Når Lilli Bendriss går inn på soverommet, utbryter hun: – Dere må komme hit, dette er helt uventet

Her er det en veldig sterk energi, sier Lilli og lukker døren til Heidi og ektemannens soverom.

Lilli vil ikke gå inn, noe sier henne at det er altfor privat.

Hvem forstyrrer?

– Men det er på soverommet vi virkelig føler at vi ikke er alene, sier Heidi litt rådløs.

Håpet er at Lilli skal løse gåten og fortelle dem hvorfor Heidi sover så dårlig om natten, og hvorfor hun ofte våkner både utmattet og litt trist.

Heidi elsker huset sitt, men på soverommet finner hun hverken rast eller ro. Det rare er at denne tristheten som kommer over henne på soverommet, fordamper straks hun står opp og går ut på kjøkkenet. Hva kan det komme av? Hvem forstyrrer Heidi? Og hvorfor våkner hun så trist?

Skrev til Hjemmet

Vi er på besøk hos Heidi Kristiansen og hennes mann Per-Erik. De har vært gift i over 30 år og bor i en vakker enebolig omringet av skog og eng bare noen få kilometer utenfor Fredrikstad.

Heidi har skrevet til Hjemmet og bedt om å få besøk av Lilli Bendriss. Hun har sett mange av Lillis TV-programmer og er imponert. Heidi tenker at Lilli kanskje kan klare å balansere de åndene eller den energien som huserer i hjemmet deres.

For her skjer det mange rare ting. Og det har foregått i flere år. Heidi er aldri redd, men nå som ungene har flyttet hjemmefra, vil hun så gjerne ha fred i huset.

Les også: Lilli Bendriss og søsteren Aase Sydness bor i samme bygning

Lys som går av og på

I brevet til Hjemmet forteller Heidi at de stadig vekk opp­lever at lys går av og på av seg selv, og at dører lukker seg uten at noen har tatt i dem. Hun og mannen har sett skygger av skikkelser som passerer i gangen, og gjester på overnatting har flere ganger fortalt at de har våknet opp med en følelse av at noen har bøyd seg over sengen.

Slik vil ikke Heidi ha det lenger. Dessuten er det noe eller noen på ekteparets soverom, det skal vi komme tilbake til.

– Vi har to katter som aldri vil være inne, forteller Heidi.

Kattene finner liksom ikke roen og vil ut så fort de kommer innenfor døren og har spist. Kattene er alltid
på vakt og ser ut som om de værer et eller annet. De ser opp mot tak og vegger uten forklarlig grunn, skyter rygg og stiller seg ved døren for å komme ut.

Det er Heidi som fører ordet i samtalen med Lilli. Per-Erik holder seg mer i bakgrunnen, men nikker stadig bekreftende når Heidi forteller.

Hører skritt på loftet

– Generelt har vi alltid opplevd mye rart og mye uro her, fortsetter Heidi.

– Innemiljøet kjennes av og til tungt og gir oss både hodepine og en følelse av utmatt­else. Vi har to voksne barn. Når de kommer hjem på besøk, klager de gjerne over at de blir både trette og uopp­lagte, særlig når de befinner seg i stua. Dessuten har vi hørt skritt, fortsetter Heidi.

– Skritt over taket, som om det går noen på loftet. Men som du ser, her går jo taket rett over i taket på utsiden. Vi har ikke noe loft, sier Heidi og peker opp i taket over den luftige stuen.

Familien har også opplevd at det plutselig blir veldig kaldt langs gulvet. En gang kom en perle trillende mens Heidi og mannen satt i sofaen. Hvor perlen kom fra, var komplett ubegripelig for dem begge to, og gulvene i stua er helt i vater. Hvordan den perlen kunne trille av seg selv, er en gåte.

– I tillegg har vi opplevd at en stor motorsykkeltank som sto helt trygt og godt plassert i et annet soverom, plutselig falt ned på gulvet, sier Heidi.

Ektemannen Per-Erik nikker nok en gang samtykkende. Det var rett og slett uforståelig og ganske ubehagelig.

– Men jeg er ikke redd, altså. Synes bare det er veldig enerverende og vil at dette skal ta slutt, sier Heidi og ser håpefullt bort på Lilli.

