«Jakten på kjærligheten»
Gunhild Dahlberg: – Jeg gråt og tenkte: «Nå er det slutt.» Han dro, og jeg følte meg lurt
Som barn var Gunhild Dahlberg like besatt av kjærlighet som «Frida med hjertet i hånden». Og det har ikke forandret seg mye. Hadde hun ikke vært programleder for «Jakten på kjærligheten», ville Gunhild nemlig betalt for å bli det.
Gunhild kommer tuslende bortover gaten i en blomstrete kjole. Hun bærer et handlenett i den ene hånden og telefonen i den andre.
Gunhild er dypt inne i en samtale, og da hun omsider oppdager Kamille, forsøker hun å avslutte et par ganger. Noen minutter senere legger Gunhild på og unnskylder forsinkelsen.
Hun påpeker at hun må dra til avtalt tid da hun og samboeren Kristian skal til Mjøsa for å se på et småbruk han har kommet over på Finn.no. Samboeren er utdannet biolog og er dessuten skapbonde, ifølge Gunhild.
– Kristian har kastet seg på dyrketrenden og dyrker blant annet rødbeter til meg. Jeg har elsket rødbeter i sju år, ja, siden det var en «craving» under graviditeten med yngstemann. Jeg lager en nydelig beetroot latte: Moste rødbeter, steamet melk og litt krydder, forteller hun ivrig.
Bor på St. Hanshaugen
Yrke: Programleder for «Jakten på kjærligheten» siden 2018.
Tidligere har Gunhild vært programleder for blant annet «Bolig til salgs», «Sommertid», «Norge rundt» og «Fjellflørt».
Hun er også utdannet tekstilkunstner.
Bok: Nylig ga Gunhild ut en bok om å gråte: «Å gråte, gråter, gråt, har grått»
Podkast: Hun lager også podkasten «Erotisk Lesesirkel» sammen med Solveig Kloppen.
Kjæreste: Samboer med Kristian Alfnes
Barn: To barn
Gunhild bestiller en sandwich, juice og te før vi setter oss i sola, langs trikkeskinnene utenfor Godt Brød på Bislett i Oslo.
– Har jobben inspirert deg til å flytte på landet?
– Nei, nei, jeg kunne aldri bodd på landet. Hvem skulle jeg snakket med da? undrer Gunhild og ler.
Hun vrir om korken på en liten glassflaske med økologisk juice – og forsikrer oss om at drømmen om småbruk er forbeholdt helger og ferier.
Gunhild er veldig sosial og stortrives i Oslo. Nærmere bestemt på St. Hanshaugen, som på mange måter føles som å bo i en landsby, ifølge Gunhild. Hun lener seg mot stolryggen, og blikket følger en trikk som glir forbi. Selv om Gunhild ikke har planer om å flytte på landet, har hun alltid elsket den freden og roen landlivet gir.
Jakten på kjærligheten har vært favorittprogrammet hennes i 19 år. Lenge før Gunhild ante at hun selv en gang kom til å bli programleder for den norske utgaven av realityprogrammet som lages i 22 ulike land.
«Jakten på kjærligheten»
«Jakten på kjærligheten» har premiere på TV 2 5. september kl. 20.00.
Programmet sendes hver mandag og onsdag kl. 20.00 på samme TV-kanal.
Du kan også se programmet på TV 2 Play.
– Jeg har sett alt av Jakten på kjærligheten. Jeg har også sett de søramerikanske, australske, franske, britiske, svenske og danske versjonene. Gårdene i Australia for eksempel, er veldig ulike de norske. En av de australske bøndene hadde en østersfarm og andre hadde så store gårder at de gjette med helikopter, sier Gunhild engasjert.
Hun lar seg inspirere, men synes definitivt den norske versjonen, som også vises i Sverige, er den beste. Gunhild har fått flere henvendelser fra svenske fans, blant annet fra en mann som beskrev henne som «vansinnigt vacker».
– Jeg viste meldingen til Kristian for å gjøre ham sjalu, men det funket ikke så bra, sier hun og ler.
Programmet som hadde premiere 5. september på TV 2, er Gunhilds femte sesong som Jakten-programleder.
