Dag Otto og Ellen har holdt sammen i over 40 år: – Vi har vokst litt sammen

Dag Otto kjenner vi godt fra alskens programmer på TV 2, nå sist som oberst i Kompani Lauritzen.

I kjent stil får han deltagerne til å pushe egne grenser og bli den beste versjonen av seg selv, eller han står fnisende i buskene sammen med makker Kristian Ødegård – eller med tårer i øyekroken når rekruttene gjør som han har bedt dem om: «Gjør meg stolt!»

Nå er obersten hjemme hos kona Ellen, innimellom nye opptak av det populære spørrelekprogrammet Huskestue, og før han setter snuten mot Åndalsnes og innspilling av en ny, denne gangen uten kjendiser, runde med Kompani Lauritzen.

Inni­mellom slagene har han også lansert boka Ingenting er umulig, om erfaringer fra årene med suksess-serien, i tillegg til den sjette barneboka i spenningsserien Mot og mysterier.

– Han har litt lopper i blodet, så han må jo bare holde på, smiler kona Ellen når vi møter dem hjemme i Grimstad.

Sola skinner, brygga sentrum innbyr til en bryggesleng, og gradestokken kryper stadig oppover. Hjemme hos ekteparet Lauritzen byr obersten selv på kaffe.

Les også: (+) Nå er datteren min borte, og jeg angrer hver eneste dag

Slik møttes Dag Otto og Ellen

De møttes offisielt første gangen på slutten av 1970-tallet på det eneste lokale diskoteket i Grimstad.

– Æ var dørvakt, og så begynte ho plutselig å klenge på dørvakten, sier Dag Otto, som den gang var et par og tyve år, gikk på politiskolen og altså var dørvakt i hjembyen i helgene.

– Jeg har så dårlig hukommelse, sier han, når vi forsøker å få han til å si litt om hva han falt for den gangen.

– Jeg hadde vel ikke noe valg. Det var ett eller annet med henne …

– Han er så redd for at dette skal bli et sånt klissete intervju, supplerer Ellen.

Selv hadde hun kikket på den staute sørlendingen lenge før diskotekbesøket. Ikke bare hadde hun faren til Dag Otto som lærer. En skolevenninne har minnet henne om at hun kikket på Dag Otto allerede da han var ungdomsskoleelev, og hun var tre år yngre.

– Er ikke han ganske kjekk? sa jeg ifølge venninnen min da han og de andre guttene gikk forbi. Så jeg må jo ha sett på ham en god stund før vi ble kjent, ler hun.

– Jeg tror nok i første omgang at det var fordi han var en kjekk, ung mann, sier Ellen om grunnen til at hun falt for ektemannen.

– Etter hvert fikk jeg sans for hans særegne humor. Vi ler veldig godt, han er veldig snill. Så hadde jeg en tanke i huet da jeg var ung om at den mannen jeg skulle ha, måtte være glad i barn og dyr. Og det er han.

– Vi har to skjønne barn, sier Dag Otto om betydningen av fellesskap.

På treningsleir – rett før OL i Los Angeles i 1984 og før han visste at han skulle ta bronsemedalje på fellesstarten – fikk han vite at Ellen var gravid. De hadde allerede vært sammen i flere år, kjøpt rekkehus i Kristiansand og giftet seg året før.

– Det var fantastisk. Det husker jeg veldig godt. Jeg synes det var veldig stas.

Annonsørinnhold

Dette er årets lekreste festkjoler

Les også: (+) Ingen i familien satte pris på sykelige Nikolais unike talent – hans tøffe barndom skulle prege ham resten av livet

Ulykken

At han i det hele tatt fikk oppleve både OL-medalje og farskap var ingen selvfølge. Fire år tidligere holdt det på å gå skikkelig galt. Han var 23 år, ferdig utdannet politimann og fallskjermjeger i militæret. Han hadde god jobb og alt på stell med Ellen. Plutselig gikk et fallskjermdropp på en repetisjonsøvelse i Finnmark helt galt.

– Jeg holdt på å stryke med. Det forandret mitt liv.

Han ble værende en måned på sykehus, fikk ti uker med benet i gips. Det endte med ett års sykemelding og et utgangspunkt som var så godt som umulig. Legene var ikke særlig optimistiske, og han fikk beskjed om at han ville få delvis stivt ben.

