William Kristoffersen fra Ole Ivars

Fotografen skulle bare ta et bilde av familien utendørs da det underlige hendte: – Ingen hadde opplevd noe lignende

William Kristoffersen (71), mannen bak hiten «Jag trodde änglarna fanns», mener han flere ganger selv har hatt englevakt. Disse episodene og andre uforklarlige opplevelser deler artisten i en ny bok.

<b>UFORKLARLIG:</b> Bildet fra 2012 hvor familien er samlet utenfor i skumringen. Huset hennes har han nå kjøpt tilbake.
UFORKLARLIG: Bildet fra 2012 hvor familien er samlet utenfor i skumringen. Huset hennes har han nå kjøpt tilbake. Foto: Lasse Eriksson
Sist oppdatert

Den 27. mai i år var det nøyaktig 40 år siden William Kristoffersen og alle deltagerne i bandet Ad Astra, som han spilte i den gangen, havnet i en ulykke på vei til spillejobb på Gol.

Artisten som i dag er frontfigur i Ole Ivars, står bak låter som Jag trodde änglarna fanns og Englevakt og mange flere kjente og kjære dansebandlåter.

Sangene hans har vært spilt til trøst og glede for folk både i Norge og Sverige i årevis.

William forteller om dagen som satte skrekken i ham, men som også skulle forandre karrieren hans.

Bussulykken

Band-bussen skled av veien og kjørte rett i en jordvoll den dagen for 40 år siden. William husker at han tok seg for i siste sekund, slik at smellen kom på buss-setet og ikke traff ham.

Tromme­slageren måtte på sykehus, mens de andre slapp unna med småskader – og ellers skrekken, men det var med små marginer, skjønte William i etterkant.

For det hadde vært nære på at det gikk riktig galt. Særlig for ett medlem som sov bak i bilen. Han var centimeter fra å bli truffet av noen stålrør.

– Vi hadde englevakt den dagen, slår 71-åringen fast.

<b>DELER OPPLEVELSER:</b> Ole Ivars-frontfigur William Kristoffersen tror det er mer mellom himmel og jord enn det vi kan se. 
DELER OPPLEVELSER: Ole Ivars-frontfigur William Kristoffersen tror det er mer mellom himmel og jord enn det vi kan se.  Foto: Esten Borgos

Bandet han spilte i den gangen, var ikke så kjent, men lokalavisen skrev om ulykken. Den artikkelen leste tilfeldigvis Lasse Johansen i Ole Ivars.

– Etter at han hadde lest artikkelen, kontaktet han meg og ville ha meg med i bandet.

Og slik havnet William i Ole Ivars, det populære dansebandet som han siden har skrevet flesteparten av låtene til.

Les også: Eldar Vågan: – Da Paulsen raserte trommesettet sitt, visste vi at det var slutt

Mellom himmel og jord

Det er ikke første gangen William har hatt på følelsen at noen har en finger med i mange av livets hendelser.

Han tror på engler, at det finnes noe mellom himmel og jord de fleste av oss ikke kan se.

I boken Itte tel å tru, som han har skrevet sammen med Anne Korsvold (58), som er healer og klarsynt, forteller artisten om flere merkelige sammentreff.

Julen 2019 skulle Ole Ivars holde sin tradisjonelle konsert i Råholt kirke i Eidsvoll. Blant publikum satt Anne. Hun var i ferd med å skrive en bok om sine egne og andres åndelige opplevelser.

– Jeg hadde hørt mye på musikken og tekstene til Ole Ivars opp igjennom årene og tenkte at disse karene måtte tro på en høyere makt, sier Anne som er fra Østre Toten.

Vi sitter hjemme på terrassen hos William på Råholt og snakker om boken de to har skrevet sammen. Himmelen er knall blå og solen varmer.

<b>TROR PÅ NOE MER:</b> Da Anne Korsvold skrev bok om sine overnaturlige erfaringer, spurte hun William om å skrive forordet i boken. Med seg i gave til deres første møte hadde hun egg fra egen gård. 
TROR PÅ NOE MER: Da Anne Korsvold skrev bok om sine overnaturlige erfaringer, spurte hun William om å skrive forordet i boken. Med seg i gave til deres første møte hadde hun egg fra egen gård.  Foto: Esten Borgos

Itte tel å tru

Anne forteller at hun har hjulpet folk med sine evner som healer og klarsynt i mange år.

– Det jeg hjelper folk mest med, er som et medium som tar kontakt med avdøde og åndelige veiledere.

Hun ville gjerne formidle de historiene hun har opplevd, i bokform for å nå ut til flere. Noen tipset henne om at William, som sto bak de fleste av tekstene i Ole Ivars, kanskje ville skrive forordet i boken hennes?

Etter julekonserten i Råholt kirke overrakte hun bokmanuset sammen med en kartong med egg fra egen gård til William. Hun hadde spurt ham på forhånd om han ville skrive forordet, og han hadde sagt ja.

– Det var første gangen jeg opplevde å få egg fra noen på en konsert, humrer William.

De to fant fort tonen og oppdaget at de hadde mye felles når det gjaldt overnaturlige opplevelser. William ble også imponert da Anne kunne beskrive både mormoren og farmoren hans – uten å kjenne dem.

Siden landet koronastengte noen måneder etter konserten, ble det til at William fant tid til å skrive noen kapitler.

Og i år ble boken Itte tel å tru utgitt. Forfatterne forteller begge om sine overnaturlige opplevelser i hver sin del av boken.

Les også: (+) Lilli Bendriss: – Det er veldig sjelden jeg ser engler, skyter hun forbauset inn

Mormor var med på bildet

William skriver blant annet om en underlig opplevelse han hadde i mormorens hus i Odalen hvor han ble født i et lite rom på selveste julaften i 1951.

