De blå sidene
Stesønnen min ødela hele julestemningen. Men en vond hendelse endret alt
Jeg gruet meg til nyttårsaftenen etter julen, men så ringte mannen min.
Visst er det fantastisk med nyttårsaften! Glitrende snø, mørk himmel og løfter om et nytt år med nye gleder og utfordringer.
Det var akkurat det jeg så frem til forrige nyttårsaften, en herlig feiring av alt det gode som var i vente. Men aller mest var jeg kanskje i godt humør fordi julen var over – julen med Sveins barn …
Jeg hadde helt fra starten av forholdet vårt gjort hva jeg kunne for å komme godt overens med Sveins barn. Men Patrick og Maria hadde piggene ute hele tiden.
Svein og jeg hadde bodd sammen i to år, men de hadde fortsatt ikke godtatt meg. Jeg kunne ha forstått det hvis det var jeg som hadde ødelagt forholdet mellom moren og faren deres. Men de var allerede skilt da jeg ble kjent med Svein.
Likevel viste barna hans en avsky for meg som var svært vond og vanskelig å takle. Verst var Patrick. Han var en utagerende gutt, som vendte opp ned på hele huset når han var hos oss.
Hans søster var egentlig ikke stort bedre. Hun var sur og tverr og svarte knapt når jeg snakket til henne.
Jeg unngikk stort sett å irettesette dem, for jeg mente det var Sveins sak å sette dem på plass når de oppførte seg urimelig.
Men Svein unnskyldte dem med at de hadde tatt skilsmissen tungt. Jeg syntes det var en dårlig unnskyldning.
Om jeg sammenlignet med min egen datter, var forskjellen enorm. Henriette hadde også tatt det hardt da pappaen hennes og jeg gikk fra hverandre. Men hun hadde likevel vært hyggelig mot Svein fra starten av.
Selv hadde jeg ikke noe høyere ønske enn å kunne bli en god ekstramamma for mine bonusbarn. Men den gang ei.
Les også (+): Jeg tok et drastisk valg. Nå må jeg feire julen uten barna
Skammet meg over å føle det slik
I begynnelsen hadde datteren min lidd under stesøsknenes oppførsel. Men forholdet mellom barna hadde heldigvis gått seg til. De to jentene hadde sluttet fred da de oppdaget at de hadde mye til felles.
Etter det var tonen blitt vennskapelig dem imellom. Maria tinte til og med litt opp overfor meg når Henriette var hjemme.
Men når det gjaldt Patrick, var det ingen bedring. Og julen hadde vært ille. Patrick hadde gjort alt for å ødelegge julestemningen – og det hadde han klart!
Han hadde nektet å spise maten, kastet gavene han fikk, hardt i gulvet, og stjal en leke søsteren hadde fått i julegave og låste seg inne på rommet sitt.
Jeg trakk et lettelsens sukk for at Maria og Patrick ikke skulle feire nyttår med oss. Svein og ekskona hadde delt omsorg, og nyttårshelgen skulle de tilbringe sammen med moren.
Jeg skammet meg litt over å føle det slik, og jeg ville aldri innrømme overfor Svein at jeg mislikte barna hans. Men jeg klarte rett og slett ikke å bli glad i dem slik de oppførte seg.
Dagen før nyttårsaften satte jeg i gang med å forberede mat og drikke til festkvelden. Datteren min skulle til sin pappa, og Svein og jeg skulle feire med gode venner.
Etter den slitsomme julehelgen var det herlig å se frem til en rolig og fin fest med bare voksne.
Jeg gledet meg til et velsmakende festmåltid, og champagne på terrassen mens vi så på fyrverkeriene. Men slik skulle det ikke bli. Ekskona til Svein ringte, og alt ble annerledes.
Det var Svein som tok telefonen, og ettersom samtalen ble lang, forsto jeg at noe måtte ha hendt. Og ganske riktig.
Svein var oppskaket da han fortalte meg at hun og samboeren hennes hadde vært utsatt for en bilulykke. De hadde blitt påkjørt av en bil som hadde fått sladd, og nå var de på sykehus. Sveins ekskone hadde brukket den ene armen og fått en lettere hjernerystelse.
