Dronning Ingrids Hage FIKK HJEMMETS JULETRE 2024:
Ble hedret med juletre av Kim Wigaard: – Jeg blir varm i hjertet
Dronning Ingrids Hage i Oslo fikk årets juletre fra Hjemmet. Overrekkelsen i bofellesskapet sammen med beboere, pårørende og ansatte ble en minnerik dag fylt med deilig sangglede, samhold, smil, humor og rockefot.
Tøyen, Oslo: Det er en forventningsfull gjeng som møter oss i kafeen på Dronning Ingrids Hage denne solfylte ettermiddagen.
I dag er alle beboere invitert til kafeen, og kommer blide og festpyntet til det de har fått høre er utdelingen av Hjemmets juletre, kake og kanskje en overraskelse.
Hjemmets juletre deles i år ut for niende gang. Det er hele Norges Kim Wigaard som er grunnen til at vi i det hele tatt er i hagebyen denne ettermiddagen.
Kim har i en årrekke jobbet i underholdningsbransjen, og har høstet heder og velfortjent ære for sitt engasjement i Demenskoret på NRK.
Dirigenten var ikke i tvil da han fikk velge hvem som skulle få en ekstra oppmerksomhet i år. Det måtte bli hagebyen på Tøyen, som står hans hjerte nært.
Men gjengen som én etter én kommer inn i de hyggelige lokalene, vet ikke hvem som snart skal gjøre sin entre, og lyse opp førjulsdagen med sitt kjente fjes og musikalske magi.
Men nå er vi altså her, og blikkene som lyser opp i det Kim kommer inn døren, sier i og for seg det meste. I første rekke sitter Ingrid, Kims helt spesielle venninne fra demenskoret, som stråler når hun ser sin gode venn og dirigent.
Det klemmes. Alle må få en klem. Alle vil ha en klem. Også Kim.
– Ingrid …. Hei Wenche … Næimen Bente … Åh, jeg må få en klem.
Hjertesak
Demenssaken og musikk er også hjertesaken til Kim, og grunnen til at han vil at årets juletre fra Hjemmet i år skal gå til hagebyen.
Med sine 130 plasser, har Dronning Ingrids Hage på kort tid rukket å bli et populært bo-konsept for personer som har demens.
For niende året på rad gir Hjemmet et juletre til noen som fortjener en oppmerksomhet. Vi har reist landet rundt, på kryss og tvers, og i år var det Dronning Ingrids hage i Oslo som fikk juletreet.
Kim mener derfor hagebyen er en verdig mottager.
– Jeg valgte å gi juletreet til Dronning Ingrids Hage, fordi de er en fantastisk demenslandsby i Oslo som fortjener en vakker førjulstid. Demenssaken er en veldig viktig sak, som jeg brenner for. Jeg kjenner mange som bor her, og jeg hadde lyst til å gi Hjemmets juletre til de jeg er glad i og de jeg synes fortjener det, sier han, og jubelen og applausen lar ikke vente på seg. Kim har vært i hagebyen flere ganger. Han hadde konsert i kultursalen under åpningen for halvannet år siden og har også vært på privat besøk hos Ingrid og et par av de andre fra demenskoret.
I dag skal hele hagebyen, både beboere, ansatte, pårørende og frivillige få glede av Kims smittende tilstedeværelse. Han vet å skape gode øyeblikk med sin musikk, den godeste Kim.
Når han drar i gang allsangen med den velkjente «syng-syng-syng og være glad», får vi med selvsyn se hvorfor han har blitt en folkekjær favoritt, og hvordan musikk skaper magi også i dementes hverdag.
At sang og musikk har en positiv effekt på demente, vet vi både fra forskning og det vi har sett på demenskoret.
Men det skal vi også få se i kafeen denne ettermiddagen, når Esther impulsivt setter seg til tangentene og sørger for at de nydeligste tonene triller ut, og vi andre står der målløse og lytter til den vakre musikken.
Også Kim.
