Hanna (24) glemmer aldri møtet med NAV i ungdommen: – Dette er det verste og mest sårende

I høst slapp TV 2 sin nye dokumentarserie «Kort og lovende», og en av de som stråler imot oss i serien, er 24 år gamle Hanne Eline. Hun håper å vise verden at man kan få til det meste, bare forholdene legges til rette.

– Kanskje må jeg og andre med funksjonsnedsettelse kjempe litt hardere for å bli sett og hørt, men det er min erfaring at drømmene og målene er innenfor rekkevidde, bare du vil det nok, sier den alltid positive jenta, som har den samme høyden som en gjennomsnittlig treåring.

Hun vokste opp i Lørenskog med en lillesøster og to foreldre.

– Jeg har aldri opplevd mobbing og utestengelse fordi jeg ser annerledes ut. Noen kommentarer er det blitt, og noen spørsmål, men jeg har klart å svare for meg og har ikke vært redd for å si ifra. Det er mulig jeg har stoppet ting gjennom min væremåte, resonnerer hun.

Kortvokst i barnehagen

«Hvorfor er du så lav? Får du ikke melk? Spiser du ikke opp alle grønnsakene dine?»

Da hun var liten, kunne andre barn spørre om slike ting. De var jo blitt fortalt at du blir stor og sterk om du drikker melken din og spiser grønnsakene dine, og fordi hun var så liten, lurte de litt.

– Selv har jeg ikke undret meg over at jeg er mindre enn folk flest og kan ikke huske at jeg tenkte på at jeg var lavere enn vennene mine. Det var jeg jo allerede i barnehagen. Lillesøsteren min, som er fire år yngre enn meg, vokste forbi meg da hun var 2 1/2 og jeg 6 år. Jeg visste at jeg var kortvokst, det var min normal, forklarer hun.

Å snakke med Hanna, som hun kaller seg selv, er ikke vanskelig. Hun deler villig sitt liv og tanker rundt sin situasjon.

– Da jeg var tre år gammel, kjøpte foreldrene mine en ponni til meg, Bailey, som da var fire år gammel og akkurat kjørt og ridd inn. Mamma er hestedame, og mente det ville være en fin interesse, og det ble det, oppsummerer hun.

Annonsørinnhold

Sportskuppene du gjør nå

Les også: (+) 18 år gammel var Adam 122 centimeter. Ti år senere var han over to meter

Norsk Interesseforening for Kortvokste

Hjemme hadde de ikke samtaler om å ha en funksjonsnedsettelse – situasjonen var som den var.

Karrieren var i ferd med å ta av og bryllupsinvitasjonene var sendt ut. Så...

– Mamma og pappa fikk rett etter fødselen vite at jeg var kortvokst. De fikk en nyfødt, som slet med å puste. For å se hvordan andre kortvokste mestret hverdagen, meldte de seg inn i Norsk Interesseforening for Kortvokste, der jeg er sekretær nå.

– Har du noen gang følt at livet er urettferdig fordi du har fått flere utfordringer enn de fleste?

– Nei, aldri. Jeg tenker heller at jeg fordi jeg er kortvokst har fått oppleve mye andre ikke får oppleve, som treffene i foreningen, leire for mennesker med funksjonsnedsettelser og nå, tv-serien, vi medvirker i. Jeg føler meg ganske heldig.

I hovedsak ønsker Hanna å være et positivt forbilde for andre kortvokste, og hun ønsker å bidra til redusert stigma rundt deres situasjon.

Vil bli likestilt med andre

I møtet med NAV da hun gikk på ungdomsskolen, fikk hun inntrykk av at hun ikke trengte å tenke på utdannelse og jobb, for hun skulle jo bli ung ufør.

– Akkurat dette er det verste og mest sårende, for det finnes ingen grunn i verden til at jeg ikke skal gjøre samfunnsnyttig arbeid. Jeg er i dag HMS-ansvarlig i et selskap og drømmer om å gjøre flere byks i karrieren fremover. I tillegg jobber jeg deltid som regnskapsfører i et familiefirma, poengterer hun.

At kortvokste blir likestilt med andre når de søker jobb, er en drøm hun har. De er jo som alle andre, rent bortsett fra størrelsen.

– Det er synd at systemene gjør ting vanskeligere. Jeg må for eksempel fornye legeerklæringen og handicapbeviset, selv om alle vet at min situasjon ikke endrer seg. Det rigide i systemene føles vondt og slitsomt, innrømmer hun.

Og det finnes også andre ting, som iblant føles litt håpløst, men som hun har fått god trening i å håndtere. Som når hun skal handle varer, som er plassert i de øverste hyllene i butikken.

– Det kunne ha vært fint å slippe å be folk om hjelp hver gang jeg handler. Jeg er blitt god til å stå på fotbrettet på rullestolen, eller på selve setet. Når jeg gjør det, blir jeg nesten like høy som en med vanlig høyde, sier hun og ler.

