Frank Løke vant «Vinnerschkalle»
– Dette er det ingen nordmenn som har klart før meg
Frank Løke vil ikke være en pappa som sitter med hånda i potetgullposen. – Jeg vil ikke si til barna at de kan klare alt, men så gjør jeg ikke en dritt selv, sier «Vinnerschkallen».
– Sannheten er at jeg ville byttet samtlige 167 landskamper og hele håndballkarrieren min mot det ene øyeblikket i 2021 da jeg nådde toppen av verdens høyeste fjell, Mount Everest, meddeler Frank Løke (43).
Vi møter den tidligere håndballspilleren i forbindelse med «Vinnerschkalle» på TV 2.
Frank stakk av med seieren i det konkurransedrevne reality-programmet etter at han i finalen slo en annen vinnerskalle – klatreren Magnus Midtbø (35).
Vant «Vinnerschkalle»
– Slår du opp ordet vinnerskalle i ordboka, får du opp et bilde av meg. Jeg vant «Vinnerschkalle» og jeg kommer til å vinne den neste programmet jeg deltar i, uansett om det er «Mesternes mester» eller hva det måtte være, fortsetter han og ler.
Selv om det kanskje ikke stemmer at Frank Løke popper opp når du slår opp vinnerskalle, levnes det liten tvil om at Frank er «en sånn en».
– I konkurranse er det eneste som betyr noe for meg å vinne.
Det fysiske er udiskutabelt på plass, men det er heller ikke noe å si på kapasiteten i «topplokket», skal vi tro sandefjordingen.
– Jeg er medlem av Mensa (En interesseorganisasjon for mennesker med høy IQ, journ.anm.). Det er kanskje ingen som tror det, men jeg har også det på stell, sier han og gliser.
Les også: Frank Løke åpner opp: – I dag kjenner jeg mer på samvittigheten enn noen gang
Turen til Mount Everest
Men tilbake til Mount Everest. Ingen seier på landslaget og ingen seier i en konkurransedrevet reality kan sammenlignes med det Frank kjenner når han har nådd en krevende fjelltopp.
– Følelsen jeg kjente på Mount Everest kan ikke beskrives. I 2022 besteg jeg K2. K2 er verdens farligste og tøffeste fjell, og har en dødsrate på hele 26 prosent. Følelsen av å klare det var om mulig enda råere.
Frank har alltid drevet med idrett og begynte tidlig med håndball, men han er ikke så sikker på at håndball var det riktige valget for ham.
– Håndball har egentlig aldri vært for meg, jeg skulle egentlig drevet med en individuell idrett. Jeg var god til alt, men jeg er tross alt glad for årene på landslaget og som håndballproff.
Det er imidlertid nå Frank lever det livet han har drømt om.
– Det å gjøre noe der alt står og henger på dine forberedelser, det liker jeg. Det er nå jeg gjør ting jeg har lyst til. Det er nå jeg lever. Alle sier du skal leve som om det er din siste dag – men det er ingen som gjør det, konstaterer han.
Les også: (+) Maren Lundbys nye liv: – Jeg skifter nesten personlighet
60 prosent dødsrate
Gjennom ekspedisjonene har han kjent på kulde og sult, hatt vondt og ofte følt seg dårlig. I januar ble det dramatisk da han besteg Aconcagua, et fjell i Andesfjellene.
– Vi var seks stykker, tre måtte etter hvert hentes av helikopter på grunn av høydesyke. Vi lå og halvfrøs hele natten. Vi måtte drikke sølevann, vi var kvalme og dårlige i magen. Likevel må du bare fortsette. Men gevinsten og stolthetsøyeblikket når du har klart det, er ubeskrivelig.
Vel hjemme i Norge igjen, setter Frank pris på å ha en varm seng og han gleder seg over et halvtomt syltetøyglass som har gått ut på dato. Men har blir aldri lenge i ro.
Allerede 9. april reiste han igjen. Denne gangen for å gå Mount Everest uten å ha med oksygen. Ingen nordmann har klart dette tidligere. Dødsraten ligger på over 60 prosent, men Frank er ikke redd!
– Hadde det vært for alle, så hadde det ikke vært noe gøy. Dette er det ingen nordmenn som har klart før meg. Det eneste jeg er redd for er sykdom i nær familie og barna mine. Når det kommer til meg selv, frykter jeg ingenting, understreker han.
Les også: Tora Bergers nye liv: – Jeg har aldri angret på valget
Gode og trygge omgivelser
Med to døtre han elsker over alt, har han alltid gjort en risikoanalyse før han legger ut på disse utfordrende turene.
– Jeg vet at ekskona har gode og trygge omgivelser for døtrene mine. Hadde det skjedd noe med meg, ville barna mine vokst opp og hatt det bra. De ville selvfølgelig savnet pappaen sin, men de ville vokst opp i trygge omgivelser. De ville ikke manglet noe, sier han med alvor i blikket.
For Frank ønsker å vise døtrene at man kan følge drømmene sine.
– Jeg vil ikke være en pappa som sitter hjemme med hånda i potetgullposen og ser på Netflix hver kveld. Jeg vil ikke si til barna mine at de kan gjøre alt, men så har jeg ikke gjort en dritt selv. Jeg viser dem at alt er mulig, sier han overbevisende.
– Tror du at du klarer å bestige Mount Everest uten oksygen?
– Ja, det er jeg 100 prosent sikker på at jeg klarer.
Denne saken ble første gang publisert 17/04 2024, og sist oppdatert 17/04 2024.