Gunhild har trua på at det blir kjærlighet for flere av bøndene.
– Jeg er SÅ spent, og blir nødt til å følge med litt!, sier hun og tar opp telefonen.
Les også: (+) Da Anne Rimmen falt for Ailo, sendte hun mail til sjefen: «Jeg vet at det ikke passer seg, men sånn er det»
Født 497 Jakten-babyer
Hun forteller at det på verdensbasis har blitt født 497 Jakten-babyer. Selv kan hun ikke skryte av noen baby … ennå, men tre av parene fra hennes sesonger, er fortsatt sammen. Gunhild ser på seg selv som en kjærlighetscoach, men forsøker likevel å ikke blande seg for mye.
– Kjærligheten er sårbar i starten. Alt er skjørt, og det er lite som skal til for at noe går galt. Jeg opplever at folk er harde og dømmende når de skal finne seg kjæreste. De henger seg ofte opp i småting, som for høy latter eller rare sko. Da må jeg si ifra og bli streng. For du kan ikke la sånt stoppe deg hvis du vil finne kjærligheten! Her har folk tatt seg fri fra jobb og reist til en annen kant av landet og lagt hjertet sitt på ei fjøl.
Samtidig blir jeg myk fordi jeg vet at det er angsten som snakker, sier Gunhild.
Hun er opptatt av at folk må gi hverandre en reell sjanse. På en annen måte enn når du sveiper på Tinder.
– På gårdene er folk sammen over en lang periode, og de må finne ut av ting. Sammen. Hvordan er vi når vi er sammen? Hva får vi fram i hverandre? Hvordan er tonen? Møter hun eller han meg på noen punkter som ingen andre gjør? Jeg opplever at vi alle egentlig leter etter det samme: Kjærlighet med trygghet i bunn, sier Gunhild.
Det hender hun må pushe litt.
– Vi har jo ikke hele dagen på oss, så noen må ha litt drahjelp. Når jeg merker at noen er interessert – og det går sakte, sier jeg det til dem: «Du må ta initiativ. Vis at du liker ham, eller henne!» sier Gunhild.
«Jørgen + Anne = sant»
Temaet kjærlighet har gått som en rød tråd gjennom Gunhilds liv. Hun har alltid vært gal etter, eller «gal av kjærlighet», som Anne i "Jørgen + Anne = sant", skrevet av Vigdis Hjorth. Gunhild elsket den historien som liten. For ikke å snakke om Frida med hjertet i hånden.
– Vi diskuterte guttene på trinnet vårt og de på trinnet over, og til nød på trinnet under, på skolen. Jeg fortsatte med dette i ungdomstiden også, og da jeg var singel kunne jeg tenke: Hvorfor orker jeg å bruke så mye tid på å analysere alle disse guttene? Når vil jeg egentlig få uttelling for det? Kall det livets skole, og nå er det definitivt «payback time» med tanke på all den energien jeg har brukt på å analysere gutter og følelser tidligere i livet, sier Gunhild lattermildt.
Hun elsker dating-fasen i Jakten på kjærligheten.
– Jeg begynner å reflektere over hva de bør ha på seg – og tenker at jeg burde ha vært med dem. Kan jeg sitte bak en avis, liksom?
– Har du gjort det?
Gunhild rister på hodet og ler.
– Nei, det er jo ingen som leser papiravis lenger, svarer hun.
Les også: (+) Renate Reinsve: – Det er alltid lettere å dele fine ting, men det kommer mye godt ut av å dele skam og frykt
Audition til Jakten på kjærligheten
Gunhild trives godt i fasen med forventninger og store følelser i sving, men så skrur det seg jo til …
– Når folk blir såret og skuffet, spør jeg meg om hvorfor jeg har denne jobben. Da vil jeg helst dra hjem, medgir Gunhild og myser mot sola.
– Hvordan fikk du jobben?
– På en medarbeidersamtale ble jeg spurt om hva jeg kunne tenke meg å jobbe med. Jeg svarte at Jakten på kjærligheten var det eneste jeg ville jobbe med av de programmene som gikk da. Utfordringen var bare at Katarina Flatland ledet «Jakten». Og hun hadde ingen planer om å flytte på seg, sier Gunhild.
