18 ganger fra Lindesnes til Nordkapp
Jan er en av hjernene bak «71 grader nord» – dette husker han best
Jan Fasting var sikkerhetsansvarlig for 18 produksjoner av TV-suksessen «71 grader nord», og fikk blant annet med seg 25 deltakere rett opp Kjerag i tau!
– I lange perioder av livet mitt har jeg vært mer i natur enn i by. Det er vel sånn at for de fleste som faller utenfor samfunnet, er det enkelt å bruke naturen, sier Jan Fasting.
I mer enn 25 år nå har deltakere kjempet seg gjennom vakker, men krevende natur på veien fra Lindesnes til Nordkapp, mens de har måttet løse tøffe oppgaver underveis.
Realityserien på TVNorge har også hatt sin egen versjon med kjendis-deltakere.
Nylig kunne du se ekteparet Linnéa Myhre og Emil Gukild gå seirende ut av «71 grader nord – team», som var tredje sesong av konseptets nyeste variant.
En som har lagt turen Lindesnes–Nordkapp bak seg flere ganger enn de fleste, er Jan Fasting.
Han er en av hjernene bak konseptet, og i løpet av 12 år var han sikkerhetsansvarlig og planla ruten deltakerne skulle følge. Inkludert kjendisversjonen samt danske, belgiske, britiske og nederlandske varianter, ble det 18 produksjoner av realityserien i løpet av disse årene.
Naturopplevelser som jobb
Under en av turene, dypt inni skogen i Telemark et sted, kom han i kontakt med en grunneier som bodde i telt på en øy. Et perfekt sted for stisykling, tenkte Fasting.
Hva med å legge til rette for naturopplevelser her, kombinert med luksus-telting, vedfyrte badstuer, utendørs badekar og kulinariske opplevelser?
– Etter «71 grader nord»-tiden har jeg etablert og drevet Canvas Hotel i Telemark. I fjor ble hotellet kjøpt opp av Norrøna, og jeg var nissen som fulgte med på lasset, sier Fasting.
Nå jobber han som forretningsutvikler for Norrøna, som er mest kjent for turutstyr. Firmaet har også ambisjoner om å bli store innen opplevelsesreiser.
– Så du har gått fra å være eventyrer til å bli skrivebordsrytter?
– Heldigvis ikke! Jeg har vært på tur i en måned nå, og har enda en uke igjen, sier han over telefonen, og vi kan nærmest høre ham glise gjennom linja.
Norrøna planlegger flere villmarkshoteller samt en kjede små pensjonater langs kysten.
– Min jobb er å finne stedene, planlegge hvilke aktiviteter som passer inn og utvikle reiselivskonseptet, sier han og nevner nordlysjakt, klatring, hvalsafari, fridykking og andre slags vannsportaktiviteter.
– Min guidefilosofi er å tette hullet mellom lysten og evnen, sier Fasting.
Den filosofien bringer oss tilbake til tiden da Fasting var sikkerhetsansvarlig under innspillingen av «71 grader nord». Her trengte deltakerne mange ganger hjelp for å finne motivasjon til å fortsette.
Les også (+): Dag Otto og Ellen har holdt sammen i over 40 år: – Vi har vokst litt sammen
Polare eventyr
Hardhausen tar oss enda lenger tilbake i tid når han skal forklare filosofien sin.
– Den energien som noen har mer av enn andre, får du piller for i samfunnet, mens den samme energien er en fordel i naturen. For meg var naturen et fristed, forteller han.
Fasting forteller at han bodde mye ute fra han var 12 og frem til 16-årsalderen, og gjorde «alle feilene i boka», som han uttrykker det.
Som 16-åring fikk han være med på en polsk vitenskapelig ekspedisjon på Svalbard, via sin fars polske kontakter.
– Vi kjørte hele kysten av Spitsbergen, fra Isfjorden og rundt. Det var en helt fantastisk opplevelse, som gjorde at jeg skjønte hva jeg skulle leve av resten av livet, forteller han.
Les også: John Hammersmark fra «Kompani Lauritzen» avslører hvorfor han sluttet i Forsvaret
Iskald galskap
– Polakkene hadde begrenset med båtferdigheter, mens jeg bodde i Arendal og hadde jolle, så jeg fikk mye mer ansvar som 16-åring enn det som vanligvis ville vært tilfelle.
Fasting forteller blant annet at de kjørte seg fast i drivisen uten mat, primus eller overnattingsutstyr.
