Halvor Bakke
En dag fant Halvor Bakkes mor en lapp han hadde skrevet. Det var et rop om hjelp
Halvor Bakke har ønsket oss velkommen inn i mange hjem. Nå åpner han døra til sitt innerste rom.
Det er nesten som å komme inn på et boutiquehotell. Mørke vegger, blafrende stearinlys og rolig jazz får pulsen ned og skaper en lun atmosfære. Her oppe, fem etasjer over Frogners fortau, er det kun hustak og himmel så langt øyet ser. Og Halvor Bakke, selvfølgelig. Han har et fast håndtrykk og et stort smil.
– Velkommen inn!
Halvor har designet det aller meste selv i denne pendlerleiligheten som han eier sammen med bestekompisen Julian, akkurat som han har gjort på hytta på Turufjell og hjemme på småbruket på Trae i Stavern. Alt fra spisebordet og sofaen til kaffekoppene og serviettene har Halvors eksklusive touch.
– Det blir jo litt rart å kjøpe noe andre har laget, når jeg lager det meste selv, sier han.
Sant nok. Halvor setter seg i en beige og behagelig sofa. På stuebordet står frukt og bakst på et Halvor Bakke-fat.
TV-serien «Homsepatruljen»
Født: 30. oktober 1970
Alder: 52 år
Fra: Stavern
Yrke: Interiør- og møbeldesigner, og programleder for Eventyrlig oppussing.
Aktuell med boka "Mitt rom" om mobbing, homohelbredelse og eventyrlig oppussing.
Suksessen virker så selvfølgelig i dag, men veien hit har slett ikke vært av den strake typen. Det var på ingen måte opplagt at Halvor en dag skulle være et kjent fjes for de fleste som har en viss interesse for interiør og design.
Han ble mobbet på skolen for å være spinkel og femi, han er blitt utestengt og oppsagt. Livet har hatt både opp- og nedturer både før og etter at han debuterte i TV-serien «Homsepatruljen» som interiørarkitekt i 2004. Fra å være guide og flyvert kom kjendisstatusen brått.
– Å bli kjent kom som et sjokk på meg. Det har aldri vært noen drivkraft for meg å være kjendis, og jeg synes ordet «kjendis» bare er teit. Selv om jeg ikke har hatt noe ønske om å være kjent, har jeg alltid ønsket å inspirere mennesker. Da jeg begynte å bli kjent, måtte jeg ta et valg: Enten måtte jeg trekke meg tilbake, eller så måtte jeg stå i det og bruke muligheten til å gjøre det jeg liker best: Inspirere. Jeg valgte det siste.
Halvor Bakke vokste opp på Bakke gård på Brulanes i Stavern med mamma Lise, pappa Osvald, lillebror Fredrik og storesøster Ingunn. Da Halvor var fem år, kjørte han traktor i kålåkeren og jobbet på akkord.
– Det var barnearbeid, sier han.
– De fleste i vår generasjon har jo jobbet som barn og ungdom. Jeg luket, plukka stein, kjørte traktor, pakket grønnsaker og brettet pappesker. Alt skjedde på akkord, så jo mer jeg jobba, jo mer tjente jeg. Søsteren min og jeg jobba iherdig, så vi tjente godt med penger! Jeg har alltid hatt et ekstra gir, og i voksen alder er det er flere som har hintet om at jeg har «noen bokstaver». Det kan godt hende, altså. Jeg har alltid vært glad i å jobbe mye.
Til tross for at Halvor jobba på gården var han alltid ren og pen i tøyet. Halvor ble liksom ikke møkkete.
Les også: (+) Claudia Scott (64) har ikke snakket offentlig om dette før nå: – Jeg er privat som person, men det er ingen hemmelighet
Ble mobbet på skolen
Søndagene var ukas høydepunkt. Da tok hele familien på seg finstasen og dro på gudstjeneste. Halvors familie var medlemmer av en konservativ frikirke, og på ukens siste dag fikk den travle familien endelig tid til hverandre.
Da var det søndagsskole, de spiste de gode måltider, hadde besøk av venner og spilte Monopol. Men ikke kortspill – det var synd. Det var i det hele tatt mye som var synd i menigheten.
Og om søndagen var ukas høydepunkt, så var mandagen det motsatte. Skolehverdagen var vanskelig. Halvor var ikke helt som de andre gutta, og det ble kjapt registrert og kommentert. Han spilte ikke fotball, han var heller sammen med jenter enn gutter, og han var alltid ren.
«Hei Femi, åssen går det? Femi! Vi snakker til deg!»
Kommentarene og mobbingen gjorde vondt i hele kroppen, og den tok aldri slutt. Hver eneste dag fra femte til niende klasse ble han mobbet.
– Jeg synes fortsatt det er veldig vanskelig å snakke om mobbingen og skolehverdagen uten å gråte. Jeg husker ikke så mye, heller, sikkert fordi jeg har fortrengt mye av det som skjedde. Foreldrene mine fikk ikke med seg så mye fordi jeg skjulte det. Jeg var frustrert og fortvilet. En dag fant mamma en lapp der jeg hadde skrevet: «Jeg har ikke lyst til å leve lenger.»