Samboeren hennes hadde glassplinter og var oppskåret i ansiktet og hadde brukket det ene benet på to steder.
Det var oppskakende nyheter, men så roet vi oss litt ned med at det kunne ha gått verre. De var ikke livstruende skadet.
Svein hadde et godt forhold til sin ekskone, og jeg kjente både henne og samboeren ganske godt, og likte dem begge to.
Les også (+): Jeg var på joggetur da jeg plutselig løp forbi mamma – og avslørte hennes livslange hemmelighet
Endelig var isen brutt
For en grusom opplevelse det må ha vært! Jeg kjente et sting av medlidenhet med Maria og Patrick. De var sikkert blitt kjemperedde.
Svein sa at de var hos mormoren, og at de bare kunne bli der over natten, men at han måtte hente dem neste morgen. Det betydde at de måtte være sammen med oss nyttårsaften …
Jeg visste at jeg burde ta imot Maria og Patrick med glede, men alt jeg følte var irritasjon. All den gode feststemningen forsvant, og forberedelsene føltes plutselig meningsløse.
Jeg forestilte meg allerede hvordan Patrick ville gjøre grimaser til maten, prate med munnen full om hvor ekkelt alt var og blir rasende for alt mulig. Jeg hadde mest lyst til å avlyse hele festen. Men det kunne jeg jo ikke gjøre.
På nyttårsaften morgen dro Svein av gårde for å hente barna hos mormoren. Da han var dratt, la jeg meg ned på sofaen for å hvile litt.
Kjente jeg Patrick rett, ville jeg trenge all den energien jeg kunne mobilisere resten av dagen.
Men da Svein dukket opp med barna et par timer senere, var det en helt annerledes gutt som kom inn i entreen. Jeg forsto at Patrick hadde blitt skikkelig skremt av det som hadde skjedd, for han var rolig og sa knapt et ord.
Vekk var den masete, frekke ungen som hadde ødelagt julen for oss. Nå var det en sorgtung liten gutt som sto foran meg, og hjertet mitt ble fylt av medlidenhet og … ja, kjærlighet.
Jeg ble overrasket over mine egne følelser, men så forsto jeg at den irritasjonen og fortvilelsen jeg hadde følt på grunn av Patricks oppførsel, hadde sammenheng med at jeg faktisk brydde meg om gutten!
Jeg brydde meg jo om både ham og Maria, men hittil hadde ingen av dem latt meg få vise det!
Plutselig var alt forandret. Ulykken hadde skremt barna og gjort dem sårbare, og dermed åpnet dem for kjærlighet på en ny måte.
De protesterte ikke da jeg la armene rundt dem til trøst, tvert imot. De trengte trøsten, og de tok den imot. Jeg følte at jeg kanskje endelig hadde en åpning til å få et godt forhold til mine bonusbarn.
Og ganske riktig, da jeg senere spurte Patrick om han ville hjelpe meg å dekke bordet, sa han ja med det samme og smilte til meg.
Kveldens nyttårsfest ble en av de hyggeligste jeg hadde opplevd på lenge. Patrick og Maria var blide og søte. For første gang følte jeg at Sveins barn virkelig var en bonus i forholdet vårt. Og slik føler jeg det fortsatt, nå ett år senere.
Den vonde bilulykken førte tross alt til at vi ble en sammensveiset familie, alle sammen. Og ingen kunne vært gladere enn jeg over at vi i år skal feire nyttår med både Henriette, Patrick og Maria.
Jeg føler meg endelig godtatt av bonusbarna mine og gleder meg til et nytt år med mye kjærlighet.
Artikkelen ble opprinnelig publisert på «De blå sidene» i Norsk Ukeblad. I denne serien deler leserne personlige historier. Både person- og stedsnavn er endret for å sikre anonymitet.
Les flere saker: Historier | Erotiske Noveller
Denne saken ble første gang publisert 28/12 2023.