En dag, ikke så lenge etter medarbeidersamtalen, oppdaget hun flere tapte anrop. Da Gunhild omsider fikk ringt tilbake, ble hun spurt om å komme på audition til Jakten på kjærligheten.
– Audition liksom? Jeg ble sur. Hvorfor måtte jeg på audition? Jeg var full av selvtillit, jeg som elsker «Jakten» og hører hjemme der. Jeg var hundre prosent overbevist om at jobben var som skapt for meg, sier hun og ler.
Tok over etter Katarina Flatland
Men Gunhild gikk på audition. På vei inn slo det henne at det hele måtte være en prank.
– Jeg visste at Einar Tørnquist og Morten Ramm hadde premiere på et humorprogram omtrent da, og tenkte at dette var en spøk. Katarina skulle selvsagt ikke slutte.
Da Gunhild kom inn, så hun seg rundt etter skjult kamera og hvisket: «Er dette kødd?»
– Hun jeg skulle prøvefilme med, sa at det var reelt. Katarina skulle faktisk slutte. Jeg spurte hvorfor, men det kunne hun ikke si. Jeg sa: «Hæ, er hun gravid?» Da fikk jeg vite at hun skulle begynne i Idol, men jeg fikk det ikke helt til å stemme likevel. Hvorfor ville hun slutte i verdens beste program?
Det tok tid før Gunhild ble kontaktet etter audition, men det var en glad-telefon.
– Selvsagt fikk jeg jobben, sier hun og humrer.
Gunhild har vanligvis ikke en sånn type selvtillit, men i dette tilfellet følte hun seg som «den eneste rette».
– Jeg får betalt for å gjøre det jeg aller helst vil. Faktisk ville jeg betalt for å være med på «Jakten». Det vet arbeidsgiveren min – og derfor kan jeg ikke mase meg til høyere lønn, sier Gunhild lattermildt.
Les også: (+) – Jeg hadde «check» på alle de tre punktene: Det var gøy, han var hyggelig – og jeg kunne tenke meg å ligge med ham
Kjærlighet ved første blikk
Selv har Gunhild opplevd å ha kjærlighetssorg i et helt år. Da hun omsider var på et godt sted i livet igjen, traff hun mannen hun nå har to barn sammen med. Gunhild bodde i båt på den tiden.
– Jeg var singel og bekymringsløs. Jeg dro til og med på ferie alene, sier hun.
En kveld ble Gunhild invitert på fest til venner. Det var fri bar. Gratis sprit. Der møtte hun Kristian.
– Se på det som et alternativ til «Jakten» – blottet for sunt bondevett, sier Gunhild.
Hun ler rått, men latteren har en myk og kjærlig undertone.
Det var ikke kjærlighet ved første blikk fra hennes side, men Gunhild tror det var det fra hans.
– Nesten i alle fall. Nei, da. Jeg tror jo egentlig ikke på det. Jeg, i min jobb, burde sikkert gjøre det. Men jeg synes det er vanskelig å tro på folk som sier at de følte kjærlighet ved første blikk, medgir hun.
Kjæresten Kristian Alfnes
Gunhild og Kristian møttes i november og datet i et halvt år. Da de dro på påskeferie sammen, tok Kristian opp kjærestetemaet. Gunhild ble irritert.
– Det føltes som et stort skritt. Jeg syntes det var vanskelig å skulle forplikte meg igjen, sier hun.
Gunhild blir tankefull. Hun var så redd for å gå på trynet. Dessuten hadde hun ikke tid til en ny kjærlighetssorg.
– Kristian snakker fortsatt om hvor kjip jeg var den gangen. Det hender jeg får magesug når jeg tenker tilbake på det. Tenk om han ikke hadde giddet mer? Jeg er så takknemlig for at han ikke ga opp, sier Gunhild.
Selv har hun bare angret to ganger på at hun til slutt sa ja.
– Jeg angret rett etter at vi ble sammen. Jeg ble så forelsket at jeg ble redd. Det er hardt og nervepirrende å være forelsket, og en dag jeg var helt skjelven, ringte jeg en venninne. Hun bare lo og sa jeg måtte kose meg. Men jeg var helt utslitt av å være redd, minnes Gunhild.
