Herdis Palsdottir og Björg Thorhallsdottir
– Mye falt på plass da jeg fikk vite hva Björg hadde båret på
Herdis Palsdottir (73) har bedt kunstnerdatteren og TV-profilen Björg Thorhallsdottir (49) om tilgivelse for at hun ikke klarte å møte henne på en mer hjertevarm måte i oppveksten.
Björg Thorhallsdottir ble født i Isafjørdur, en liten fiskelandsby nordvest på Island i et bygg som «rommet hele livet»: fødestue, sykehus og eldrehjem.
Björg var det siste barnet jordmoren tok imot. Den erfarne jordmoren så at babyen var blå før hele kroppen var ute, og ropte til Björgs pappa at han måtte hente en oksygenmaskin. Deretter klippet hun navlestrengen og dro Björg ut.
Hadde det ikke vært for jordmorens raske reaksjon, er det ikke sikkert Björg ville overlevd. Livet fikk en dramatisk start – og siden den gang har det ofte stormet i livet til kunstneren, forfatteren, EQ-terapeut og gledessprederen, Björg Thorhallsdottir.
En lang reise
Vi møtes på Bygdøy i Oslo hos Herdis Palsdottir en forblåst og regnfull dag før jul. Da Björg kommer inn, gir hun moren en varm klem. Herdis lager te og setter frem en skål med klementiner. Björg finner knekkebrød i morens kjøkkenskap – og mens hun smører dem, går hun rett på sak med tanke på det intervjuet skal handle om – nemlig relasjonen mellom mor og datter.
– Det har vært en lang reise for mamma og meg. Jeg hadde det ikke så lett som barn. Dessuten er vi jo veldig forskjellige, sier hun og smiler til moren.
– Synes du vi er så ulike, Björg min? undrer Herdis.
– Ja, du er strukturert, ryddig, pragmatisk og har høy akademisk utdanning – selv om du også er kreativ. Jeg er dyslektisk og har ADHD, men er i flow i min egen eventyrverden. Sånn var det i barndommen også. Jeg forsvant inn i en bomullsverden det var godt å være i, der jeg tegnet, malte og vevde, svarer Björg.
– Men jeg opplever deg som strukturert også … Ellers hadde du ikke fått til alt det du har, sier Herdis.
– Jeg setter pris på at du sier det, men jeg har brukt coacher som har lært meg det. Jeg kaver mer enn deg, og jeg skulle ønske jeg hadde flere av dine sider, sier Björg og legger armen kjærlig rundt moren.
å pakke julegaver hjemme hos Herdis. Foto: Esten A. Borgos
Gruppevoldtatt som barn
Den høsten Björg fylte ni år, opplevde hun en episode som kom til å forme henne. Hun ble dratt inn og gruppevoldtatt i en garasje i nabolaget i Lommedalen av noen eldre gutter. Björg visste hvem guttene var, og de sa de ville leke med henne.
– Grensene mine ble tråkket altfor langt over. Jeg var bare åtte år og bar med meg en skam ut av den garasjen, sier Björg stille.
Hun husker at hun dro av seg de blodige klærne og gjemte dem nederst i søppelkassen utenfor barndomshjemmet.
– Jeg passet på at klærne ble liggende nederst under annet søppel og fortalte ikke til noen hva som hadde skjedd, sier Björg.
De samme guttene forsøkte å fange henne flere ganger. Björg pleide å gjemme seg i en høyvokst åker.
– Én gang fikk de tak i meg. Jeg klorte, slo og klarte til slutt å rive meg løs, men angsten for å bli forfulgt, bar jeg med meg.
Herdis var 24 år da hun fødte Björg. Da hadde hun allerede Dora, som var 14 måneder gammel.
– Jeg var ung og et barn av min tid. Jeg visste ikke hvor viktig det er for barn at vi dekker både de emosjonelle og fysiske behovene deres. Relasjonen til barna mine de første leveårene var ikke av den emosjonelle kvaliteten jeg i ettertid skulle ønske, sier Herdis og understreker at kunnskap om at barn trenger voksne som toner seg inn emosjonelt og speiler barnet, knapt eksisterte i samfunnet på den tiden.
– Jeg vet at du gjorde alt du kunne den gangen for å være en god mor for oss. Vi var alltid rene og hadde regelmessige måltider med god og sunn mat, skyter Björg inn.
Moren nikker.
– Det å ha barn som oppførte seg, var et ideal for meg den gangen – og en psykiater jeg kjenner, ga meg faktisk ros fordi jeg hadde så lydige barn, sier Herdis.
