ker sin mor?

<b>BESØKE BERGEN:</b> Hvorfor velger nesten 300.000 mennesker å bo i en by hvor det regner hele tiden? Det vil Jannecke finne ut av!
BESØKE BERGEN: Hvorfor velger nesten 300.000 mennesker å bo i en by hvor det regner hele tiden? Det vil Jannecke finne ut av! Foto: Unsplash

Jeg skal ha som mål å be­gri­pe ber­gen­se­re. Den­ne høs­ten blir det fjel­le­ne, fløi­ba­nen og fis­ke­tor­get som skal gi meg bre­de­re for­stå­el­se for Bergen. Check.

Jeg skal gå minst tre tu­rer i uken og lo­ver å skrive ned minst tre po­si­ti­ve ting jeg ser, hø­rer el­ler fø­ler på vei­en. Når høst­angs­ten set­ter i, skal jeg hen­te frem de fine tin­ge­ne jeg har skre­vet ned. Fôre hjer­nen med fei­en­de flot­te ting den al­le­re­de har opp­levd. Det må vel være en god opp­skrift på å «glem­me» at høs­ten er det ver­ste jeg vet? Check.

Jeg skal fort­set­te å sove ute og å bade så len­ge jeg kla­rer. Bare for å ha noen pro­sjek­ter som de som har pei­ling på det kal­ler «godt for kropp og sjel».

Jeg skal strik­ke fer­dig gen­se­ren jeg star­tet på i feb­ruar. Da som­mer­da­ge­ne var på sitt varm­este var det langt fra fris­ten­de å sit­te med ull­trå­der i et al­le­re­de klamt fang. Jeg har hel­dig­vis valgt et garn som ikke klør. Så i til­legg til å bru­ke høs­ten til å strik­ke den fer­dig, kan jeg gle­de meg til å bru­ke den. Check på to po­si­ti­ve ting i en!

Les også: (+) – Er jeg rar som er ferdig med menn i midten av 40-årene?

<b>STRIKKEDILLA:</b> Selv om Jannecke liker å strikke og gjerne vil bli ferdig med genseren hun har brukt et halvt år på, setter hun en tydelig grense: Hun nekter å bruke overdimensjonerte skjerf!
STRIKKEDILLA: Selv om Jannecke liker å strikke og gjerne vil bli ferdig med genseren hun har brukt et halvt år på, setter hun en tydelig grense: Hun nekter å bruke overdimensjonerte skjerf! Foto: Unsplash

Helst ikke rødvinskveld

Jeg får lyst til å skrive at jeg skal in­vi­te­re ven­nin­ner på vin­kveld, men jeg er rar sånn sett. Av en el­ler an­nen grunn skal alle drikke rød­vin straks den før­s­te høst­vin­den har feid gjen­nom ga­te­ne, og jeg li­ker ikke rød­vin.

Jeg tror fak­tisk uni­ver­set har gjort meg im­mun mot høst­kos. Ikke er jeg glad i gry­ter, biff el­ler fårikål. Ty­pisk høst­mat. Ikke er jeg glad i rød­vin, gløgg, irish cof­fee el­ler te. Og måt­te Gud for­by at jeg ham­ret i meg no løk­sup­pe.

Men si­den at jeg nå luf­ter all ne­ga­ti­vi­te­ten min for folk jeg ikke kjen­ner som le­ser det­te, så skal jeg sen­de de sur­maga hold­nin­ge­ne mine på et skip las­tet med dritt og dra, og så skal jeg jobbe mot en hold­nings­end­ring den­ne høs­ten.

Så om du vil kom­me på gu­lasj og rød­vin til meg en kveld, så send meg en mel­ding. Så skal jeg fa­san hakke meg diske opp og lage en kveld som blir så hyg­ge­lig at høs­ten frem­står som et høy­de­punkt. Men det blir fort­satt hvitt i glas­set for min del.

Les også: – Dette er en av de aller beste rødvinene på papp

Solen snur

Jeg kjen­ner her jeg sit­ter at tan­ken på høs­ten fort­satt gna­ger i mel­lom­gul­vet. For hver po­si­ti­ve tan­ke el­ler opp­le­vel­se jeg skri­ver ned at jeg skal gle­de meg til, er det sta­dig tan­ken på å kom­me meg trygt frem til 22. de­sem­ber som ru­ver høy­est på øns­ke­lis­ta over hva jeg vil «checke».

For det er da­gen so­len snur igjen. Da går det mot ly­se­re ti­der. Men, first things first; høs­ten er her, så la oss gjø­re det beste ut av det. Om du els­ker å rul­le deg i Holzweilerskjerf og drikke deg høy på ka­mil­le­te – gjør det! Gjør høst­luf­ten deg klar i ho­det? Gå ut og nyt den! Blir du glad av å rei­se nye ste­der, se vak­re ut­sik­ter, få røde ro­ser i kin­ne­ne og leg­ge en ny stein på en var­de – gjør det.

Gjør ting som gjør deg glad. Hver dag, hele året. Gle­der du noen and­re i sam­me slen­gen er det en kjem­pe­bo­nus!

Denne saken ble første gang publisert 18/09 2024, og sist oppdatert 18/09 2024.

Les også