Samme dag møttes de hos henne i båten. Da sa Gunhild: «Nå kan jeg komme til å bli såret. Kristian svarte: «Ja, sånn er det.»
– Det snudde litt. Nå var liksom han blitt den kule, sier Gunhild.
Etter fire uker angret hun på nytt. Kristian fortalte at han hadde fått stipend og skulle flytte til England for å studere.
– Jeg gråt og tenkte: «Nå er det slutt.» Han dro, og jeg følte meg lurt, sier hun.
Men så gikk det faktisk bra å ha avstandsforhold i et år. Gunhild var ofte på besøk, og de opplevde mye fint sammen i England. Etter to år som kjærester ble Gunhild gravid.
Les også: (+) Ellen Dorrit Petersen: – Jeg ventet til jeg var klar, fikk barn på første forsøk – og har elsket hvert sekund siden
Være nær hverandre
I en travel hverdag, der det meste handler om barna, om dagligdagse gjøremål, som å brette klær og pønske på hva de skal lage til middag, gjør kjærligheten Gunhild ser på jobb noe med henne.
Hun blir minnet på viktigheten av å være en oppmerksom kjæreste: Å være nær psykisk og fysisk, høre etter, lytte, gi komplimenter, ikke glo for mye på skjerm, men ta seg tid til å gjøre de små tingene, som å gi hverandre blomster.
– Selv om det er fantastisk å være foreldre, trenger vi noe mer. Være sammen bare oss to – og å treffe venner uten at barna er med, sier hun.
Gunhild mener det er viktig å sette av tid. Være til stede sammen. Det trenger ikke være duk og rødvin. Men hun mener det er viktig å høre hvordan den andre har det. Å ta del i hverandres ting. Få forståelse for hva den andre opplever på jobb.
Før pandemien pleide Gunhild å dra et par dager til London alene hvert år. Hun gikk på utstillinger og nøt å være bare Gunhild, ikke programleder og kjærlighetscoach, mamma eller kjæreste, som ellers. Men etter pandemien har hun ennå ikke vært utenlands – og det har begrenset seg til podkaster om kunst.
Selger produkter på Instagram
Gunhild er utdannet tekstilkunstner og leier atelier i Oslo. Det hun lager, selger hun på Instagram. Gunhild ser opp til flere sterke kvinnelige kunstnere, blant andre Hannah Ryggen, som regnes som er av de fremste vevkunstnerne i Norge. Ett av hennes hovedverk er veggteppet «Vi lever på en stjerne». Dette hang i regjeringsbygningen og ble skadet av bomben 22. juli 2011.
– Den norske billedkunstneren Vanessa Baird er også fantastisk, og den britiske kunstneren Tracey Emin, som jobber med alt fra tekstil og tegning til skulpturer. Hun som stilte ut sengen sin på Munch-museet, sier Gunhild.
Kamilles journalist sier at hun ble spurt om å intervjue henne.
– Wow. Gjorde du det? spør Gunhild ivrig.
– Jeg rakk det ikke.
– Seriøst? Hvis du sammenligner kunst med musikk, er det som å si nei til å intervjue Madonna, sier Gunhild engasjert, nærmest sjokkert.
Les også: (+) Claudia Scott (64) har ikke snakket offentlig om dette før nå: – Jeg er privat som person, men det er ingen hemmelighet
Gi kjærligheten en sjanse
– Hva er det viktigste livet har lært deg?
– Shit pomfritt! For et stort spørsmål!
Gunhild blir stille. Ansiktsuttrykket røper at hun tenker hardt.
– I 20-årene forsto jeg at livet alltid vil være i endring. Idet du tror du har dekket alle behov, oppstår noe nytt, sier Gunhild.
Det viktigste livet har lært henne om kjærlighet, er at det lønner seg å gi den en sjanse.
– Det var det jeg gjorde med Kristian, så jeg lever på mange måter det jeg predikerer i Jakten på kjærligheten. Kjærlighet er noe som oppstår mellom mennesker. Det er noe man skaper sammen. Derfor er mitt beste råd å gi kjærligheten en mulighet til å utvikle seg, avslutter Gunhild.