Les også: Björg var åtte år gammel da hun opplevde marerittet: – Det har ødelagt så mye i livet mitt
Sa unnskyld
Som barnehagelærer har Herdis alltid vært opptatt av at barndommen er viktig. Men først da hun begynte å bearbeide sin egen historie i midten av 30-årene, forsto Herdis fullt ut hva en god barndom innebærer.
Herdis vokste selv opp med en vond familiehemmelighet: Faren drakk, og moren gjorde det mulig for ham.
– Å jobbe med min egen historie gjorde meg i større grad i stand til å gjenkjenne og møte følelser hos meg selv, barna mine og andre. Denne indre prosessen har vært avgjørende for å kunne møte døtrene mine på en mer autentisk og kjærlig måte. Jeg har sagt unnskyld for at jeg ikke evnet å møte dem på en mer hjertevarm måte da de var små – samtidig som jeg har tilgitt meg selv, sier Herdis.
– Jeg har tilgitt deg også. Du visste ikke bedre den gangen. Vi har hatt en «opprydning» over tid, og i dag har vi en nær, kjærlig og avslappet relasjonen. Nå er mamma og jeg så nær hverandre som vi aldri før har vært, sier Björg og smiler hjertelig
Øynene glitrer idet de møter morens varme blikk.
Les også: (+) Sannheten om min far: – De skulle bare visst
Dårlig samvittighet
Det var etter nok en dramatisk periode i Björgs liv at relasjonen mellom mor og datter for alvor løsnet – og de begynte å nærme seg hverandre. Som 17-åring dro Björg til Mexico som utvekslingsstudent. Mens hun var der, fikk hun noen voldsomme blødninger, og det viste seg at hun hadde hatt klamydia helt siden hun ble gruppevoldtatt som barn. Sykdommen hadde ført til sammenvoksninger og cyster og gjorde at den ene egglederen til slutt revnet.
– Jeg var heldig som overlevde, men fikk beskjed om at jeg aldri ville kunne få barn, forteller Björg.
Herdis dro til Mexico og satt ved Björgs sykeseng og gråt mens hun leste legenes rapport. For første gang fikk hun vite hva som skjedde i garasjen i Lommedalen ti år tidligere. Herdis fikk dårlig samvittighet. Som barnehagelærer og spesialpedagog jobbet hun jo med barn i krise.
– Mye falt på plass da jeg fikk vite hva Björg hadde båret på. Min egen datter hadde alle symptomene et barn som er misbrukt har. Etter overgrepet ble Björg urolig, uselvstendig og grenseløs. Alle de gangene hun plutselig begynte å le da vi snakket om noe alvorlig, hadde grobunn i traumene hennes, sier Herdis.
Slo på puter i badstuen
Björg hadde gått opp 25 kilo i løpet av tiden i Mexico, og det var en god grunn til det: Hun hadde blitt utsatt for to overgrep mens hun var utvekslingsstudent.
– Den ene gangen ble jeg dopet ned, og den andre gangen kom det en mann inn gjennom vinduet mens jeg sov. To voldtekter. Bevisst – og ubevisst – la jeg på meg alle disse kiloene for å beskytte meg fysisk og mentalt, sier Björg.
Herdis legger ikke skjul på at det fortsatt er smertefullt å tenke på hva datteren ble utsatt for.
– I tiden etter at jeg fikk vite hva Björg hadde opplevd, pleide jeg å gå inn i badstuen i kjelleren der vi bodde. Når den tunge døren var lukket og ingen kunne høre meg, skrek jeg og slo på noen puter. Jeg var sint på overgriperne og trengte å få de vonde følelsene ut.
Les også: Mammas siste dager: – De mest smertefulle månedene i mitt liv
Skam og angst
I slutten av tenårene og begynnelsen av 20-årene brukte Björg utstillingsvinduer som speil for å se om noen gikk bak henne på gaten.
– Jeg var mye redd. Turte ikke sove alene i et hus.
Etter at Björg var ferdig som utvekslingsstudent, flyttet hun til Barcelona for å studere kunst.
– Vennene mine visste ikke noe om hva jeg hadde opplevd, men forsto at jeg var redd. De pleide å komme og hente meg der jeg bodde, og fulgte meg dit jeg skulle – og hjem igjen. Jeg hadde mye angst.
Björg reiser seg for å fylle tekoppene. Hun trekker pusten.
– Det som virkelig forløste byrden etter overgrepene, var at jeg klarte å plassere skammen der den hører hjemme, nemlig hos overgriperne.