Og det har han også, når sant skal sies. Han kan hverken rette det helt ut, eller sitte på huk. Men konkurranseinstinktet kicket inn. Opplev­elsen ble i stedet begynnelsen på en beintøff kamp og starten på en sykkelkarriere, som ingen trodde var mulig.

For det er ikke tomme ord han omgir seg med. Han lever som han predikerer, obersten: «Det umulige tar bare litt lengre tid».

Etter ulykken skulle han bli både norgesmester, nordisk mester og bronsevinner i det nevnte OL i Los Angeles. Som proffsyklist ble det seier både i verdenscupritt og etappeseier i Spania Rundt, og han skulle skrive seg inn i norsk sykkelhistorie som første nordmann til å vinne en etappe i Tour de France.

– Det er ganske utrolig å tenke tilbake på. At jeg etter ulykken ikke kunne gå, og så fikk jeg OL-medalje fire år senere.

Midt i suksessen sto Ellen. Sin viktigste hjelperytter, kaller han henne. For samtidig som Dag Otto fikk proffkontrakt og hadde et par hundre reisedøgn i året, var det Ellen som holdt hjulene i gang på hjemmefronten, innrømmer han.

Les også: (+) Marie Takvam var festens midtpunkt og beundret av mange. Sønnen Magnus var en av få som visste om hennes skyggeside

– Det er ingen tvil om at når du er toppidrettsmann, er du nødt til å være ganske egoistisk. Du må gå «all in» hvis du først gjør det. Med tanke på at vi bodde i utlandet, i et fremmed land, med et fremmed språk, to barn og ingen besteforeldre i nærheten, så hvilte mye på henne, ingen tvil om det, sier Dag Otto.

– Han ser det nå – når han ser de viltre barnebarna våre, supplerer Ellen.

Tre har kommet til verden i løpet av fire og et halvt år, og hvis ekteparet har hatt dem et par-tre dager, er det ikke fritt for at de er litt slitne etterpå.

– Da ser jeg jo for meg at Ellen var alene med våre to viltre da de var små, sier Dag Otto.

– Men det gikk utrolig greit, mener Ellen.

– Jeg har tenkt mye på den tiden. Men jeg tror at jeg bare innstilte meg på det. Og jeg hadde veldig støtte. Vi fikk gode, nære venner og naboer, så det gikk usedvanlig bra. Jeg ble utrolig glad i Belgia. Men det er klart det var et litt spesielt liv. Når han kom hjem, ville du ha det så koselig som mulig – ikke begynne å klage.

Les også: (+) Kong Olavs ukjente historie: Ikke mange visste om hans plagsomme handikap

Kompani Lauritzen

I 2009 ble han den første vinneren av Mesternes mester på NRK. Men det var egentlig Skal vi danse i 2007 – og etterdønningene av det – som gjorde ham kjent for nær sagt alle generasjoner. For det var her han møtte og fant kjemien med Kristian Ødegård – som den gang var programleder i danseprogrammet.

De to har blitt en duo som kan se tilbake på flere titalls reiseprogrammer og Huskestuer, og Kompani Lauritzen har tatt populariteten nærmest til nye høyder. Som oberst er den gamle fallskjermjegeren tilbake på kjente og kjære tomter.

– Militæret forandret livet mitt. Jeg har alltid elsket utfordringer. Har alltid elsket å tyne meg selv. Pine meg selv, sier han om forklaringen på hvorfor han trivdes så godt i militæret.

Han ble kjent med seg selv, fant sine ressurser og gjorde dyptgående erfaringer. Som at når du tror du er i kjelleren, er du ikke mer enn halvveis ned trappa.

– For du har så mye mer ressurser. Men du må finne dem. Trigge dem.

Akkurat som han gjorde etter sin egen ulykke. Og akkurat som de gjør i Kompani Lauritzen.

– Vi får tilbakemeldinger på at Kompani Lauritzen betyr noe for folk. Det handler om å utfordre seg selv og få frem de gode verdiene som forsvaret egentlig har, påpeker han.

Annonsørinnhold

SLÅ TIL: Her kan du sikre deg ulltøy på tilbud

Nå har han også skrevet bok, der selveste forsvars­sjefen har skrevet forordet.

