George Michael
Alle elsker «Last Christmas», men George Michael selv var irritert på låta
George Michael ble en verdenskjent popstjerne allerede i tenårene. Men det var som låtskriver han ønsket å bli husket.
Du vet at det nærmer seg jul når «Last Christmas» klistrer seg til hjernen nesten hver dag. Megahiten til Wham ble skrevet på gutterommet, og George Michael innså i ettertid at det var den beste sangen han hadde skrevet.
Den tanken likte han absolutt ikke.
Møttes på skolen
Georgios Kyriacos Panayiotou ble født i London 25. juni 1963. Da han begynte på ungdomsskolen, møtte han sin kommende bestevenn Andrew Ridgeley.
– Vi møttes på skolen da begge var 12 år. Jeg satte meg ved siden av Andrew første dag på ny skole, og vi ble bestevenner fra det øyeblikket, sa Michael i et intervju med Star Hits i 1984.
Begge to var glade i musikk, og snart dannet de bannet Executive. De hadde noen få opptredener, men i 1982 endret de retning og startet popbandet Wham!.
Deres første album, «Fantastic!», kom samme år og ble umiddelbart en suksess. Tenåringsjentene hylte og brått var duoen superkjendiser.
– I fjor visste vi at vi ville bli et suksessfullt popband og vi visste at vi hadde et par bra sanger, men vi ante ikke hvor vi kom til å ende opp. Vi ville gjøre det stort, være best og bli nummer én, men vi hadde ingen anelse om hvorvidt det var mulig, sa Michael til No. 1 Magazine i 1983.
Og han var akkurat så kjepphøy som bare en 20 år gammel popstjerne kan være.
– Helt ærlig, kommer jeg ikke på et eneste bra band som har kommet i år, ikke suksessfulle band. Det eneste bra som skjedde i 1983, er at vi er her.
Nummer én på hitlistene
Gutta så mot fremtiden og håpet å få en topphit på singellistene.
– Jeg hadde ikke trodd at vi skulle komme så langt på ett år. Vi må være et av de tre største bandene i landet nå! Nå handler det om å gå enda litt videre, sa han.
Og de gjorde som de sa. I 1984 kom albumet «Make It Big», og her fikk de sine første singler som toppet hitlistene: «Wake Me Up Before You Go-Go», «Everything She Wants» og «Carless Whisper».
Samme år ga de ut «Last Christmas». Sangen ble skrevet da duoen besøkte barndomshjemmet til Michael.
– Vi hadde spist litt og satt sammen og slappet av foran TV-en. Nesten uten at jeg la merke til det, gikk George opp i en times tid. Da han kom ned, var han så gira, det var som om han hadde oppdaget gull, hvilket han på en måte hadde, har Andrew Ridgeley fortalt Smooth Radio.
Irritert på sangen
Låta så ut til å bli årets julehit, men måtte se seg slått av «Do They Know It's Christmas?» – som Michael selv deltok på. Først i 2021, 37 år etter at den ble skrevet, toppet «Last Christmas» hitlistene i USA.
Og i ukene i desember har den kapret førsteplassen på streaminglistene i Storbritannia de siste årene.
Ifølge manageren til Wham!, Simon Napier-Bell, var Michael frustrert fordi låta var den beste han hadde skrevet.
– Fremfor alt, ville George bli husket som en stor låtskriver. Og jeg tror at innerst inne var det ganske irriterende at låta som ble så perfekt, var en julesang, har han sagt til Independent.
Les også: (+) Det nærmet seg middag på julekvelden, så startet dramaet hos naboen
Wham! ble splittet
Michael og Ridgeley var fremdeles klare på at de ville fortsette som en duo i lang tid.
– Selv om «Charless Whispers» har blitt en hit, ville jeg ikke vurdert en solokarriere. Den ville ikke hatt halvparten av vitaliteten til Wham!, sa Michael til Star Hits i 1984.
Ridgeley var enig:
– Jeg tror at hvis Wham! noen sinne splittes, betyr det at vennskapet vårt er over også, og jeg tror ikke det vil skje. Jeg kan se for meg George og meg selv som gamle menn, sa han.
Året etter prydet Michael coveret på det norske ungdomsbladet Det Nye. Journalisten skrev at duoen skrøt av hverandre.
– Jeg elsker Andrews sans for humor. Han er helt nødvendig for samarbeidet vårt, sa han.
Andrew var også begeistret:
– Jeg liker godt hitlåtene George stadig skriver for Wham! Han er min beste venn, sa han.
Men bare to år senere, var likevel splittelsen et faktum. Til No. 1 Magazine sa Michael i 1986 at det var et gjensidig brudd.
– Vi har oppnådd det vil ønsket å oppnå og fikk muligheten til å avslutte det på en bedre måte enn mange andre i samme situasjon. Vi er begge glade for å avslutte nå, ikke fordi vi er sinte på hverandre, men fordi vi på en ydmyk måte kan si at «nok er nok», sa han.