Det var gjennom en EQ-terapi mange år senere at hun frigjorde seg fra grepet overgriperne hadde hatt på henne.
– Skammen og angsten ble forløst mens jeg studerte til å bli EQ-terapeut selv. Det er mamma som har utviklet EQ-terapi og etablert EQ Institute, noe jeg er takknemlig for, sier Björg.
EQ-terapi er en behandlingsform utviklet av Herdis, som bygger på en hypotese om at barn og voksne kan få økt livsmestring gjennom å utvikle sin emosjonelle intelligens. Herdis grunnla EQ Institute sammen med datteren Dora. I dag finnes EQ Institute i Oslo, Stavanger og Bergen.
Jakten på glede
Tilbake i Barcelona, da Björg var fylt 40 år, våget hun for første gang å vende blikket opp mot stjernehimmelen.
– Harehjertet var erstattet med indre ro. Det var godt å leve. Så langt hadde livet handlet om å overleve.
Oppi alt det vonde har Björg helt siden utvekslingsoppholdet i Mexico vært på søken etter gleden.
– Sakte, men sikkert har jeg gjennom 30 år kommet dit jeg er i dag: Nå våkner jeg opp hver morgen med indre ro og glede.
Björg har undret seg over hva som hindrer de som har opplevd enorm smerte, i å knekke.
– Jeg har reflektert over hva som skjer når vi transformerer skjellsettende erfaringer til godhet og kjærlighet, sier Björg, som selv har erfart at det krever mye og tar tid å snu et liv.
Men hun har funnet gleden, den ekte gleden som kommer innenfra. Livserfaringene har hun samlet i et ett års kursløp: Destinasjon Glede.
EQ-terapeut Herdis Palsdottirs beste råd til hvordan jobbe for å bedre relasjoner i familien:
• Ta opp én ting om gangen.
• Vær ærlig på en empatisk måte. Ærlighet uten kjærlighet oppleves gjerne som hensynsløshet.
• Snakk ut ifra deg selv ved å begynne setningene med JEG.
• La den andre snakke ferdig.
• Det handler om å ha som målsetting å forstå, ikke om å få rett.
• Bruk gjerne spørreordene HVA og HVORDAN.
• Unngå spørreordet HVORFOR. Dette ordet oppleves gjerne som avvisning.
• Vær tydelig ved å være konkret.
• Be om tillatelse hvis du har planer om å gi råd.
– Jeg har jobbet hardt med meg selv for å velge gleden og omsider funnet den i meg selv.
Björg har kommet frem til at det er syv grunnpilarer som må på plass i livet for at vi skal kunne kjenne på varig glede. Sammen med ulike eksperter guider hun deltagerne i Destinasjon Glede gjennom syv grunnleggende moduler: relasjoner, vaner, kropp, mat, økonomi, fokus og ro – og veien videre.
– Det er mamma som har ansvar for relasjonsmodulen, som er det temaet de fleste strever mest med. Og vet du hva? I fjor gikk deltagerne i gjennomsnitt fra 4,6 til 7,2 på lykkeskalaen! Jeg blir varm i hjertet, sier Björg.
Blått juletre
I år blir det julefeiring med familien med både islandske, britiske og norske tradisjoner. Björgs sønn, Tolli (20), er enda mer opptatt av juletradisjoner enn henne, ifølge Björg. For ja, Björg ble faktisk mamma mot alle odds.
– Tolli er hjemmekjær og opptatt av at det er likt pyntet hvert år. Han er halvt britisk og får julestrømpe. Tolli fikk det av faren sin de to første julene mens faren også levde. Siden har jeg vedlikeholdt den tradisjonen, sier Björg.
Det året hun kjøpte blått juletre, begynte sønnen å gråte.
– På grunn av Tolli går jeg ut og kjøper nytt tre hvert år. Du kan se nederst i hagen vår hvor mange juler vi har feiret i huset, sier Björg lattermildt.
Tolli vil ha kalkun på julaften. For det har amma! Amma betyr bestemor på islandsk. Til dessert har de grøt med mandel. Det er tre mandler i grøten – og godteri i premie til de som finner dem. Utdelingen er høytidelig der amma ser på mandlene gjennom lupe før hun godkjenner dem.
– Jeg har i grunn ført alle mammas juletradisjoner videre, jeg, sier Björg.
Hun snur seg mot moren og former tomlene og pekefingrene til et hjerte.
Julaften i år skal Björg og Tolli være hos søsteren Dora og hennes ektemann Jan-Tore med familie, mens foreldrene Herdis og Thorhallur skal feire sammen med yngstedatteren Svava og hennes familie.
