Ingrid Gjessing Linhave
Ingrids lille julaften for 20 år siden var helt spesiell
Ingrid Gjessing Linhave fikk en helt uforglemmelig lille julaften i 2003. I år gleder hun seg til å lose oss TV-seere gjennom juletrepynt og ribbeduft i «Kvelden før kvelden» sammen med Robert Stoltenberg.
Duoen Ingrid Gjessing Linhave (46) og Robert Stoltenberg (58) inviterer hele landet til tidenes juleselskap i tradisjonsrike «Kvelden før kvelden» på NRK.
Vi tok en prat med den trivelig duoen for å høre litt om deres forhold til julen.
Her kommer det blant annet frem at Ingrid ble fridd til på lille julaften i 2003, før hun 1,5 år senere giftet seg med Jakob Linhave (49).
Paret gleder seg til å feire jul med sine to tenåringsjenter, men først skal Ingrid være med på å skape julehygge til det norske folk sammen med Robert.
«Kvelden før kvelden»
– Hva slags forhold hadde du til «Kvelden før kvelden» da du selv var barn?
– TV-programmet «Kvelden før kvelden» var vel noe annet da jeg var barn, men jeg har alltid likt å ha på TV-en. Jeg har også sett over gjennomsnittet mye på TV, så jeg tipper at jeg satt klistret og fikk med meg det meste. Mener å huske Vidar Lønn-Arnesen som sang og sang og at «Grevinnen og hovmesteren» likte jeg dårlig. Den var nesten litt ekkel. Som voksen opplever jeg at den er morsommere, men fortsatt en meget rar tradisjon i Norge, synes jeg, sier Ingrid. Robert ser veldig frem til å lede det tradisjonsrike programmet.
– Den gangen, som nå, husker jeg at det fylte meg med forventninger og glede. Å få lov til å være med å lede dette, gjør jeg med ydmykhet og glede. Programmet skal få folk til å senke skuldrene, så jeg tenker at vi må prøve å skape en løs tone, samtidig som det også skal ligge et snev av høytid i bunnen, sier Robert og fortsetter:
– Julen er for alle og feires på ulikt vis. For noen er julen også utfordrende. Ensomhet forsterkes og medias fokus på den «perfekte julen» kan oppleves som krevende og ekskluderende. Dessuten lever vi i en urolig tid. Alle disse tankene er det viktig å ha i bakhodet når vi trer inn i rollene som programledere, mener Robert.
Barndommens jul
– Hva er ditt beste minne fra barndommens jul?
– Det var selvfølgelig når vi skulle pakke opp gaver. Jeg syntes tiden gikk forferdelig sakte. Jeg husker også at jeg gledet meg vilt til å gå på juletrefest på jobben til faren min. Det syntes jeg var magisk. Vi så tegnefilm, gikk rundt treet og nissen kom med godteposer. Og de husker jeg som gigantiske, mimrer Robert.
Ingrid forteller at hennes minne er knyttet til Askepott.
– Det er å se på «Tre nøtter til Askepott» med hele familien og vite at julaften lå foran meg og at det ennå var mye igjen av julaften. Jeg hadde enorme forventninger til absolutt alt. Og var opptatt av absolutt alt; lukten av jul, julemusikk, at det måtte være god stemning, at alle måtte kose seg med pledd og kakao og alt skulle være helt nydelig. Men dessverre førte skyhøye forventninger at jeg ofte ble helt utslitt, og også kjempelei meg om jeg merket at de andre i familien var mer lunkne til jul.
– Og når gavene til slutt skulle pakkes opp, hadde jeg full oversikt over hva som var til hvem, og jeg var vel omtrent i ekstase, vil jeg si. Det var ikke det at jeg nødvendigvis fikk så mye, men jeg følte at hver eneste gave var magisk. Fortsatt har jeg en del av de tingene jeg fikk som barn, og jeg har tatt vare på det til egne barn, smiler hun.
Ingrids juletradisjoner
– Hva betyr julen for deg i voksen alder?
– Jeg er veldig glad i jul. Ikke fordi det må være en «happy» stemning, kanskje tvert imot. Jeg føler julen er tiden for glede, savn og alle følelser. Men det jeg liker er at julen, for meg i hvert fall, er pledd og ro og hygge med de nærmeste rundt meg.
– Jeg kan ikke fordra stilen og stemningen nyttårsaften gir meg, selv om jeg feirer veldig hyggelig med venner. For meg er raketter og paljetter stress og mas, og jeg blir nesten mer vemodig enn høytidsstemt. Og så elsker jeg julemat og julemusikk, og jeg elsker fargen rød, og jeg elsker å lage ting og lukten av granbar. Så ja, det er virkelig en god tid for meg, stråler Ingrid.
Robert forteller at han liker roen som følger med julen.
– Det betyr at nå slapper vi av og senker skuldrene. At hele samfunnet, nasjonen, sier «Okay, folkens, nå stopper vi opp litt og tar noen dager off». Jeg kjenner også at jeg blir glad når surkålen putrer på platen og ribbeduften fyller huset, da får jeg julestemning.
