«Fra bølle til bestevenn»-Trude
– Jeg er ikke redd for å dø lenger
Den firbente TV-profilens eksklusive gane kan matmor Trude leve med, men at han hater andre hunder, har gjort det kinkig for henne å ta han med ut.
– Han er verdens snilleste og elsker mennesker, men han hater andre hunder, sier Trude Solvang (64) og ler når hunden Philip kommer galopperende mot oss.
Philip smiler praktisk talt gjennom barten, snuser og logrer så kraftig at den solide halen dunker inn i møbler, vegger og folk.
I leiligheten til matmor og den 40 kilo tunge Airedale terrieren er det lyst og koselig. Hjemmet deres ligger bare en kort spasertur fra Halden sentrum.
Trude og sønnen Adrian Solvang (38) eier hver sin halvpart av Philip, og siden mor og sønn ikke bor sammen til daglig, minner hundens liv litt om et barn med skilte foreldres – én uke hos pappa og én uke hos mamma.
Philip fortsetter å logre lykkelig og setter snart snuten mot kjøkkenbenken, der står det en tallerken med pannekaker.
– Ja, du skal få pannekake Philip Pilipsen, men du må vente litt, sier matmor til vovsen sin.
– Han får stort sett det jeg spiser. Han vil nok gjerne ha entrecôte til middag, men i dag skal han få pannekaker. Det elsker han også, forteller Trude.
– Hos meg kan han spise hundemat, men han kan godt avstå noen dager i påvente av noe bedre, sier Adrian og ler.
«Fra bølle til bestevenn»
Vi møter Philip, Adrian og Trude i forbindelse med det populære NRK-programmet «Fra bølle til bestevenn» med hundetrener Maren Teien Rørvik (34).
Under trening er godbiter en viktig motivasjonsfaktor for hundene, men i motsetning til de andre hundene, viste Philip at han ikke var det minste interessert i å smake på hundegodbitene.
– Han vil visst heller ha franske oster, sa Maren lattermildt.
Men det var ikke på grunn av hans dyre vaner, Philip ble tatt opp i den eksklusive «bølle-klubben». Det var derimot utfordringene i forhold til andre hunder Adrian og Trude ikke kunne leve med.
– Vi merket det allerede da han var liten. Mens de andre valpene på kurset lekte, løp Philip og gjemte seg under noen benker. Han var livredd, minnes Adrian.
Han hadde lest bøker og forberedt seg godt før han skaffet seg hund, men det hjalp ikke.
– Philip var helt håpløs, ingenting av det jeg gjorde, fungerte.
Selv om bikkja vokste seg større enn den gjennomsnittlige hunden, ble ikke frykten for andre hunder borte. Han forsøkte å skremme bort enhver hund.
– Så han en annen hund, ble han helt vill og gikk til angrep.
Han ville skremme vekk de andre hundene.
Les også: Dette sier hundetreneren om å sende hunden på kennel
Skummel opplevelse
– Det spilte ingen rolle for ham om det var en liten hund på halvannet kilo eller en svær bamse, sier Trude.
For henne ble det etter hvert nesten umulig å gå tur med ham.
– Han er stor og sterk, så jeg ble livredd for at jeg skulle miste ham. Det er ikke enkelt å holde igjen 40 kilo muskler, sier Trude.
– Mamma pleier å gå tur når ingen andre gjør det, for eksempel når «Nytt på nytt» går på fredager. For når «gullrekka» (fredagsunderholdningen på NRK, journ. anm.) er på TV, er «ingen» ute og går tur med hunden sin, sier Adrian og ler.
– Men en mørk og våt kveld jeg var ute, kom det plutselig en mann med en hund ut av intet. Philip kastet seg mot dem og dro meg over ende. Jeg ble liggende langflat i en sølepytt mens jeg tviholdt i båndet, livredd for å miste ham.
Den stakkars mannen fikk et dilemma; skulle han hjelpe henne eller gå?
– Til slutt gikk han, forteller Trude og ler.
Les også: (+) Naboens hund bjeffer til alle døgnets tider!
Har lært mange gode triks
«Fra bølle til bestevenn» har gjort Philips utfordringer bedre.
– Vi har lært flere triks av Maren som vi bruker på daglig basis. Nå kommer jeg meg stort sett forbi hunder uten for mye klabb og babb, forteller Adrian.
– Hva med deg, Trude?
– Jeg er ikke redd for å dø lenger. Jeg har skjønt at jeg kommer til å overleve, men jeg velger fortsatt heller å gå i skogen alene, fremfor å gå et sted vi kan møte andre hunder, sier hun og innrømmer at hun nok ikke er like flink til å trene med hunden, som sønnen er.
– Det er ikke alltid vi kommer oss forbi andre hunder, vi heller. Jeg har alltid med noe godt, en pannekake eller litt parmesanost, som han får i belønning, fortsetter Adrian og smiler.
Selv om Philip har vært utfordrende, er han også veldig snill og høyt elsket.
– Philip knytter oss sammen, det er veldig koselig, sier Trude.