Les også: (+) Ikke langt fra sivilisasjonen, like ved riksveien, ligger spøkelsesgrenda. I de forlatte husene finner vi noe merkelig

Lilli merker ulike energier

Lilli vil gå for seg selv. Hun sier hun merker flere ulike energier her og tar seg en ny tur fra rom til rom gjennom hele huset.

Etter en stund kommer Lilli tilbake og forteller at hun får kontakt med en kar som omtaler seg selv som stedets forvalter. Han sier at han ikke mener å trenge seg på, men dette er egentlig hans område.

– Han sier han heter Arne og opprinnelig kommer fra Østerdalen. Der er han oppvokst med gårdsbruk og husdyr, men her på disse kanter har han ansvar for hugst, tømmer og trevirke.

– Arne, sier Heidi og rynker pannen.

Navnet vekker ingen assosiasjoner. Hun tror ikke hun har hørt om noen Arne.

Ingen onde hensikter

– Finnes det et sagbruk her i nærheten, spør Lilli plutselig.

– Nei, men det var et sagbruk her i gamle dager, for ganske lenge siden, bekrefter Per-Erik.

– Det lå i den retningen, sier Lilli med lukkede øyne og peker mot en fjellknaus bak huset.

Per-Erik nikker.

– Det er helt riktig.

– Han sier han har ansvar for å hugge og rydde området rundt her. Det er som om han ikke føler seg ferdig med arbeidet han skulle ha gjort. Han døde plutselig og var i sin beste alder. En sterk og stolt mann med store hender og en øks over ryggen. Han synes det må ryddes ferdig her. Trolig var han tømmerhugger. Han har satt sin ære i å gjøre et ordentlig arbeid, og han har ingen onde hensikter, sier Lilli.

Les også: Bare 30 år gammel fikk Ann Katrine en uvirkelig beskjed: – Jeg tittet bort på mannen min og så at han satt der hvit som et laken

Balanserer med tromme

– Er det Arne som rydder og flytter på gjenstander her? Er det han kattene kjenner nærværet til? spør Heidi og smaker på navnet som om hun gjerne vil bli kjent med han.

– Meget mulig, sier Lilli kryptisk.

– En ting er i hvert fall sikkert. Jeg erfart flere ganger at energier fra den andre siden kan forårsake både skygger og lyder, og at ting forflytter seg. Jeg skal ta kontakt og formidle at hans tid på dette stedet er over. Det er dere som eier og bor her nå, og han hører til på den andre siden.

Så henter Lilli den store trommen sin. Setter seg i et hjørne i stuen og lar lyden av det første slaget fra trommen henge i luften til det opphører. Så slår hun et nytt slag og ett til, og ett til. Vi andre sitter dørgende stille. Men den ene katten som er inne akkurat nå, skyter rygg og stiller seg ved døren. Den vil ut.

– Jeg kan ikke garantere at alt blir helt fredelig etter dette, sier Lilli når hun har sluttet å tromme og lukker opp øynene.

– Men jeg føler at han aksepterer dere. Det er bare det at han sitter så veldig godt fast akkurat her på denne plassen hvor huset deres står, og han er en arbeidskar som føler han ikke er ferdig med jobben han er satt til å gjøre.

Les også: (+) Aldri hadde jeg trodd noe sånt skulle skje med min familie

Aura og energier

Vi drikker kaffe og snakker om løst og fast. Lilli sier hun merker at Heidi har en meget sterk aura og energi rundt seg, mens Per-Erik er mer rolig.

– Stemmer nok det, svarer Heidi.

– Jeg er litt hyper, liker å være i gang. Nettopp derfor er det så viktig finne ro og å sove når natten kommer.

Heidi nærmer seg det hun virkelig ønsker å ta opp. Nemlig det at hun i sine mest private gemakker føler at noen tar opp plass og stjeler nattesøvnen fra henne. Kan Lilli være så snill å likevel gå inn på soverommet og sjekke?

En trist energi

Lilli finner soverommet, går inn alene, og blir stående en god stund. Så bryter hun ut:

– Dere må komme hit, dette er helt uventet. Det siste jeg hadde ventet meg, sier Lilli.

– Du har nemlig rett i at det er noen her, forklarer hun.

– Jeg kjenner energien til en ung, gravid kvinne, hun står antagelig i høyre hjørne – der, sier Lilli og peker på hjørnet mot ytterveggen.

