Isabell og Marius fra «Rydderevolusjonen»
– Det er spesielt å komme inn i et hjem med barn som har mistet pappaen sin
I 2016 døde Isabells ektemann Kent av kreft. Han var far til deres to barn. Årene som fulgte ble turbulente og vanskelige, og Isabell var langt nede da igjen hun møtte kjærligheten i form av Marius. – Det var veldig rart å kjenne på følelser jeg ikke hadde kjent på flere år, sier 37-åringen til Her og Nå.
Da programlederen Desta Marie Beeder (35) i «Rydderevolusjonen» kom til familien Nordal/Thrane på Årnes i Nes kommune, var det fullstendig kaos.
Rot, overfylte skuffer og skap, og flytteesker som ikke var pakket ut.
– I garasjen sto nesten 30 prosent av flyttelasset fortsatt i esker. Vi kom egentlig aldri så langt som å pakke ut da vi flyttet inn i 2015. I stedet fylte jeg stadig på med flere ting til meg og barna, forteller Isabell Nordal (37) til Her og Nå.
«Rydderevolusjonen»
Det var da kjæresten Marius Thrane (32) og døtrene hans, Linnea (4) og Celine (6), skulle flytte inn hos Isabell og hennes tre barn Ayla (9), Christian (11) og Julian (3), at hun innså at noe måtte gjøres.
Trebarnsmoren ønsket så inderlig at alle skulle føle seg hjemme, men de mange eiendelene sto bokstavelig talt i veien for det hjemmet Isabell drømte om for storfamilien på syv.
– Du kan ha så mange hus du vil, men du klarer bare å skape ett hjem. Jeg visste at hvis ikke jentene og Marius følte seg hjemme her, så ville det ikke gå. Mange barn har i dag to hjem, og det er ikke lett å skape det, forteller Isabell.
Klesskapet hennes var overfylt av klær i ulike størrelser, en stor del fra den tiden da Isabell var flere størrelser større.
«Rydderevolusjonen» telte 150 par sko – de fikk Isabell til å føle seg vel da hun ikke fant klær som passet. Det var dobbelt opp av kjøkkenutstyr og leker som ingen lekte med lenger. For den nye familien ble «Rydderevolusjonen» løsningen.
– Vi er kjempefornøyd med resultatet. Det har vært spennende og lærerikt, sier Isabell, og smiler der hun sitter i den moderne og ryddige stuen. Alle har fått sitt sted i huset.
Men hvordan havnet hun der, på et sted hvor hun ga opp å holde orden rundt seg? En tilværelse hvor rotet bare ble flyttet rundt på?
Hvorfor ble det uoverkommelig å gi slipp på det hun egentlig ikke trengte? For Isabells del lå svaret tilbake i tid.
Les også: Kaoset i huset til Harald og Kristine førte til at forholdet deres var nær bristepunktet
Ektemannen rammet av kreft
I 2001 bodde 18 år gamle Isabell på et ungdomshjem drevet av barnevernet. En kveld hun og vennene hang rundt den lokale bensinstasjon, møtte hun Kent. Den unge karen fra Årnes fikk tiden til å stå stille. Isabell kjente at dette var mannen hun ville dele livet med.
– Vi sto bare å så på hverandre, holdt rundt hverandre. Det var som om tiden frøs, minnes hun.
Begge var av den avslappede typen, og de delte lidenskapen for god mat og tid med venner. De støttet hverandre uansett hva det var. Og kranglet sjelden. I hvert fall ikke om rydding eller klesvask.
– Vi kunne sette oss i bilen klokken fire på natten bare for å kjøre rundt og se hvordan verden ser ut når alle sover, forteller Isabell.
I 2012 kom sønnen Christian til verden. For en lykke! Men det skulle være kortvarig. Da Christian bare var ni måneder gammel, fikk de nybakte foreldrene beskjed om at Kent har kreft. Det var et hardt slag, men de skulle komme seg gjennom det.
– Vi fikk beskjed om at det kunne kureres. Dette ville gå fint, forteller Isabell.
I 2013 ble Isabell gravid igjen og 7. april 2014 kom Ayla til verden.
– 11. april fikk vi beskjed om at Kent ikke kom til å overleve. Jeg måtte bli fortalt det syv ganger før jeg forsto det de sa. Jeg kunne gjenfortelle det, men det var akkurat som om jeg ikke forsto ordene, forteller Isabell.
Sjokket var totalt. Tobarnsmoren Isabell så mørkt på fremtiden.
– Da tenkte jeg at jeg egentlig ikke burde fått barn. Jeg angret på at jeg hadde satt barn til en verden hvor jeg var alene. Hvordan skulle jeg være to personer, og hvordan skulle jeg fylle hans sko?