– Det var galskap, og vi holdt på i 36 timer før vi kom oss løs. Vi hadde imidlertid lette båter, så vi dro båtene fra råk til råk, forteller Fasting.
Turen varte i tre måneder, uten kontakt med omverdenen. Bortsett fra da en båt ankret opp utenfor der de lå.
– Det var noen fra regjeringen som skulle se på nylig opprettede nasjonalparkområder på Svalbard. Det var hyggelige folk, og vi serverte kaffe og snakket. Først da jeg var tilbake på fastlandet, forsto jeg at det var Per Borten og Gro Harlem Brundtland med følge vi hadde servert kaffe til, ler Fasting.
Les også: Erik Thorstvedt og kona Siv har fem barn: – Ikke alltid bare velstand
Elvekajakk og marinejegerkurs
– Deretter fulgte tre år på idrettshøyskolen, hvor jeg kom inn via et smutthull, fordi jeg var brukbar i å padle elvekajakk, sier han.
At han var «brukbar» er muligens en underdrivelse. Fasting har vært på landslaget i elvepadling.
– Jeg opplevde gleden av å være god i en aktivitet som var en ressurs på Idrettshøyskolen, men som du utenfor skolen ble sett på som en raring når du drev med.
Han vedgår at han ikke hadde så mye karakterer å skryte av.
– Jeg kom altså inn på Idrettshøyskolen, hvor jeg tok grunnfag på friluftsliv og alpint, og etter to år fant jeg ut at skulle jeg lære mer, eller få et nytt stempel i passet, passet det bra med marinejegerutdanning. For å komme inn der, måtte vi gjennom en hinderløype med utfordringer som tok to–tre måneder å gjennomføre. Da ble vi regnet som verdige til videre opplæring og aksept inn i miljøet.
Les også (+): Stor test av gassbrennere og multifuelbrennere: Disse er best å ha med på turen, både sommer og vinter
Overlevelse sitter i hodet
– Det som var teori på Idrettshøyskolen, var praksis på marinejegerkurset, riktignok med veiledning. Gikk det riktig dårlig, kom det inn en instruktør og veiledet, sier Fasting.
Bladet Villmarksliv har også en egen podkast. Én av episodene er viet Jan Fasting, hvor du kan høre ham fortelle sin historie med egne ord. Her kan du høre Fasting i samtale med redaktør Knut Brevik: Podkasten Villmarksliv
Han sier at sulten går over etter et døgn. Etter det blir du bare slapp, introvert og uoppmerksom.
– Men du lærer mye om dine egne grenser i slike miljøer, og det er en veldig interessant ting å ha vært med på, sier Jan Fasting, som mener overlevelse og tåleevne i hovedsak sitter i hodet.
– Vi har ikke begrep om vår tålegrense, vi vestlige mennesker med vannbåren varme i gulvet. Overlevelse og yteevne er bare en mental greie. Det sitter i hodet, og vi er ikke i nærheten av bunnen når vi synes vi er utslitte, sier Fasting.
Maste seg til møte
Fastings vei til TV-suksessen «71 grader nord» gikk via rollen som turarrangør med eget firma samt en litt mindre kjent serie, «Aldri i livet», som gikk som sommerunderholdning på NRK i 1994.
– Jeg og en venn fra Idrettshøyskolen starta et firma i 1989 som het Adventura, hvor vi arrangerte guidede turer ut fra Arendal. Vi satte etter hvert sammen de turene i en aktivitets-stafett som varte i 14 dager.
Fasting forteller at de reiste fra Telemark til Sørlandskysten. Så ble han kjent med eventyrer Stein P. Aasheim og skilegende og friluftslivsentusiast Vegard Ulvang, gjennom nevnte program «Aldri i livet».
Hensikten var å aktivisere folk til å gjøre noe de ikke hadde gjort før, og deltagerne fikk prøve seg på seks ekstremidretter.
– I 1998 gnagde jeg på telefonen til Stein Roger Bull i Nordisk Film, helt til jeg fikk et møte, forteller Fasting.
Med på møtet var også Åse Marie Bendiksen, som er den som opprinnelig hadde ideen til «71 grader nord».
– Der klarte jeg å overbevise om at jeg kunne ta vare på folk, minnes Fasting, som ble tatt med på laget og fikk i oppdrag å foreslå en rute for deltakerne.
– Jeg var ansvarlig for å utvikle ideen, og produsent og øverste ansvarlig for produksjonen de første sesongene, sier Åse Marie Bendiksen.