Les også: Kjennetegn på demens
Dronning Ingrids Hage
Hagebyen Dronning Ingrids hage ligger på Tøyen i Oslo, og er et bo-konsept for personer som har demens og er bosatt i Oslo kommune.
– Du var så flink til å spille. Tusen takk for konsert, sier han til Esther, når hun har spilt ferdig og igjen overlater piano til Kim.
Han byr opp til både allsang og dans, når han henter frem den ene klassikeren etter den andre; og sørger for at både smilene og julestemningen brer seg i lokalene.
– Åh, dere synger så nydelig, roper Kim til de impulsive sangerne som er med på notene. Han vet godt hvilke sanger som lokker frem sanggleden – så vel som dansegleden – hos de mange beboerne, enten de er dårlig til bens eller må støtte seg til gåstolen.
Juleglitter
Repertoaret er variert og til tross for demens i ulike grader, vet han godt hvilke tekster som sitter; enten han legger opp til «Julekveldsvisa», velkjente Elvis-låter, «Forelska i lærer’n», eller «Jag trodde änglarna fanns».
– Her er engelen, sier Kim mens han smiler til Ingrid (77) og gir henne litt glitter i håret, slik at hun kan skinne om kapp med julestjerna.
Trine Paulsen er datteren til Ingrid. Å se moren stråle opp når Kim kommer inn i lokalet, varmer.
– Det er så fantastisk. Mamma har vært betatt av Kim fra første stund. Men det er vi jo alle. Han er bare så fin. De fikk et spesielt og nært forhold under innspillingene av Demenskoret, og det har de beholdt.
At hagebyen får Hjemmets juletre, varmer hjertet til en pårørende.
– Jeg blir så rørt. Jeg synes det er så utrolig hyggelig gjort. Det er så mange som fortjener et juletre, så velger Kim Dronning Ingrids Hage. Jeg blir varm i hjertet mitt.
Hun er glad for at moren har plass i hagebyen.
– Mamma har vært her i ett år nå, og hun har det kjempefint. Det er godt for oss som pårørende at hun fikk komme hit. Vi var gjennom et helvete før hun kom hit.
Sammen med sine to søstre deler de på ansvaret for moren.
– Det er fint å være tre om dette, og vi er flinke til å samarbeide. Mamma kjenner heldigvis igjen oss i familien. Det er trist at hun ikke kan bo hjemme, og som pårørende har du jo den dårlige samvittigheten om alt du burde hele tiden. Men nå vet vi at hun er på et bra sted, og har det kjempebra.
Trine kikker bort på moren som stråler mot Kim.
– Og i dag har hun det ekstra fint. Selv om hun sier; «hva er det han heter igjen», for hun husker ikke hva Kim heter, sier hun, i det Kim setter på det han vet er favorittlåten til moren, «Rockin› around the Christmas tree».
– Mamma synger den hele året, ler Trine.
Kim på besøk. – Det var fint å møte Kim – han er en ordentlig fin fyr, smiler Irene.
Julestemning
Når Kim byr opp til dans, er ikke damene vanskelig å be. Irene (76) er en av de heldige. I dag har hun storkost seg med julestemning, Kim, kake og kaffe. Og en dans.
– Det var fint å møte Kim – han er en ordentlig fin fyr. Og så var det så fint at jeg fikk danse med han. Jeg blir så glad av musikk, sier hun og minnes egne favoritter, Beatles og Cliff Richard.
Mona Næss – med den usedvanlig hyggelige stillingsbetegnelsen «trivselskoordinator» – er en av mange ansatte som bidrar til at beboerne i hagebyen får muligheten til å leve så normalt som mulig i trygge rammer.
– Jeg gleder meg til å gå på jobb hver eneste dag. Vi har på kort tid klart å skape en god, indre kultur, mener Mona.
Hagebyen åpnet i mai 2023 og beboerne bor i små bofellesskap med seks og åtte beboere i hvert.
Målet er at beboerne skal få utfolde seg i hjemlige, trygge, fine og gjenkjennbare omgivelser.