Gikk i ulike retninger
Året etter utdypet han splittelsen overfor Record Mirror:
– Hvis vi skal vokse og gå videre, er vi nødt til å bevege oss i samme retning, og det gjorde vi ikke, sa han.
Han mente at Wham! var et «happy-go-lucky»-band, og at mens Ridgeley fortsatt levde på den måten, hadde Michael forandret seg. I tillegg hadde Ridgeley flyttet utenlands av skattemessige grunner.
– Vi var på ulike steder i verden. Det var ikke lenger «to kompiser som lo, jobbet og hadde det gøy sammen», sa han.
Gikk solo
Nå satset Michael på en solokarriere. I 1987 fikk han sin første Grammy Award for en duett med Aretha Franklin, «I Knew You Were Waiting». Samme år ga han ut sitt debutalbum som soloartist, «Faith».
– Jeg tror at en av grunnene til at det tok så lang tid fra Wham!-bruddet til utgivelsen av «Faith», var at jeg måtte revurdere hva jeg ønsket i fremtiden, sa han til The Record i 1988 – et intervju som for øvrig foregikk over fax, fordi han hadde operert bort en cyste på stemmebåndet og måtte hvile stemmen.
– En av tingene som var så forvirrende med Wham!, var at det skjedde mens jeg var så ung. Jeg gikk ut av skolen som 17-åring, og som 18-åring var jeg en popstjerne. Jeg hadde ikke tid til å bestemme hva slags popstjerne jeg ønsket å bli, sa han.
Les også: Grynet Molvig: – Da de mørke øynene hennes ble enda svartere, forlot man rommet
Stor suksess
«Faith» solgte over 25 millioner eksemplarer og vant prisen for Beste Album under Grammy Award i 1988.
– Det er et veldig, veldig mye mer voksent album enn jeg trodde det skulle bli. Jeg har jobbet med det lenge, og på den tiden har jeg forandret meg, sa Michael til Record Mirror i 1987.
Hans neste album, «Listen Without Prejudice, Vol. 1», kom i 1990.
– For første gang har jeg spilt inn nøyaktig det albumet jeg ønsket å lage, uten å tenke på markedet. På de tidligere albumene har jeg måttet inngå kompromisser, og det har jeg ikke gjort denne gangen, sa han til Gannett News Service i 1990.
Skuffelsen var derfor stor da albumet ikke solgte så bra som han håpet på. Michael ga skylden til plateselskapet Sony, og havnet i en rettstvist med dem da han ønsket å forlate selskapet.
Skandaler
Etter å ha byttet plateselskap, ga han ut flere album. De neste årene var det imidlertid andre ting som ga ham mer oppmerksomhet enn musikken.
I 1998 ble han arrestert for «utuktig oppførsel» på et offentlig toalett i en park i Los Angeles. I etterkant sto han fram som homofil i et intervju med CNN.
I 2006 ble han arrestert for besittelse av narkotika, og i både 2007 og 2010 ble han tatt for å ha kjørt i ruspåvirket tilstand.
– Etter bilulykken startet jeg med terapi og var to uker på avrusning, men jeg fortalte ikke offentligheten om noen av delene. Nå har jeg lagt det helt bak meg, sa han ifølge People.
Uventet dødsfall
25. desember 2016 sovnet Michael inn i sengen sin hjemme i Oxfordshire.
Det var kjæresten Fadi Fawaz som fant ham, og etter å ha prøvd å vekke ham uten å lykkes, ringte han ambulansen. Den første obduksjonen fant ingen forklaring på det uventede dødsfallet, men politiet sa at at dødsfallet ikke var mistenkelig.
Likevel var spekulasjonene mange. Noen mente at han hadde begynt med narkotika igjen, blant annet var det en barndomsvenn som hevdet at dette var dødsårsaken. Det ble også påstått at Fawaz skulle ha noe med dødsfallet å gjøre, mens andre spekulerte i om det kunne være selvmord.
I mars 2017 fortalte politiet av dødsårsaken var klar, og at Michael døde av naturlige årsaker.
Les også: All I Want for Christmas: Dette visste du kanskje ikke
Ikke en stjerne
Michael hadde alltid vært en hjertegod person som brydde seg om andre. For eksempel donerte han alle inntektene for «Last Christmas» til sultkatastrofen i Etiopia.
Etter dødsfallet ble det også kjent at han anonymt hadde donert store summer til veldedighet, holdt gratiskonserter for sykepleiere og jobbet på sentere for hjemløse.
Og tross en gigantisk stjernestatus, glemte Michael aldri hvem han egentlig var.
– Jeg tror jeg har et talent, men jeg tror ikke at jeg er en stjerne. For å være lykkelig som stjerne, må du tro at du er bedre enn andre. Det har jeg aldri vært komfortabel med. Jeg vet at innerst inne, er jeg akkurat som alle andre, sa han til Gannett News Service i 1990.