– Jeg er veldig glad i mat. Og så må jeg se Sølvguttene synge julen inn. Og om det passer, synes jeg det er veldig hyggelig og givende å gå på julegudstjeneste på dagen, men jeg vil si jeg har et ganske avslappet forhold til både jul og juletradisjoner, forteller programlederen.
– Julen bringer frem mange følelser. Hvordan er det hos deg?
– Glede, ettertanke og savn etter de som ikke lenger er blant oss. Julen er også sårhet, deler Robert. Ingrid er enig.
– Jeg er i grunnen veldig i kontakt med alle følelser absolutt hele tiden; sorg, savn, glede og latter er dagligdags. Så sånn sett synes jeg det er en følelse av å komme hjem når det er jul – for da er det akkurat som om jorden er bedre i takt med slik jeg har det inni meg hele tiden. Men som sagt, på nyttårsaften da er jeg helt i utakt med alt og alle. Jeg vil helst sitte med hunden min under et pledd og strikke, og det passer meg veldig dårlig at det er rakettstemning og man må være sånn «tjohei» i humøret. Ha ha ha, jeg er litt sær der føler jeg, sier hun.
Les også: (+) Da Ingrid så Jakob, sa det «pang»: – Problemet var bare at jeg var opptatt
Fridd til på lille julaften
– Hvilken julegave glemmer du aldri?
– Jeg ble fridd til på lille julaften i 2003, så det er den fineste julegaven. Jeg er også ekstremt glad i å få ting fra barna. Absolutt alt de har gitt meg opp gjennom årene tar jeg vare på, og jeg føler det er så magisk.
– Jeg forstår ikke de som synes det er vanskelig med hjemmelagede ting fra barna, fordi hjemmene skal være så stilig og glinsende sølv og gull til jul. Jeg er helt motsatt, men folk er forskjellig. Og så husker jeg julen 1986 veldig, veldig godt – for da fikk jeg min første Barbie-dukke av min tante, Mette, forteller Ingrid. Robert husker også en spesiell leke veldig godt.
– Ha, ha. Jeg husker jeg ble veldig glad for en hestetransportmatchboxbil! Ønsket meg alltid en tråbil. Det fikk jeg aldri.
– Hvilke håp og ønsker har du for det nye året?
– Slik alle andre også ønsker; en fredeligere verden. Og at normale mennesker får muligheten til å styre den, sier Robert. Ingrid trekker frem det samme.
– Jeg synes det er helt grusomt det som skjer i verden nå. I Ukraina, i Gaza og alle de andre krigene og konfliktene som nyhetene ikke dekker like bredt. Jeg kan ikke begripe at voksne mennesker kan stelle i stand slikt. Jeg håper det blir slutt på galskapen. Og så har jeg et håp om at det på så uendelig mange plan i politikken og i samfunnet blir slutt på runder på runder med prat og visvas. At vi en gang for alle får stablet på bena en eldre- og demensomsorg som fungerer og er god for både pasienter og pårørende, sier Ingrid og fortsetter:
– Og at skolen blir et sted som inkluderer og tar vare på mangfold og bredden blant oss mennesker. Og at det innen psykisk helse blir bevilget helt enormt mange kroner så alle som trenger det får raskt og god hjelp, så selvmordstall og antall mennesker som sliter går ned umiddelbart. Og så håper jeg bare sånn i all beskjedenhet at absolutt alle blir mer rause og gode med hverandre, og at forskjellene mellom rik og fattig minsker. Og at folk slutter å sutre og flytte til Sveits. Jeg skjønner hva de prøver å få frem, men det hadde vært hyggeligere om de forsto at de kanskje egentlig er veldig heldige og at de som ikke er heldige er de som ikke har til mat på bordet.
Les også: Ingrid Gjessing Linhave: – Jeg har vært helt vrak, fullstendig ute å kjøre
Demenskoret
– Hva har gjort mest inntrykk på deg i året som har gått?
– At krig fortsatt preger verdensbildet, sier Robert.
– Så klart Demenskoret og deres pårørende! Folk skulle bare visst hvordan de jobber i kulissene for å påvirke det politiske systemet til å skape en bedre hverdag og et bedre system for alle som lever med og rundt demens. Jeg er så stolt av innsatsen, og nå i desember skal vi møtes en gjeng og feire at det faktisk allerede har ført frem. Vi får håpe at det fører til noe konkret i praksis også som alle får nyte godt av, sier Ingrid.
Robert er imponert over engasjementet til Ingrid. Han er trygg på at han har verdens beste makker til å lede «Kvelden før kvelden». På oppfordring ber vi han nevne tre ting han forbinder med Ingrid.
– Tre ting? Det er jo ingenting. Hun er snill, omtenksom, morsom, raus, forståelsesfull og veldig klok. Ingrid er ikke sen med å gjengjelde:
– Robert er ekstremt snill og ekstremt morsom! Jeg ler og ler hver eneste dag, og så er han en veldig arbeidsom type. Han står på mer de fleste og gir alt i alt han gjør!
«Kvelden før kvelden» sendes på NRK 1 lørdag 23. desember kl. 19.35.
Denne saken ble første gang publisert 22/12 2023, og sist oppdatert 22/12 2023.