Hun minnes godt samarbeidet med Fasting og forteller at utviklingen av konseptet ble gjort i samarbeid med mange dyktige kolleger. Jan Fasting var en som bidro svært mye, og hun trekker også fram Tom Strømnæss, som blant annet var den som kom på navnet «71 grader nord», inspirert av breddegraden Nordkapp ligger på.
Og den detaljerte ruten fra Lindesnes til Nordkapp var det Fasting som utarbeidet.
– Uten marinejegerkurset hadde jeg ikke klart å lage opplegget, sier han.
Les også: – Et paradoks at vi betaler mange tusen for å bo i små tretopphytter
Ekstrem påkjenning
– Da hadde jeg ikke klart å se symptomene på når folk er for sultne, for slitne og har fått for lite søvn. De første årene vi arrangerte «71 grader nord», var vi minst like aktive som deltagerne, sier Fasting.
– På den måten kunne vi bruke vår egen kropp som en temperaturmåler for hvordan det sto til med deltagerne. Men det å være så sliten reduserte sikkerhetsnettet vi skulle sørge for, forklarer han.
Det folk flest kanskje ikke er klar over, er at én sesong av serien spilles inn i løpet av en kort periode.
– 47 døgn på det meste, så lenge jeg var sikkerhetsansvarlig. På den tiden laget vi 15 programmer, så når en deltager tusler gråtende ut med Tom Stiansen og tar farvel, snur Tom 50 meter borti veien, og så starter vi på en ny episode. Vi brukte rundt fem uker på å filme 15 episoder, så det var en ekstrem påkjenning på deltagerne, sier Fasting.
Damene klarer seg bedre enn gutta
– Personligheten er som en løk. Ytterst har du den rollen du vil være, og det skallet forsvinner raskt – så kommer du i nærheten av den du er, sier Fasting.
Han forteller at det neste som skjer, er at noen blir egoistiske og introverte, men det er ekstremt forskjellig hvordan folk reagerer.
– Damene klarer seg mye bedre enn gutta på det mentale plan. De tåler søvn- og matmangel mye bedre enn gutta. Skjønt, det kan ha sammenheng med at hvis du veier 50 kilo og får én pose Real turmat om dagen, blir du mett, mens en topptrent mann på 100 kilo knapt fyller hulltanna med den posen, sier han.
Og når de små, nette jentene i tillegg får de sterkere gutta til å bære oppakningen sin, blir det til at gutta gjør mye mer, går konstant sultne og sover lite, konstaterer Fasting.
– De som oppfører seg som gentlemen kommer ikke først til Nordkapp, slår han fast.
Les også: Er flere tynne sokker varmere enn én tykk? Slik holder du varmen på føttene
Panikk i tauet
– Når det virkelig røynet på, måtte vi ta grep. Når deltagerne ble så redde at de oppførte seg farlig, eksempelvis når en i full storm tømte sekken sin for å finne en vannflaske, så soveposen fløy av gårde, da stoppet vi vedkommende. Når folk er så redde for noe at de rømmer fra det, men ikke vet hva de rømmer til – da er det fare på ferde.
For å hindre at noe gikk galt, måtte han av og til være ordentlig «bøs» og bruke utestemme.
– I kjendisversjonen av «71 grader nord» – den første – fikk Tommy Steine et panikkanfall i en fjellvegg i Nissedal. Han var siste deltager inn i tauet, gikk kun 4–5 meter opp i veggen, som imidlertid på dette stedet er veldig eksponert, og hadde da 50–60 meter rett ned, minnes Fasting.
Han forteller at Steine frøs til og la seg ned, mens tårene trillet og han var helt panikkslagen.
– For å bryte gjennom panikken og få kontakt, fikk han en lusing. Vi fikk ham til å slippe taket i tauet, og vi fikk ham ned. Vel nede husket han ikke noe fra hendelsen, sier Fasting.
Les også (+): Quiz: Ville du klart jegerprøven i dag?
Opp Kjerag med 25 stykker i tau
– Hva husker du best fra årene som sikkerhetsansvarlig?
– Jeg hadde et fantastisk samarbeid med Robert Caspersen, en av verdens beste storveggklatrere. I 2001 klatret vi Kjerag – og det å få med seg 25 stykker som aldri har vært i en klatresele, opp Kjerag, det var det sjukeste jeg har vært med på, sier han.
– Da pushet vi konseptet «71 grader nord» over en terskel, og etter det visste vi at vi kunne gjøre hva som helst! Da var det ikke lenger noen grenser, forteller Jan Fasting.