Han hadde et nært forhold til mormoren Olea Nor som støttet ham med penger til musikkutdannelsen. Hun var kristen og ga ham også en bibel.

– Mormor spurte stadig om jeg hadde lest i boken.

«Du må lese før det er for sent», sa hun ofte og mente bibelen.

<b>UNG MORMOR</b>: Williams mormor som ung.
UNG MORMOR: Williams mormor som ung. Foto: Privat

William husker mormoren sin som en beintøff dame. Hun overlevde både ektemannen og sønnen sin – og bodde lenge alene i huset i Odalen. Han kan se henne for seg med et stort forkle der hun steller i huset sitt.

– Hun var ikke redd for å dø og sa stadig: «Min dag kjem nuk …»

Da mormoren gikk bort, 93 år gammel, ble huset solgt ut av familien. Med tiden fikk William kjøpt det til tilbake.

– Selv om jeg ikke har vokst opp der, betyr huset i Tjernsås mye for meg.

Mormoren «viste» seg

Så til en av de underlige opplevelsene i huset. Den som best lar seg dokumentere:

I 2012 ville bladet Her og Nå lage julereportasje i huset.

– Vi pyntet etter aller kunstens regler huset til jul. På kjøkkenet henger et bilde av mormor som ung. Hun smiler ikke på bildet. Før i tiden skulle man ikke det.

Været var klart og vakkert denne dagen, og det begynte å skumre da fotografen ønsket et bilde av familien utendørs med fakler i hendene. Det var da det underlige hendte:

Fotografen knipset i vei for å sjekke lyset. Plutselig stoppet han opp og viste frem ett av bildene han hadde tatt utenfor. I fotografiet var det en stor sky i venstre hjørne.

<b>UFORKLARLIG:</b> Bildet fra 2012 der William mener at han kan se mormorens ansikt i skyen øverst til venstre. Huset hennes har han nå kjøpt tilbake.
UFORKLARLIG: Bildet fra 2012 der William mener at han kan se mormorens ansikt i skyen øverst til venstre. Huset hennes har han nå kjøpt tilbake. Foto: Lasse Eriksson

Og i skyen kunne man se ansiktet til Williams mormor. Hun hadde samme morske uttrykket som på bildet som hang på kjøkkenet.

Alle til stede stilte seg det samme spørsmålet: Var det virkelig mormoren som viste seg på bildet, eller hadde det en naturlig forklaring?

– Fotografen har spurt flere av sine kollegaer i ettertid, men ingen hadde opplevd noe lignende. Han fant aldri noen forklaring på hvordan dette kunne skje, sier William.

Les også: (+) Da datteren (3) våknet om nettene og klappet på noe i luften i hjørnet av soverommet, tok Cathrine kontakt med Lilli Bendriss

Angsten slapp taket

Men det William forteller, er ikke ukjent for Anne. Hun mener at det er mormoren som viste seg i bildet.

Anne mener bestemt at vi alle har åndelige hjelpere rundt oss. Selv har hun flere ganger sett lysskikkelser rundt folk. Noe hun også skriver om i boken.

– Men det er ikke bare å knipse og be dem komme på banen. De kommer når de trengs, sier hun.

William har flere ganger merket at ting flytter på seg og bytter plass i huset. Det er som om mormoren sier: «Jeg er her og hjelper deg!»

Anne nikker. Det samme tror hun.

Selv ble Anne interessert i det åndelige som 20-åring.

– Jeg hadde mye angst tidlig i livet. Da jeg lærte meg transcendental meditasjon, var det som å skru av en bryter. Angsten slapp taket.

– Etter hvert som jeg ble mer rolig, kom jeg i kontakt med meg selv og begynte å utforske det spirituelle. Jeg fant både ro og trygghet i det og oppdaget at det kunne være et verktøy for meg til å takle angsten.

Utforsket det spirituelle

Da Anne fikk en sønn med en alvorlig hjertefeil, var meditasjonen god å ha.

– I noen uker var det kritisk for sønnen min, og da kontaktet jeg klarsynte, som hjalp meg gjennom den tøffe perioden. De klarsynte oppfordret meg til å bruke evnene mine, forteller Anne.

Heldigvis gikk det bra med sønnen hennes, som i dag er voksen og helt frisk.

Anne fulgte rådet fra sine klarsynte venner og begynte å utforske det spirituelle. Hun leste flere bøker om åndelighet og selvutvikling. Og hun lærte seg reikihealing.

Med tiden har Anne hatt flere overnaturlige opplevelser. Hun har sett engler og har møtt mange som har opplevd å bli reddet på mystisk vis. Det har styrket troen på at det finnes noe mer.

– Jeg håper boken kan muntre opp og trygge mennesker. For det er så mye trist som skjer i verden som vi leser om hver dag på nyhetene.

Hun tror mange opplever at livet til tider er meningsløst, men at flere ville finne mening med livet om de visste at vi er på jorden for å bli klokere og mer kjærlige sjeler.

– Det å tro på noe som er større enn oss og å leve mer i pakt med naturen, er viktig for oss mennesker. Noe også forskningen viser.

Både Anne og William er klar over at mange har innvendinger mot de overnaturlige fortellingene deres.

– Det er vel ingen som egentlig har det hele og fulle svaret på hvorfor vi er her på jorden. Før noen klarer å legge frem bevis, forbeholder jeg meg retten til å tro, sier William Kristoffersen.

Denne saken ble første gang publisert 17/08 2023, og sist oppdatert 17/08 2023.

Les også