HJEMME HOS:
Derfor sa Carl I. og Eli Hagen ja til å delta i TV-programmet «Sofa»
Siden Carl I. og Eli Hagen møttes i 1977, har Carl I. med jevne mellomrom fått så ørene flagrer. Det tar han med knusende ro, for Eli vil alltid være det kjæreste han har. Nå inviterer det samstemte ekteparet hele Norge inn i sofakroken.
– Jeg må sette opp døra, ellers renner vi bort, sier Eli. Det er kaldt ute og varmt inne når Her og Nå besøker Eli (73) og Carl I. Hagen (76) på Oslos beste vestkant.
Carl Ivar Hagen er en av Norges mest profilerte politikere. Han var leder for Fremskrittspartiet fra 1978 til 2006 og bygde opp partiet fra «ingenting» til å bli et av landets største. Eli var sekretær og rådgiver for ektemannen.
Ekteparet innrømmer at de liker å ha det varmt hjemme. Vanligvis er det 26 grader inne, i dag er det 28.
Deltok i programmet «Sofa»
– Det var en spennende og ny erfaring. Vi er pensjonister, vi måtte jo ha noe å gjøre, humrer han, og sikter til om underholdningsprogrammet «Sofa» som tidligere gikk på TV 2 og hvor Eli og Carl I. var blant deltagerne.
Programmet ble en folkefavoritt da det ble sendt på NRK fra 2014 til 2017. I NRKs versjon fikk seerne være flue på veggen når vanlige folk så på TV, nå var det kjendisenes tur.
– Vi måtte jo si ja til dette. Vi fulgte serien da den gikk på NRK. Det så både morsomt og lettvint ut, sier Eli.
– Vi får se om vi klarte å lage et morsomt program vi også, sier den gamle Frp-høvdingen optimistisk.
Ekteparet flyttet til området som heter Abbedikollen i 2010. De lot ikke sjansen gå ifra seg da et flott hus var til salgs rett over veien for Elis datter og barnebarn.
– Det var derfor vi flyttet hit, men vi trodde vi skulle se dem mer. Jeg pleier å gå inn i «walk-in»-garderoben bare for å se om det er lys hos dem, røper Eli.
– Vi ser de nok mer etter hvert, sier Carl I. støttende og håpefullt.
For 44 år siden bød den da 32 år gamle Carl Ivar Hagen 29 år gamle Eli Aas opp til dans, begge var gift og hadde barn på hver sin kant. Som mange andre gjennom tidene har gjort, falt de ganske enkelt og ulaglig pladask.
– Vi prøvde å være fra hverandre. Vi sa: «dette går ikke». Det holdt i én uke før Carl ringte meg og jeg kom løpende, minnes Eli.
Eli og Carl ble et par. Så intenst ønsket de å være sammen at Eli sa opp sin faste stilling som kontorsjef for å jobbe for politikerkjæresten.
– Jeg var ung, dum og forelsket. Foreldrene mine var rasende. Jeg hadde jo to barn å forsørge. Det var et sjansespill å begynne å jobbe for ham i partiet. Det var han og meg. Vi gjorde alt selv, vasket gulv og lagde brosjyrer …
– Dette var før vi kom inn på Stortinget, i perioden 1977–81. Eli ble ansatt og fikk lønn av partiet, sier Carl I.
– Jeg fikk ikke lønn av partiet, tror jeg, sier Eli.
– Jo, det var av partiet, sier Carl I.
– OK, svarer Eli.
– Nei, kanskje det var av meg.
– Jeg tror det var av deg.
Les også: (+) Berit tok mannens telefon da den ringte. Han innrømte til slutt at det hun hadde hørt, var sant
Konfliktfylt forhold
Ekteparet er samstemte. De kommer stort sett frem til det samme svaret, ofte fullfører de hverandres setninger, eller bekrefter det den andre sier ved å repetere det. Men det har ikke alltid vært slik.
– Vi hadde et konfliktfylt forhold de første årene. Det var mye krangel om stort sett det samme; om barn, tidligere ektefeller, om at han rota. Han er en rotekopp, det er han fremdeles, men ellers ganske grei, sier Eli med et hjertelig smil.
– Vi har hatt det bra, men vi har hatt det slitsomt. Særlig de første årene. Barna mine bodde hos sin mor i Bærum, og jeg hadde flyttet inn hos Eli på Stovner. Jeg husker en 17. mai hvor jeg kjørte seks ganger mellom Bærum og Stovner for å være til stede på skoler, ved heising av flagg og arrangementer med barna.
De er skjønt enige om at det ikke finnes lykkelige skilsmisser. Har du gått gjennom en skilsmisse, så har du ikke lyst på en til.
– Man jobber mer med ekteskap nummer to, slår Eli fast.
Da barna ble større og skilsmisse-sårene ikke lenger var åpne, ble det enklere for alle. Eli og Carl Ivar har stått fjellstøtt – i hvert fall utad. Innad har han fått høre det.
– Eli er min kjæreste, min nærmeste rådgiver – og en kruttønne.
– Jeg har støttet han utad ja, men han har fått så ørene har flagret når jeg har vært uenig. Vi har absolutt ikke alltid vært enig, men jeg synes han har vært kjempeflink. Carl er også veldig snill.