Les også: Finn Schjøll: – Jeg følte pappa var med oss den julaftenen
Lille julaften
Hvert år er hele familien samlet lille julaften hjemme hos Herdis og mannen Thorhallur, amma og afi (bestefar), til en islandsk feiring. De spiser hangikjøt, som er røkt lammekjøtt, med flatkøkur, et mykt rugflatbrød – og julesalat etter oppskrift fra Herdis sin mormor.
– I gamle dager kom det epler av merket Delicious til Island rundt juletider. Ellers i året fikk du ikke kjøpt epler. Min mormor laget julesalat, der hun skrelte og kuttet epler i terninger, som hun blandet med rødbeter, enten bringebær- eller ripssyltetøy og pisket krem, sier Herdis.
Til dessert har de islandsk konfekt, som Herdis sin venninne har sendt til henne i en årrekke, og så ser de filmen Love Actually.
Første søndag i advent treffes hele familien og tidligere naboer fra Lommedalen i Bærum. Da står det kultur på programmet. Herdis har med seg en gammel UNICEF-bok med et eventyr om stjernen og den lille, syke gutten, som de dramatiserer.
– Tolli kan nok synes at det å dramatisere det gamle eventyret er litt teit, men når det kommer til stykket, er han helt med, sier Björg.
Thorhallur pleier å spille Gud med lyslenke rundt hodet, mens Björg har fortellerstemmen – og én spiller den lille, syke gutten.
– Alle får en oppgave, som engler eller stjerner, bortsett fra noen få som får være publikum, forklarer Björg og legger til at det er en herlig tradisjon der de går «all in» – og som fremkaller mye latter.
Herdis har et nært forhold til Tolli, som er det eldste barnebarnet hennes. Tolli ble født i Sør-Frankrike, og
Herdis var med på fødselen sammen med en homeopat og jordmor.
– Mannen min, Tollis pappa, strevde med alkoholproblemer og kunne jo ikke kjøre meg noe sted. Jeg ønsket meg uansett hjemmefødsel og fikk låne huset til en venninne i Provence. Mamma har mye erfaring, derfor ville jeg ha henne der, sier Björg.
Herdis, som senere også var til stede da Dora fødte sine barn, beskriver Björgs fødsel som vakker og sterk, men også heavy.
«Tante Björg» stepper inn
Tusenkunstneren Björg har alltid mange jern i ilden, og hun har også blitt et kjent ansikt for mange gjennom sin deltagelse i programmene Sofa og Forræder på TV 2. Mange lurer på hvilket forhold Björg har til bryteren Morten Thoresen etter at han i rollen som forræder «forgiftet» henne i programmet med samme navn. Morten, som kalte henne for «tante Björg», fikk skyldfølelse og et lite sammenbrudd foran kamera.
– Morten kommer på middag til meg denne uken. Vi har et kjempefint og nært forhold. Han er jo så skjønn! Morten er «tantebarnet» mitt, ler Björg hjertelig og legger til at hun passer litt ekstra på ham når han er i Oslo.
– Mortens mamma, som han er så glad i, bor i Bodø. Han ser henne ikke ser så ofte på grunn av karrieren og all reisingen. Da må «tante Björg steppe» inn, sier hun.
Før Björg dro hjem fra Forræder, møtte hun sin egen begravelse i programmet. Det var en grafisk begravelsesscene hvor deltagerne måtte frakte likkiste, gravlykt og en begravelseskrans med teksten: «Hvil i fred, jenta mi. Ditt minne vil vise oss veien ut av mørket».
Mange av seerne reagerte i kommentarfeltet på Facebook og skrev at det gikk altfor langt. Björg på sin side sier hun er glad for at det ikke var noen andre, men at det ble henne, som tross alt har en EQ-utdannelse, som møtte noe så absurd som sin egen begravelse i programmet.
På nyåret er Björg aktuell i Farmen Kjendis på TV 2. Under innspillingen ble hun flink til å godta at ting er som de er.
– Det er ingen vits i å forvente noe fra folk som ikke evner å gi deg det du trenger. Det ble tydelig for meg hvor viktig det er å kjenne etter hvem som gir – og hvem som tar energi – og å være bevisst på å beskytte seg når det trengs, sier Björg Thorhallsdottir.
Destinasjon Glede ble startet i samarbeid med Core Content, men har ikke noe samarbeid i dag. Core Content er eid 50 prosent av Story House Egmont, som også eier Norsk Ukeblad.
