Spaltist Solveig Kloppen
Duften av eldre damer og andre gode minner
Det er ingenting som frambringer minner og følelser som lukt. Lukt kan vekke minner og følelser som har blitt lagret i hjernen vår i flerfoldige år, skriver Solveig Kloppen.
Hvordan måler man egentlig en lukt?
Jeg har venner som stadig kjøper seg en ny og mer avansert aktivitetsmåler, en type klokke som måler puls, søvn, hjerterytme, antall skritt, kaloriforbrenning, lydnivå på hodetelefoner og jeg vet ikke hva.
Men ennå finnes det ikke, i hvert fall ikke som jeg kjenner til, en slik dippedutt som måler lukt. Ikke noe varsel som sier: «Du lukter nå fru Carlsen.»
Jeg hadde ikke tenkt på ungdomsskolens musikklærerinne på mange år. Men lukten fra den eldre dama ved siden av meg gjorde at den sju minutter lange trikketuren fra Ullevål til Bislett ble en reise førti år tilbake i tid.
Les også: Ektemannen Kjartan: – Du skal ikke dø, Solveig. Du skal sove
Lukt vekker minner
Tilbake til «Kom mai du skjønne milde», notelære og blokkfløyte. Og fru Carlsen, hun som alltid gikk i nette drakter på kroppen og hadde et kreativt fuglerede på toppen.
I voksen alder skjønte jeg at frisyrens hemmelighet også hadde et navn: Elnett hårspray. Gi meg navnet på den hårsprayen som lukter like markant!
Det er ingenting som frambringer minner og følelser som lukt. Luktesansen er den eneste sansen som er koblet til det limbiske systemet vårt, systemet som sitter langt inne i storhjernen og er senter for både følelser og hukommelse. Lukt kan vekke minner og følelser som har blitt lagret i hjernen vår i flerfoldige år.
Alle hjem i barndommen min hadde en egen lukt. Hjemme hos Anne lå det alltid en eim av farens eau de cologne. Alle visste at han brukte herreduften med navnet «4711» for å dekke over kvelder, netter og noen ganger uker med Koskenkorva og Smirnoff.
Men ingen snakket om det. En sterk parfymeduft fra menn kan fortsatt gjøre meg trist, ofte mistenksom. Men hva om de bare liker å dynke seg litt for mye?
Les også: (+) Det har begynt å lukte vondt på hytta. Hva kan være årsaken?
Lukten av vaskemiddel
Hos Else var odøren en helt annen. Moren hennes kjøpte vaskemiddel når de var på ferie i Tyrkia, og det var som om hele huset badet i tropiske frukter og sommerblomster.
Mamma sa alltid at hun ble ør i hodet av den søte, sterke lukta og at hun bare kunne være der noen minutter av gangen. Selv gledet jeg meg til det var familien til Else sin tur til å vaske håndballdraktene og litt av sommerduften kunne smitte over på meg.
Faren til Odd var jeger og hadde to store settere som alltid lå i gangen og sov når de ikke jaktet på elg og rype. Moren til Odd likte ikke besøk, så det ble med gangen på oss barna også. Sto vi der lenge nok, kunne vi kjenne lukten av elggryte blande seg med dunsten av våt hund. For meg vil viltgryte alltid smake litt av våt setter.
Fru Skar mistet mannen sin allerede da hun var femti, og hadde levd alene i tretti år. Huset hennes luktet gamle teakmøbler, kamferdrops og fårikål. Men aller mest luktet det ensomhet, det var som om du kunne lukte at huset manglet gjennomtrekk av både luft og liv.
Mange år senere skulle jeg gjenkjenne noe av den samme lukten i mammas hus.
Gode lukter kan være forbundet med vonde minner. Og omvendt: Dårlige lukter kan trigge varme minner og følelser. Selv synes jeg for eksempel at pinnekjøtt først og fremst lukter ull og sau, men det er likevel glede og forventning jeg kjenner på når lukta slår imot meg etter julegudstjenesten.
Les også: Spaltist Sigrid Bonde Tusvik: «Er du ikke hagemenneske, så la naturen utfolde seg»
Vanilje og tåfis
Duften av leppestift er god, men jeg kan ikke legge et lag på leppene uten at jeg kjenner et lite anstrøk av uro i kroppen. Det lukter av at mamma og pappa skal på fest, at pappa har drukket for mye og at jeg blir vekket midt på natten av høylytt krangling, slamring med dører og mamma som gråter.
Og vi trenger heller ikke å være enige om hva som lukter godt og ikke, men jeg ble glad den gangen jeg skjønte at han som skulle bli mannen min, sov med en av mine godt brukte t-skjorter når jeg var på tur.
Datteren vår elsker bensindunst, jeg blir kvalm av den. (Burde jeg forresten bekymre meg over at en jente på 13 liker duften av bensin?)
Jeg liker at det fortsatt ikke finnes en fasit, eller en dings rundt armen, som slår fast om en lukt er god eller vond. At jeg selv må bla meg tilbake for å finne ut at damen på trikken minnet meg om fru Carlsen. Men noen ting har jeg lest meg til at vi er enige om:
Et forskningssamarbeid mellom Karolinska institutet i Stockholm og universitetet i Oxford viste nemlig at uansett hvor i verden du er vokst opp, synes du at vanilje lukter godt. Og at tåfis lukter vondt.