– Noen ganger tenner hun og kjefter og smeller for en eller annen bagatell, og da tar jeg det helt med ro og venter. Og så erter jeg henne av og til og sier «si ifra når du er ferdig med den utskjellingen».
Les også: Linn Skåber om samlivsbruddet
Gift i 40 år
De har levd sammen, jobbet sammen og reist sammen.
– Vi har 40 års bryllupsdag om et par år, og har kjent hverandre gjennom et langt liv.
– Livet har vært godt og spennende, og vi har opplevd mye sammen. Eli har vært med på alt. En av de tingene vi ble enig om relativt tidlig, var at dersom jeg skulle i møte med overnatting, ble Eli med. Eli var veldig sjalu, sånn litt sykelig, smiler Carl ertende til ektefellen.
– Jeg kan fortelle hvorfor jeg ble sjalu. Han fikk kjærlighetsbrev i hauger og lass. Han var en veldig pen og kjekk mann da han var ung, sier hun.
– Legg merke til at hun sier «var», skyter Carl Ivar inn og ler.
– Det er forskjell på 36 og 76, parerer Eli før hun fortsetter:
– Carl fikk kjærlighetsbrev hver eneste dag. Som sekretæren hans var det jeg som åpnet og leste dem. Jeg begynte å tenke «hva skal han med lille meg han som får alle disse tilbudene». De gikk jo stort sett i søpla, men det er klart jeg ble sjalu. Hvis vi gikk ut på en restaurant, var det damer som skulle ha en klem, sitte på fanget, eller danse. Til slutt gikk vi ikke ut i Oslo.
Bevisst valg å ikke få barn
– Det var veldig lurt at Eli ble med. Vi er alle mennesker, det er klart når du har fått en god middag og en drink eller to, vet man aldri hva som kan skje.
– Snakk for deg selv, sier fru Hagen. Begge ler.
Ekteparet har to barn hver og elleve barnebarn. At de ikke har felles barn, var et bevisst valg.
– Hadde vi fått barn sammen, ville livet sett veldig annerledes ut. Carl ville vært ute og drevet politikk og vært på reiser, mens jeg hadde «sittet» hjemme. Vi har opplevd så utrolig mye sammen som jeg ikke ville vært foruten.
Les også: Livsfarlig turistfelle
Feriehus i Spania
Da Eli gikk ut av Stortingsgruppen i 2009, ble hun pensjonist. Carl fortsatte, fra 2011 til 2019 var han i bystyregruppen. Han ble også vararepresentant for Christian Tybring-Gjedde da han ble sykmeldt i 2019.
I februar 2020 reiste Eli og Carl til huset sitt på Costa Blanca i Spania. Carl reiste som stortingsrepresentant og kom hjem som pensjonist 10. mars. Å si at ekteparet Hagens liv har vært viet til politikken og partiet, er nokså trygt. Selv ikke i en alder av 76 år har Carl I. planer om å gi seg.
– Nei, du vet jo jeg stiller til stortingsvalg på listen til Oppland Frp. Det blir for kjedelig å bare være pensjonist.
– Han tenker politikk og sparker i veggen når de ikke gjør som han vil vet du, så det er ikke lett. Det er ikke lett for noen, sier Eli.
– Det er ikke lett for Eli og det er ikke lett for partiet, humrer Carl I.
Eli har hatt over 10 år til å venne seg til pensjonisttilværelsen. Da Carl endelig ble pensjonist, så Eli frem til mer tid sammen og mer tid i Spania med Carl. Hun var sterkt imot da han annonserte at han stilte til gjenvalg til Stortinget. Men nå har hun snudd.
– Da visste jeg ikke hvor ille det skulle bli å ha deg hjemme, ler hun til ektemannen, før hun utdyper:
– Jeg synes det er fryktelig slitsomt. Nå skal vi plutselig spise lunsj sammen, og hvis jeg går, lurer han på når jeg kommer hjem og hva vi skal spise i kveld. «Kan du ikke finne deg mat», sier jeg. «Nei, jeg venter på deg», er svaret. I tillegg er han for kreativ enda, for klar i hodet til å bare være pensjonist. Han sitter jo og ser på debatter og svarer mye bedre enn de som er med, mener Eli.
Alderen tynger hverken Eli eller Carl I.
– Vi er friske og selve alderen får vi ikke gjort noe med, sier Eli.
De trimmer lite, men det hender at de går 10 000 skritt på en dag. De er uenig om hvor ofte det skjer.
– Urmakeren min er død, sier Carl plutselig til Eli.
– Er han, spør Eli retorisk.
– Jeg leste det i Aftenposten, forteller han til kona før han snur oppmerksomheten mot oss og fortsetter:
– Det er som min gode, gamle venn Petter sier: «Nå har vi Aftenposten stort sett for å følge med på dødsannonsene.» Jeg har alltid lest dødsannonsene, men nå ser jeg også på hvor mange av dem som er yngre enn meg.
– Er du redd for døden?
– Nei, overhodet ikke. Jeg har opplevd mye og levd et rikt liv. Min ønskedrøm er at jeg dør på en talerstol. Underforstått; hvis jeg plutselig faller om på en talerstol, har jeg vært oppegående i hodet og levd et fullt liv helt til min dødsdag!