– Ja, akkurat der er det jeg også føler at det er noe, hvisker Heidi og får spill levende øyne. Hun synes det er nesten litt uhyggelig at Lilli peker ut akkurat det hjørnet hun selv ofte hører lyder fra og synes hun ser skygger.

– Hun har en veldig trist energi, fortsetter Lilli.

– Hun sier hun pleier å gå fra hus til hus og blir ofte jaget, men her på soverommet hos dere føler hun seg trygg. Hun «konnekter» med deg når du sover, forklarer Lilli og henvender seg til Heidi.

Les også: Lilli Bendriss: – Jeg trives best alene. Ingen mann kommer inn over dørterskelen her annet enn på besøk

Kontakt med astralverden

– Når vi sover, er vi alle i en tilstand der vi kan få kontakt med astralverden, og der «konnekter» hun med deg, Heidi. Da føler hun at hun lever, og hun kjenner seg så trygg. Men når du våkner, blir hun forlatt og helt alene igjen, det gjør henne veldig trist og fortvilet. Da bekymrer hun seg over hvordan det skal gå med henne, og da lurer hun på hvor i all verden hun skal gjøre av seg, formidler Lilli.

– Er det kanskje hennes tristhet jeg våkner opp med, da? spør Heidi.

– Sannsynligvis, svarer Lilli.

– Jeg prøver å kommunisere med henne, men hun er veldig taus. Hun kan føde når som helst. Det var hun som jaget meg ut herfra i sted. Hun forårsaket at jeg fikk en følelse av at jeg ikke burde gå inn hit fordi det er for privat. Det var hennes energi som ga meg den følelsen. Hun ville ikke ha meg inn her, var redd for at jeg skulle oppdage henne. Men hun kan jo ikke være her, stakkar, sier Lilli bestemt.

– Hun må hjem, hun er død og skal dit hun hører hjemme, på den andre siden av portalen. Vi må følge henne hjem, Heidi. Du og jeg, sier Lilli og klapper på den andre siden av dobbeltsengen.

Til en åndelig verden

– Det er viktig å få henne hjem, forklarer Lilli og forteller at navnet Bettina nå kommer til henne.

Bettina må følges over på den andre siden, og alt som gjør at energien hennes føler seg hjemme hos Heidi og ektemannen, må strykes og slettes ut. Men denne energien vil ikke Lilli
balansere med trommen.

– På henne kan trommen virke skremmende, forklarer Lilli og ber Heidi fokusere.

Lilli vil at de to sammen skal følge denne energien over broen fra den fysiske verden og over i den åndelige der Bettina hører hjemme.

Les også: Sjokkert over Lilli Bendriss' rutine: – Gjør du dette hver dag?

Fred på soverommet

– La oss sammen gå over broen, sier Lilli og griper Heidis hånd.

– Og se, der er lyset, sier Lilli.

– Det kan nesten virke som om hun ber en bønn. Der står de du kjenner med utstrakt hånd, der står de som er glad i deg, og det er der hører du hjemme. Kjenn nå at det er der du er ment å være, og ikke her, avslutter Lilli og slipper hånden til Heidi.

Så blir det dørgende stille. Stillheten fyller hele rommet, og vi andre står som fastfrosset på dørterskelen.

– Nå er hun fremme. Nå skal det bli fred på soverommet, sier Lilli med et smil.

Huset er renset

Noen uker senere ringer vi Heidi igjen for å høre hvordan det er gått. Sover hun bedre? Heidi kan fortelle følgende historie:

– Vi merket ikke så mye forandring straks etter at Lilli dro. men 14 dager senere slo jordfeilbryteren ut ved to tilfeller samme natt. Alt ble mørkt og dødt uten at noen egentlig fant årsaken. Etter den episoden har jeg sovet mye bedre, og det hersker en helt annen ro i hele huset, forteller Heidi.

Hun har heller ikke hørt lyder eller sett uforklarlige skygger.

Vi krysser fingrene for at huset er renset, energiene balansert, og at Heidi og Per Erik i all fremtid får beholde soverommet for seg selv.

Vil du ha besøk av klarsynte Lilli Bendriss?

Vi hadde vært gift i alle år, så ble barna store og flyttet ut. Da startet problemene