– Og det får de her. Her har vi alt vi trenger; både frisør, fotpleie, matbutikk, restaurant, kafé og seremonirom der de kan få gudstjeneste på mandager.
Mona har ansvar for livet i landsbyen.
– Jeg har ansvaret for at beboerne får aktiviteter, både felles og individuelle, og at det er konserter i kultursalen. Jeg jobber tett opp mot pårørende, som selvfølgelig har et ønske om at en kone eller mann, mor eller far, skal ha et godt og verdig liv. For oss er det viktig å se det friske i beboerne, ikke det syke.
Hagebyen har også mange klubber og felles aktiviteter for beboerne. I skrivende stund har de til sammen 14 klubber. Her er både linedans, vinklubb, øl-klubb, strikkeklubb, gågruppe, og selvsagt et eget hagebykor. Nå har de også startet med yoga, etter at en av beboerne – som har vært yogainstruktør – ønsket å være det også for sine med-beboere.
– Og da får hun det, men litt hjelp fra fysioterapeuten. Vi prøver å finne de ressursene som beboerne har. Enten det er yoga eller det er piano. Det er viktig at beboerne ikke bare sitter og tvinner tommeltotter som man ofte gjør på et sykehjem.
Les også: Slik lager Arne Brimi ribbe
Side om side
I Dronning Ingrids Hage lever ansatte og beboere side om side.
– De som jobber her, omgås beboere, både i fellesrommene og på avdelingene.
De er også opptatt av at de skal være en levende hageby og en naturlig del av nabolaget. Både naboer, skolene og barnehagene i nærmiljøet er involvert i livet i hagebyen, enten det er gjennom valgfag på skolen eller generasjonssang sammen med en lokal barnehage.
– Vi trekker inn nærmiljøet i hverdagene våre, før gjorde man ikke sånt. Da ble alt lukket inne, og så satt man der. Vi ønsker at hagebyen blir et naturlig sted for beboerne og bo, men også for naboene å komme hit. Man bryter ikke taushetsplikten av den grunn, understreker hun.
Hagebyen er også helt avhengig av frivillige, innser Mona.
– Vi har så mange nydelige frivillige fra nærmiljøet rundt oss, og det er jeg stolt av. Vi hadde ikke klart oss uten. De drifter kafeen og baren, har vaffeldager, trim på kveldstid, eller de er besøksvenner med og uten hund.
Margrethe Klomstad er en av de som er innom hver uke. Hun har vært frivillig gjennom Røde Kors i ti år, og har vært besøksvenn i hagebyen siden åpningen. Hver tirsdag er hun på besøk hos beboere.
– Jeg har faste beboere som jeg besøker. Det er ikke alltid de husker meg når jeg kommer, men de blir glade for besøk. Og da sitter vi og prater litt, drikker kaffe og går på kafé. Og vi spiller musikk. Med enkelte går jeg også turer utenfor hagebyen. Det gir også meg veldig mye, sier Margrethe, og serverer marsipankake og kaffe til lyden av Kim og beboernes allsang.
God jul
Juletreet er ferdig pyntet og julestjerna er satt der den skal, i toppen av Hjemmets juletre. Musikken har stilnet, marsipankaken med «God jul fra Hjemmet» er fortært og twisten har fått ben å gå på. Og sanggleden har fått utløp i dag også.
For Mona, med ansvar for trivselen i stillingsinstruksen, ble det nok en god dag på jobb.
– Vi setter stor pris på å få Hjemmets juletre. Det har vært veldig hyggelig, og ga veldig god stemning. Kim er jo superhyggelig, og beboerne elsker sang og underholdning. Nå fikk de danse også, det må vel være det aller beste de vet.
En god dag ble det også for Kim.
– Jeg er så glad for å få være sammen med alle de jeg bryr meg om her i hagebyen. Jeg håper alle tar med seg godfølelsen fra denne dagen, at de får en nydelig førjulstid og gleder seg over Hjemmets juletre til langt over jul.