Les også: Emma (19): – Jeg vil bare bli møtt som alle andre

Elsker å dra på fest

Klær er et område, som heller ikke er lett. Når hun skal handle noe nytt til seg selv, bruker hun barne-størrelser, og det kan være vanskelig å finne noe som passer en voksen kvinnekropp med former.

Det mest irriterende, ifølge den nye tv-personligheten, er når hun blir bedt på fest og trenger nye klær litt fort. Da kan hun ikke bare dra inn i en butikk og finne noe hun liker, og som passer.

– Jeg elsker å være på fest med venner, da både drikker og danser jeg, både med og uten rullestol. Vi lever bare en gang og jeg dveler ikke ved de vanskelige tingene i livet. Målet hver dag er å leve så bra jeg kan!

Hanna har et strålende blikk og et humør som smitter. Hun er kjent for sitt blide åsyn. Selv om hun bare er 24 år, har hun fast jobb, hund, bil og egen bolig, og trives godt i livet.

– Det finnes flere enn 500 kortvokst-diagnoser og jeg har en ultra sjelden variant, som det bare finnes to av i Norge. De fleste kortvokste er et resultat av en spontanmutasjon, forteller hun.

Les også: (+) Allerede som tenåring bestemte Gunhild Stordalen seg for ikke å få egne barn

Dokumentarserien «Kort og lovende»

I omtale av tv-serien skriver TV2: Vi møter fire unge voksne, som alle er kortvokste.

De spør: Hvordan takler de utfordringene de møter i en verden som er konstruert for høye mennesker? Og hvordan kan vi som samfunn bli bedre på å se folks muligheter i stedet for begrensninger?

Hanna sier at hun har fysiske plager, som følger diagnosen, og derfor er hun avhengig av å bruke rullestol inne. Hoftene tåler ikke lenger for lange økter med gåing. Som barn hadde hun ikke de samme begrensningene og deltok en stund i hiphop.

Shopping

Klar på 1-2-3: Gi bort en opplevelse i julegave

At hun er dyrekjær, har gitt store gleder. Fra hun var ti-elleve år gammel, hadde hun et brennende engasjement for hest og dro på rideleir hver sommer.

– Hjemme hadde vi alltid også hund, og da jeg var tolv år gammel, fikk jeg min første hund, Sussi, som var datter til en hund vi hadde, en bichon frisé. Hun betydde veldig mye for meg og var veldig spesiell. Hvis hun ikke ville komme når jeg ropte på henne, kunne jeg bare peke på rullestolen, og hun kom som en pil inn. Hun elsket å sitte på og var med overalt.

Nå har Hanna Samkas Miss Supernova Menadatter, som er en dansk svensk gårdshund. Hun forteller med et smil at hun takket være henne aldri er alene.

– Hver morgen leverer jeg henne til foreldrene mine før jobb, og så henter jeg henne etter arbeidstid. Da får jeg samtidig middag, å være litt bortskjemt er helt ok, sier hun og ler.

Les også: Dette må du tenke på når du kjøper hund

Drømmer om sin egen familie

«Livet som ung voksen er beinhardt: Du skal finne den store kjærligheten, legge grunnlaget for en karriere, realisere drømmer og aller helst ha en perfekt kropp. Hvordan sjonglerer du alle disse forventningene når du aldri blir høyere enn et barn?», skriver TV2 i programomtalen.

24-åringen innrømmer med letthet at hun ikke har hatt kjæreste, for det er det mange andre på hennes alder, som heller ikke har hatt.

– Jeg har etablert meg alene og det hadde ikke gjort noe om jeg fikk en kjæreste, men jeg stresser ikke fordi jeg har det bra alene, sier hun, og legger til at selv om svangerskap er høyrisiko for kortvokste, så drømmer hun en dag om kanskje å få sin egen familie.

På spørsmål om hva som er det verste i møtet med å skille seg ut, skildrer hun episoder, da barn har kommentert at hun er så liten. «Hysj, slutt», har mammaen eller pappaen sagt for å stoppe barnet.

– De kunne i stedet bare ha fortalt at jeg er noe som heter kortvokst. Når barnet bare stoppes, fremmedgjør de meg, forklarer hun.

Annonsørinnhold

De fineste festkjolene i butikk nå

Hanna er kjent for munnrappe svar når det kommer dumme spørsmål, og humor er et virkemiddel hun gjerne bruker.

– Som hovedregel synes jeg det er bedre at folk spør enn at de sitter og åpenbart lurer uten at de tør å spørre, sier hun.

Adam var fire år gammel da mamma Margot fikk følelsen av at han ikke var helt som de andre guttene

– Jeg hadde «check» på alle de tre punktene: Det var gøy, han var hyggelig – og jeg kunne tenke meg å ligge med ham

Da Line Verndal møtte Halvard, sa det pang. I dette forfriskende ærlige intervjuet forteller skuespilleren om at hun har sluttet å la seg definere av andres meninger og forventninger. Nå tør hun å ta plass – både på scenen og i sitt eget liv.