Hanne Krogh

– Bestas lille leilighet rommet hele julen

Hanne Krogh brakte julestemning inn i de tusen hjem i rollen som Sonja i «Reisen til julestjernen». Senere har hun fortsatt å spre glede til publikum med sine førjulskonserter.

<b>HANNE KROGH: </b>– Jeg skal gi meg selv tid og rom til å skrive mer, avslører Hanne Krogh om sine nyttårsforsetter.
HANNE KROGH: – Jeg skal gi meg selv tid og rom til å skrive mer, avslører Hanne Krogh om sine nyttårsforsetter. Foto: Svein Brimi
Først publisert

Artist, låtskriver og skuespiller Hanne Krogh (67) hadde nettopp fylt 20 år da hun spilte hovedrollen som Sonja i «Reisen til Julestjernen».

Hun ble spurt rett før juleferien i 1975. Filmen hadde premiere i 1976, og var den første filmen prinsesse Märtha (52) så på kino.

«Reisen til Julestjernen» ga kinogjengere over hele landet en helt magisk opplevelse før jul, men for Hanne var dette bare starten på å spre juleglede hvert eneste år.

Hanne Kroghs julekonserter

Artisten har holdt førjulskonserter over hele landet år etter år, og det har blitt en kjær oppvarming til selve julehøytiden.

<b>FIKK HOVEDROLLEN:</b> Hanne spilte Sonja i den klassiske filmen «Reisen til julestjernen» i 1976. Det er den mest viste julefilmen her i landet.
FIKK HOVEDROLLEN: Hanne spilte Sonja i den klassiske filmen «Reisen til julestjernen» i 1976. Det er den mest viste julefilmen her i landet. Foto: NRK

Hva er ditt beste juleminne?

– Jeg har mer enn ett juleminne – og de er fra jeg var liten, og familien min fremdeles bodde i Oslo.
Nesten hver jul reiste vi til Haugesund for å feire høytiden hos mormoren min, Besta. Først med nattog til Stavanger fra Vestbanen. Den gangen var de eksklusive sovekupeene innredet med møbler og køyesenger i mahogni, og jeg hadde fått nytt Donald for å ha på reisen. Ingenting luktet så godt som et flunkende nytt tegneserieblad fra Andeby. Og ingenting kunne vugge deg i søvn så trygt og godt som rytmen fra et tog på skinner, sier Hanne.

– Etter ni timer var vi fremme i Stavanger og kom oss videre til den tre timer lange fergeturen til Haugesund. På indre kai sto taxiene klare, og omsider kom vi inn i Bestas lille leilighet. Men for meg var den ikke liten – den rommet hele julen! Med det ferdigpyntede juletreet og julekurvene vi hadde laget året før, platespilleren med julesanger vi allerede kunne tekstene på, og den kjente duften av røkelse blandet med nellikspiker i appelsiner.

<b>GLAD I MORMOR:</b> Hanne feiret jul hjemme hos mormor i Haugesund da hun var liten. Her er mamma Solveig (t.v.), tante Evelyn, kusinen Torhild (bak), mormor Hanna Amalie, storesøster Lisbeth (bak) og vesle Hanne som da var ti år.
GLAD I MORMOR: Hanne feiret jul hjemme hos mormor i Haugesund da hun var liten. Her er mamma Solveig (t.v.), tante Evelyn, kusinen Torhild (bak), mormor Hanna Amalie, storesøster Lisbeth (bak) og vesle Hanne som da var ti år. Foto: Privat

– Men først og fremst var det varmen som strømmet fra en mormor som hadde verdens beste fang og to armer som omfavnet meg, og ga meg en visshet om at ingenting vondt kunne hende. Det var jul, og jeg var hjemme, smiler Hanne.

Les også: Hanne og «Bettan»: – Vår skjebne er innvevd i hverandres liv med veldig sterke bånd

Reiser på juleturné

Hva er din juletradisjon?

– Min juletradisjon har, merkelig nok, vært å skape julestemning for andre. I uendelig mange år har jeg vært på juleturné i en hel måned før jul, og jeg kunne ha skrevet tykke bøker om hvor mange gleder jeg har fått på disse konsertene – og hvor mange nye venner jeg har møtt, ikke minst blant alle kormedlemmene jeg har blitt kjent med fra hele Norge.

– Jeg lurer på hvor mange mennesker jeg har samarbeidet med i disse årene. Kanskje jeg burde begynne å telle?

Hva er din kjæreste julepynt?

– Den kjæreste julepynten er ikke nødvendigvis den dyreste eller mest eksklusive. Jeg tenker med en gang på en liten pinne der det var festet en rød fuglekasse og et slags julenek, men det er blitt borte for meg. Jeg håper det ligger i esken på loftet.

<b>FØLER SEG HELDIG</b>:
– Jeg har en lang tradisjon med å holde konserter før jul. Gjett om jeg føler meg privilegert som kan gi folk julestemning, sier
Hanne Krogh.
FØLER SEG HELDIG: – Jeg har en lang tradisjon med å holde konserter før jul. Gjett om jeg føler meg privilegert som kan gi folk julestemning, sier Hanne Krogh. Foto: Morten Bendiksen

Hvilken gave har betydd mest?

– Jeg var fire år og hadde nettopp kommet hjem fra sykehuset fordi jeg hadde lungebetennelse. Jeg husker ennå at jeg fikk ligge i den store sengen til mamma og pappa, og på tross av at det bare var lille julaften, fikk jeg den største gaven dagen før dagen.

– Jeg pakket opp et stort stabbur, tok av taket – og inni der lå alt som kan finnes på en bondegård: hester og kuer og sauer og bitte små grisunger, der ingen var like, og budeie og gjeterhunder og … Jeg tror ingenting manglet.

Sigrid er ekspert på small talk: – Dette må du «aldri» snakke om
Pluss ikon
Sigrid er ekspert på small talk: – Dette må du «aldri» snakke om

– Det ble min viktigste leke i hele barndommen. Jeg kunne sitte i timevis under verandaen vår på Lambertseter og leke med bondegården min. Og hvis noen spurte hva jeg skulle bli når jeg ble stor, svarte jeg alltid: Jeg skal bli bondekone!

Les også: (+) Pakkekalender til en ettåring? Uhørt, mener jeg. Slett ikke! mener svigermor

Ønsker seg fred

Fortell om en gave du har gitt:

– Det jeg alltid håper å få til med gaver, er at mottageren skal føle seg sett. At det er noe jeg bare kunne gitt til ham eller henne. Men hvis jeg forteller om det her, vil det på en måte miste magien …

Hva ønsker du deg?

– I likhet med resten av verden akkurat nå, ønsker jeg fred. Og at unge mennesker kan bevare fremtidshåpet.

<b>BARNEBARN: </b>Hanne Krogh sammen med barnebarnet, Saga, tilbake i 2016.
BARNEBARN: Hanne Krogh sammen med barnebarnet, Saga, tilbake i 2016. Foto: Svein Brimi

Hvilket antrekk har du på julaften?

– De fleste julaftener har jeg ramlet inn etter en lang juleturné. Jeg har stadig hatt en plan om å finne frem bunaden, men det har ennå ikke skjedd.

Hva er ditt nyttårsforsett?

– Jeg skal prøve å ikke overtenke. Og gi meg selv tid og rom til å skrive mer.