stort intervju:
Esben Esther og Elsa fant den store kjærligheten: – Sjokkerende at mange blir så aggressive
Esben Esther Pirelli Benestad og Elsa Almås forteller om det sterke kjærlighetsbåndet, aggresjonen og hatet de ser i hverdagen og Esbens kreftsykdom i det store Hjemmet-intervjuet.
Grimstad:
– Velkommen hjem til oss. Vi trives midt i Grimstad sentrum, med kort avstand til alt, sier Esben Esther Pirelli Benestad (73).
– Og her oppfører Elsa og jeg hageteater, fortsetter hen, og åpner en grønn port inn til en bugnende bakgård og hage.
Hjemmet har blitt invitert til hagestuen, med utmerket utsikt til Hageteaterets scene. Den er raust dekorert med fargerike malerier og et eget hjørne for plastblomster og annen moro. Innredningen gjenspeiler en lekenhet og frodighet som mange forbinder med paret. De innrømmer at de ikke hadde følt seg helt hjemme i et striglet hjem.
Født: I 1954 i Sandnessjøen
Alder: 68 år
Yrke: Psykolog og sexolog
Ektefelle: Esben Esther Pirelli Benestad (73)
Barn: En sønn
Elsa Almås (68) hilser blidt mens hun gjør klart tallerkener, glass og bestikk. Siden 16. oktober 1986 har Elsa og Esben Esther vært et tospann, og etter hvert ble de et av Norges mest kjente par. De møtte hverandre gjennom fag.
Født: 3. mai 1949
Fra: Grimstad
Alder: 73 år
Yrke: Lege og sexolog
Ektefelle: Elsa Almås (68)
Barn: Even og Elisabeth Benestad
Elsa er psykolog, og Esben Esther er lege. Begge har spesialisert seg som sexologer. Da de ble kjærester og etter hvert ektefeller, brukte de sine egne erfaringer og faglige kunnskap til å skape forståelse for det å være og leve med en transperson, og generell seksuell helse. Gjennom deres utrettelige innsats har de nådd ut til mange, både nasjonalt og internasjonalt.
I løpet av årene har de stått på utallige scener i inn- og utland med foredrag. I det gule huset i Grimstad har de praksisen sin i første etasje. Her tar de imot klienter fremdeles, til tross for at de begge er over pensjonsalder.
– Jeg har trappet ned noe, så jeg har omtrent fire klienter om dagen, sier Elsa og smiler.
De hadde egentlig planer om å gå av med pensjon da de forlot sine posisjoner som professorer i sexologi ved Universitetet i Agder (UiA) i fjor. Men den gang ei. Esben Esther ble headhuntet som skuespiller, og Elsa som professor i psykologistudiet ved UiA.
Gift med en transperson
Lidenskapen og engasjementet har kommet fra et dypere plan hos de to sexologene. Esben Esther vet at hen ikke bare kjemper sin egen kamp for å skape rom, kunnskap og forståelse for transpersoner. Hen har i alle år kjempet for så mange andre. Som ikke har hens plattform og ressurser.
– Det har vært et teamwork, og vi møttes gjennom fag.
Vi hadde mange samtaler om hvordan vi skulle forstå trans, og det ble jo også viktig i og med at vi gikk inn i et forhold. Det ble en personlig drivkraft.
– Jeg pleier å si til psykologene jeg utdanner at jeg nok aldri hadde gått så dypt inn i dette om jeg ikke hadde vært gift med en transperson. Jeg har vært nødt til å få en dypere forståelse enn man vanligvis gjør. Det er jeg veldig takknemlig for, sier Elsa.
Men utfordringer har det vært underveis. Særlig gjennom de første årene av samlivet, da de begge fremdeles befant seg i ukjent farvann. Elsa følte usikkerhet og visste ikke riktig hvordan hun skulle forstå partneren sin.
– Utfordringene handlet om å ikke vite hva dette handler om, å lure på: Skjer det noe som en ikke forstår, eller som man ikke kan forklare? Det synes jeg kan være skremmende. Men etter hvert som jeg har forstått og vi har forklart og funnet en mening i det, så har det blitt roligere, lettere og finere, forklarer Elsa.
Esben Esther lytter og nikker.
– Det har aldri vært veldig bråkete. Jeg, som alle andre mennesker, har et ønske om å bli elsket som den jeg er. Det blir mer utfordrende når du er noe som er tabubelagt eller synliggjort, eller på annen måte ødelagt av andre. Så når du da blir tatt imot som den du er, så blir gullvekten mye større. Elsa hadde plass til meg, og jeg hadde plass til Elsa og alt hun er, skyter hen inn.
Raushet og nærhet
De to har i alle år hatt mye raushet ovenfor hverandre. Både på det private plan, men også faglig.
– Vi deler det samme fagfeltet, og vi kunne ha konkurrert med hverandre. Men det gjør vi ikke, sier Esben Esther.
Elsa tenker seg om.