Les også: (+) Det flyter med rot etter vennebesøk. Hvordan får jeg barna til å rydde?
Den siste julen
De fikk snart beskjed om at det var den siste julen de hadde sammen, det siste gangen for alt. Men Kent fokuserte likevel på fremtiden.
– Han snakket til meg om da barna skulle begynne på skolen, om når de ble eldre, og hva hans fremtidsvisjoner for barna var. Jeg følte at han ga meg innspill til hva han ønsket for barnas fremtid.
– Det har jeg tatt med meg hele tiden. Det er ikke alltid jeg er enig, men jeg tar det med i betraktningen.
Kents største drøm var at Isabell og barna skulle bo i eget hus. Sommeren 2015 kjøpte de rekkehuset på Årnes.
– Den dagen vi satte ned flytteeskene, var Kent ferdig. Hans store drøm var at vi skulle eie vårt eget hjem. Da vi flyttet inn her, hadde han gjort jobben sin.
– Etter det raste han ned 15 kilo på ni dager. Cellegiften gjorde ikke noe for ham lenger. Han klarte snart ikke løfte opp sin ett år gamle datter, minnes Isabell.
Livet stoppet litt opp for Isabell da Kent døde. Hun synes det var vanskelig å skulle bo i huset etter hans død, men hun ble. Soverommet de hadde delt, minnet henne om forvitring, ventesorg og tap.
Årene som fulgte ble tøffe, og hun hoppet inn i et forhold som gjorde henne alt annet enn godt. Huset ble stadig fylt med flere gjenstander; sko og ting som kunne glede barna – trodde hun. Yngstesønnen Julian kom til verden i 2019 og ble et lyspunkt i en ellers tung tid.
Les også: Rydde-ekspert: – For hver leke som kommer inn, bør to gå ut
Kjæresten Marius Thrane
Men så, 11. desember 2021 var Isabell på fest og møtte Marius. Og akkurat som i 2001 – den kvelden på bensinstasjonen i Årnes – sto tiden stille.
– Den datoen reddet egentlig begge to, sier Isabell og viser frem tatoveringen av datoen på armen.
Marius nikker og smiler.
– Det er ikke bare fordi jeg møtte Marius den dagen, men det var den dagen jeg kjente jeg kunne ha det bra igjen.
Marius kommer fra Kongsvinger. Som Isabell hadde han hatt det tøft i tiden før de møttes. For ham var det viktig å ta ekstra hensyn med tanke på familiens tap av Kent.
– Det er spesielt å komme inn i et hjem med barn som har mistet pappaen sin, understreker han.
Ayla vil være med i samtalen.
– Men vi har i hvert fall deg som pappa, sier hun og smiler mot Marius.
– Bonuspappa, korrigere han mildt til henne, og legger til:
– Vi har blitt enig om at vi ikke skal kalle meg for pappa, for de har allerede en pappa. Jeg må ta litt ekstra hensyn og tenke gjennom hvordan jeg formulerer meg. Jeg ser ikke på meg selv som noen erstatning for Kent. Noen ganger slår det meg at mannen hennes døde, pappaen til barna er borte! Det er vanskelig for dem.
For Marius er det viktig å la Isabell og barna forholde seg til tapet av Kent uten at han påvirker.
– De må få ha sine følelser rundt det. Jeg var veldig tydelig når det kom til «Rydderevolusjonen» at det som hadde med Kent og barna å gjøre, det ville ikke jeg ta del i. Jeg ønsket ikke å blande meg i hva hun skulle beholde og ikke etter ham, sier han oppriktig.
Meldte seg på «Rydderevolusjonen»
Det var Isabell som meldte familien på «Rydderevolusjonen». Hun ønsket så inderlig at de skulle komme seg videre. Da måtte hun våge å kvitte seg med mye, også gjenstander hun assosierte med Kent.
– Det oppleves godt og riktig. Det aller viktigste er at Marius og jentene føler seg hjemme, poengterer Isabell.
– Det er godt å føle seg hjemme og ikke på besøk, oppsummerer Marius fornøyd.
Etter at «Rydderevolusjonen» avsluttet sitt prosjekt har paret fortsatt sin egen rydderevolusjon, rom for rom. Uken før Her og Nå kom på besøk fornyet Marius soverommet.
– Marius betyr trygghet for meg. Ekte kjærlighet er fantastisk. Marius gir meg følelsen av å være hjemme, sier Isabell.
– Hva betyr Isabell for deg?
– En ny start på livet. Hun har gitt meg troen på ekte kjærlighet, avslutter en tydelig forelsket Marius.
Denne saken ble første gang publisert 10/07 2023.