Les også: (+) Nini var gift med to fettere: Ble fordømt av sine egne foreldre

– Det er en bok som jeg håper kan hjelpe folk til å få verktøy som ligner det vi gjør med rekruttene.

Nå skal de også i gang med innspillingen av en ny og litt annerledes sesong av Kompani Lauritzen, med ungdom i alderen 20 til 30 år som ikke har klart å finne en retning i livet. 3000 søkte – 12 ble tatt ut og blir med til Åndalsnes og kompaniet.

– Det var dette som var den opprinnelige planen da jeg og Kristian skapte dette konseptet. Men TV 2 ville begynne med kjendiser. Nå utvider vi konseptet – dette er noen med ballast og utfordringer, og som trenger dette enda mer.

Fellesskap

Mens han selv er ute på alskens opptak, holder Ellen fortsatt fortet på hjemmebane. Hun har jobbet som miljøterapeut med aktivitet for tidligere rusavhengige, men har nå gått av på AFP. Som nyslått pensjonist kan hun innimellom bli med Dag Otto på tur. Andre ganger blir hun hjemme.

– Det er mye som kan bli en vane. Da han begynte å sykle, tenkte jeg at dette kommer aldri til å vare. Men du blir vant til å være alene og selvstendig i eget liv.

Dag Otto har ingen planer om å gi seg med det første.

– Jeg har flere kamerater som er i ferd med å gå av, eller har gått av. Jeg har gode treningsvenner, spaserturvenner og kafévenner – men jeg er ikke klar for stoppe helt opp.

Han holder fortsatt mange foredrag og har prosjektene med makker Ødegård.

– Det er moro at vi selv har skapt det vi har laget, og at det har blitt brukbart populært. Du må holde deg i aktivitet. Jeg har så mange jern i ilden. Ideelt sett burde jeg ha trappet ned. Men ting er så moro, og jeg klarer ikke alltid å si nei når ting er moro. Jeg trives med å ha det livet jeg lever, jeg gjør jo det. For meg er det motiverende å reise rundt å motivere andre. Når du føler at du får respons. Når du føler at det betyr noe for andre. Jeg føler jeg er privilegert som får gjøre det jeg synes er gøy.

Annonsørinnhold

Julekalenderne mannfolk ønsker seg i år

Fellesskapet hjemme i Grimstad har de uansett.

– Vi har felles venner som vi har hatt helt siden ungdommen. Vi har beholdt vennskap til tross for 11 år i utlandet. Vi var alltid hjemme på vinteren, og de besøkte oss både i Frankrike og Belgia, forklarer Dag Otto.

– Vi er veldig sosiale, vi liker å samle venner. Og vi er glade i å gå tur, sier Ellen.

De liker å reise og drar gjerne på hytta på fjellet eller til huset i Spania. Eller de sluker en god serie på TV.

– Hvis vi finner en god serie, kan vi godt se tre–fire episoder på en kveld. Det er deilig avkobling når man har hektiske dager. Ligge på sofaen og se noen fine serier, innrømmer Ellen.

Så er det barnebarna, selvsagt, som de siste årene har kommet til.

– Begge barna har flyttet hjem til Grimstad. Med tre barnebarn boende her har jeg ekstra overskudd og tid til dem, sier Ellen, som nyslått pensjonist.

– Veldig stas, vi forguder dem, det er veldig hyggelig. Jeg håper de blir like glade i aktivitet og natur som jeg. Da skal vi bare ha det gøy. Jeg elsker småunger, det har jeg alltid gjort, sier Dag Otto.

Han har ikke forandret seg i det hele tatt, forsikrer Ellen.

– Det er kanskje en av hans virkelige karakterer. Han er bare veldig seg selv, og jeg føler han er ganske så lik som da jeg traff han. Vi har vokst litt sammen. Jeg har tenkt mye på det, vi kommer fra samme by, fra samme bakgrunn, og jeg tenker at det sikkert gjør ting litt enklere, sier Ellen.

Jeg har alltid følt at mamma skjulte en hemmelighet. Så fant jeg ut hva det var

Marie var festens midtpunkt og beundret av mange. Sønnen Magnus var en av få som visste om hennes skyggeside

Denne saken ble første gang publisert 29/04 2022, og sist oppdatert 29/04 2022.