– Vi har definert rollene våre som såpass forskjellige at det går fint. Det blir noe overlapping, slik at vi kan samarbeide og diskutere faglige spørsmål, og samtidig har vi hver våre arenaer. Vi er ikke sammen hele tiden, men vi jobber med det samme. Hver dag har vi ett eller flere møter hvor vi forteller hva som har skjedd. Det skjer så mange ting hele tiden, sier hun.
– Ja, vi trenger å dele hva som skjer inne i hodene våre med hverandre, sier Esben Esther.
Det synes Elsa er veldig spennende – å ha en partner som hun kan dele refleksjoner med. En sparringpartner, som også er kjæresten og vennen hennes.
– Det er ikke kjedelig å være gift med Esben Esther, det er ikke kjedelig å være meg i det hele tatt. Det er kreativitet, bevegelse, nytenkning, utfordringer, aha-opplevelser – og dette er det fine i livet for meg. Det er det kanskje for deg, også, spør hun ektefellen sin.
Les også: (+) Jeg mistenkte at han var forelsket i en annen, og fikk sjokk da han fortalte hvem det var
Mye aggresjon og hat
Hen er helt enig. Alle menneskene de møter. Når man lever et såpass utadvendt liv som dem, så treffer de mange spennende mennesker.
– Også liker vi å leke begge to. I beste forstand, sier Esben Esther.
Men det de har jobbet for i sitt lange yrkesliv er ingen lek. På sitt verste kan reaksjoner mot transpersoner bestå av vold og til og med drap. De har begge to fått med seg reaksjoner på Pride, trans og at ordet hen er tatt inn i varmen av Norsk språkråd.
– Det har aldri vært så mye aggresjon og hat som nå. Det er veldig mange nå som beveger verden videre, og det gjør at noen blir urolige. De blir urolige fordi ting ikke er som man har trodd det var, og jeg kan forstå at mange synes det er vanskelig.
– Det er så mange som blir aggressive, og det synes jeg er litt sjokkerende. Det er ganske ubehagelig for mange transfolk, spesielt unge. De har kjempet en kamp og fått sin plass, men så møter de motstand, sier Elsa.
Esben Esther mener det handler om at man i debatten ikke har skilt mellom forplantningskjønn og kjønnsidentitet.
– Forplantningskjønn handler om egg og sædceller, og det er vi alle enige om. Men kjønnsidentitet handler ikke om hva slags genitalier du har, sier hen.
Elsa forteller om alle de tigerforeldrene som får hen-barn, og som kjemper en kamp for dem. De skjønner at de må opp på barrikadene for å ta vare på barna sine. Hun er svært imponert over dem.
– For å kunne ha en berettiget mening om hvilke valg folk skal ta når det gjelder kjønnsinkongruens, så må man ha hatt hundre horisontale og kjærlige samtaler med personen det gjelder. Ingen av dem som kommer med kritikk har hatt det, ikke en av dem. Det er mye synsing uten kunnskap, slår hen fast og avslutter med et «huff».
Mening i livet
Elsa ser på kjæresten sin med et kjærlig blikk.
– Esben Esther er nok litt mer sint enn jeg er, men du blir truffet mer, også, sier hun henvendt til hen.
Heldigvis har hen utviklet det Elsa kaller for fenderstoff, som gjør at det aller meste preller av. Men det er ikke på egne vegne Esben Esther blir sint. Det er på vegne av alle de unge klientene hens, som ikke har utviklet fenderstoff.
– De har heller ikke en Elsa i livet sitt, tenk litt på det. Om man skal snakke om mening i livet, så var det en stor og viktig mening at vi traff hverandre. Det hadde ikke blitt sånn uten deg. Men du hadde vel ikke blitt deg uten meg, heller. Det er jeg veldig takknemlig for, sier hen og ser på Elsa.
– Nei, jeg hadde ikke blitt sånn jeg er uten deg, heller, bekrefter Elsa.
– Men jeg er nok skapt til å kjempe for noe jeg tror på, så et eller annet ville jeg ha funnet å slåss for. Så jeg er veldig glad for at det ble dette. Det er en meningsfull kamp å ta, sier Elsa.
Da blir det også naturlig at pensjonisttilværelsen blir en litt annen variant.
Les også: (+) Allerede som tenåring bestemte Gunhild Stordalen seg for ikke å få egne barn
Pensjonisttilværelsen
– Det å være pensjonist er å ha en åpen agenda. Det betyr ikke at du plutselig bare skal stelle i hagen. For noen er det det fineste med det å være pensjonist, men for meg er det at jeg styrer mer over tiden min. Nå kan vi gjøre ting vi har lyst til uten å føle press, sier Elsa.
Esben Esther nikker og forteller at de slipper til andre ting i livets siste del. Det kreative har fått større plass. Hen har allerede fortalt om Hageteateret, at hen har blitt headhuntet som skuespiller og til å holde andakt, og nå viser hen frem smykker hen har designet. Diktskriving blir det også tid til.
– En hverdag for oss er at radioen vekker oss til samme tid, men så kan vi bruke lang tid på å stå opp. Noen ganger sovner en av oss igjen, eller begge to. Vi hører på P2 og får med oss nyheter, kultur og politikk. Så går vi ned til bakeriet og kjøper Anna-brød til frokost. Det er altså så godt, forteller Elsa.
Etter frokost har de som regel et gjøremål. Ofte har de møter med klienter. De synes fremdeles det er spennende og givende å jobbe slik. Det kan også innebære digitale møter om internasjonalt organisasjonsarbeid. Det fyller dagen frem til et sted mellom fem og syv.
Da er det tid for middag, og det kan de gjerne lage begge to. Om de lager mat sammen, må de ha klart definerte oppgaver, for der klarer de ikke å samarbeide. Det bunner i Elsas oppvekst med en far som var kjøkkensjef. Hun har derfor mange innvendinger ved hens måte å gjøre ting på.
På fritiden er det seiling de bruker tid på. Esben Esther har seilt siden hen var en neve stor, og paret eier nå en 36 fots katamaran. Dagen etter intervjuet er planen å seile til Lyngør for å hygge seg.
– I vår hverdag er vi veldig for likestilling, men også forskjellsbehandling. Esben Esther baker loff, og jeg baker grovt brød. Jeg baker nok også mer kaker, mens Esben Esther lager dessert, sier Elsa.
Les også: Bent Høie om livet og kjærligheten
Kreftsyk i 2019
Om kvelden liker de å ta seg ett glass vin og lese, slappe av og pludre om alt og ingenting. Det hender også at de ser noen serier i sofaen. Da velger de gjerne store, historiske kostymedramaer fremfor både krig, vold og historier basert på virkeligheten. Det siste får de nok av gjennom jobben. Det må være noe som tar dem litt ut av hverdagen.
Ellers liker de å være sammen med venner og familie, og synes det er viktig å virkelig ta dagene i bruk. Kanskje har de blitt enda mer bevisste på dette etter at Esben Esther ble kreftsyk første gang i 2019. Hen ble operert og alt så lenge bra ut, men dessverre kom kreften tilbake i 2021.
Hen er på ny kreftoperert og går på cellegift da Hjemmet er på besøk. Paret velger likevel å fortsette livet som før så godt det lar seg gjøre, og Esben Esther tar imot klienter fra hele landet både på kontoret og digitalt. Hen vet at folk trenger hen.
73-åringen henter energi og støtte fra Elsa, alle menneskene hen er glad i, og alle sidene ved livet hen får utforske. Men det er først og fremst hverdagen og kjærligheten hen deler med Elsa som gir styrke. Det samme gjelder for henne.
– Esben Esther er en forlengelse av min intelligens, fordi hen er smart på mange måter som jeg ikke er smart på. Vi kan være kreative sammen, og vi kan skape ting og utfylle hverandre. Bortsett fra når vi lager mat. Men det går bra så lenge vi har selvstendige roller. Også har hen mye initiativ og setter i gang prosjekter, og noen ganger sier jeg nei. Men så overtaler hen meg, og etter to minutter sier jeg ja. Esben Esther har gitt meg et rikt liv, sier Elsa.
Esben Esther sier at mye av det Elsa sier også gjelder for hen.
Les også: (+) Jeg skulle så gjerne fortalt sannheten til resten av familien. Men jeg kan ikke
Å holde ting inni seg
– Jeg kan ha en tendens til å ta litt av, og da kan hun få plassert meg litt på bakken. Også synes jeg alltid det er godt å hvile øynene på henne, og jeg liker veldig godt styrken hennes. Hun lar seg ikke overkjøre hverken av meg eller av noen andre. Det aller viktigste for meg er at hun står trygt på sine egne ben, for da vet jeg at jeg ikke velter henne. Jeg kan ta min plass, men samtidig tar hun den plassen hun skal ha. Det synes jeg er fantastisk, sier Esben Esther.
Hen er også veldig glad for å dele livet med et menneske hen kan spørre om vanskelige ting. Elsa har også lært Esben Esther at hen ikke trenger å holde alt inni seg.
– Mange skeive barn lærer å tie, og det samme lærte jeg. Jeg har alltid vært en master of disguise, men Elsa sa at jeg ikke trengte å holde alt inni meg. Jeg husker så godt en gang hvor jeg var sint, og hun spurte: ‘Av det sinnet du føler nå, hvor mye hører hjemme i fortiden, og hvor mye gjelder situasjonen nå?’ Det var en så viktig setning for meg. For ofte når vi blir rasende her og nå, så handler det om at vi blir påminnet vonde situasjoner vi har opplevd før, sier hen.
De to deler en nærhet som både er fysisk og mental.
– Hun er en inspirasjon på mange nivåer, og jeg har skrevet kjærlighetsdikt til henne som er tonesatt. Jeg elsker deg, heter det, sier Esben Esther.
Elsa ser på ektefellen sin og smiler varmt.
– Vi gleder hverandre veldig mye, både med og uten intensjon. Vi lever livet med samme motto: Det trenger ikke å være grå hverdager, vi kan sette farge på dem, sier hun.
Hele regnbuens farger.