Kom ut av skapet i 1997
Foreldrene var fortvilet og orienterte skolen. Det ble tatt noen grep, men ingen så alt som lå bak. Knapt nok Halvor. Han strevde meg å finne seg selv, og visste så vidt hva homofili var. Selv om mobbingen fortsatte, nærmet heldigvis framtiden seg med raske skritt.
Snart kunne Halvor forlate Brulanes for å gå på folkehøyskole. Deretter ble det guideskole. Snart kunne han kjenne friheten ved å være seg selv og forelske seg i hvem han ville. Da Halvor kom ut av skapet som homofil i 1997, kom det som et sjokk for familien. Samtidig var det en del brikker som falt på plass.
– Mamma og pappa var ganske moderne til å være medlemmer i en frikirke på landet. Jeg ble alltid akseptert av dem, men den gang var det ikke mange religiøse miljøer eller menigheter som jublet for at du var skeiv. Døra ble lukket. Frikirker har ikke utviklet seg på 25 år, men nå er det noen som har tatt opp til diskusjon om de skal starte en diskusjon om hvorvidt de skal utrede om … Skjønner du?
Halvor rister på hodet.
– De får bare holde på. Jeg hadde en fantastisk fin oppvekst og barndom i kirka, og jeg ville aldri vært det foruten, men når du begynner å kjenne at du er annerledes …
– Jeg skulle ønske at jeg hadde noen å snakke med, noen jeg kunne spørre. Jeg spurte pastoren om homofili og latet som at jeg stilte spørsmålet på vegne av en venn. Jeg fikk beskjed om at homofile skulle brenne i helvete, forteller Halvor.
– Jesus elsker nesten alle barna, men de som er homofile skal brennes i helvete … Å få et sånt svar fra pastoren i kirken, samtidig som at jeg ble mobbet på skolen, var veldig vondt.
Homohelbredelse
Mange år senere banket pastoren på døra hans i Oslo og sa at han ville helbrede Halvor med bønn slik at han skulle bli «frisk».
– Jeg meldte meg ut av menigheten og har ingen kontakt med miljøet i dag. Kirken er en del av oppveksten min, men opplevelsene jeg hadde, gjorde noe med troen min. Jeg har fortsatt en barnetro, men den svever liksom litt rundt meg, sier Halvor og ser ut i stua.
På veggen henger det et bilde av skyskraperne i New York. Bildet er ett av flere bilder fra Halvors mange reiser. Og det har bokstavelig talt vært litt av en reise.
Gutten som drømte seg bort i reisekataloger, jobbet som guide for Ving i flere år. Deretter kom han seg på vingene og var flyvert helt til terroren den 11. september førte til at han mistet jobben i SAS.
Plutselig sto han på bar bakke. Mobbet på skolen, ustøtt av menigheten og nå også uten jobb, men med lån og leilighet. Det så mørkt ut. Han fikk han seg en deltidsjobb i interiørbutikken Bolina.
Mens han ventet på at SAS skulle ringe og tilby ham jobb igjen, ringte heller castingselskapet som var i ferd med å produsere «Homsepatruljen». De var på jakt etter «han blide homsen» som jobbet der.
De mente at interiøreksperten Halvor ville passe perfekt i det nye interiørprogrammet som snart skulle på lufta. Det ble et vendepunkt.
– Mitt liv gikk fra å være totalt mislykket til å bli en suksesshistorie på et blunk.
Alle elsker Halvor
Halvor ble raskt et populært ansikt og en ettertraktet interiørdesigner. Stadig flere ville samarbeide, og Halvor signerte kontrakter med store møbelkjeder og produsenter. I dag selger han i bøtter og spann, og omsetter egendesignede produkter for eventyrlige 400 millioner kroner årlig. Hemmeligheten bak suksessen? Halvor lager ting han liker, og folk liker det Halvor liker.
– Drivkraften min er å inspirere folk til å kjenne på gleden ved å komme hjem. Det betyr så mye å ha et hjem man trives i og der man kan lade batteriene. Det vet jeg alt om, sier Halvor.
Halvor var odelsgutt på Bakke gård, men frasa seg odelsretten. Det føltes ikke riktig å ta over gården når lillebror Fredrik var mye mer interessert og motivert. Halvor kjøpte heller nabo-småbruket Trae.
Småbruket ligger i en radius på 500 meter fra gården der han vokste opp, huset til Lise og Osvald, og huset til søsteren Ingunn. Selv gleder Halvor seg alltid til å komme hjem til huset, låven, verkstedet, hagen, drivhuset og karpedammen.
– Du har skapt et stort univers. Hva tenker du om det?
– Det er rart å snakke om det. Det er rart og uvirkelig, men innimellom går det opp for meg, at dette har blitt stort, sier han og smiler.
– Jeg hadde et sånt øyeblikk av klarhet en morgen på hytta på Turufjell. Jeg våknet i egendesignet seng, i mitt eget sengetøy, skjenket kaffe fra min egen presskanne og drakk fra min egen kopp. Da tenkte jeg: «Jo da, Halvor, det gikk jo greit!».
– Klarer du å nyte disse øyeblikkene?
– Ja, noen ganger, men jeg er ganske utålmodig. Det er jo et race med innspillinger og produksjoner, og i perioder har jeg hatt for mye å gjøre til å ta det helt inn. Samtidig er det jo dette jeg brenner for og vil drive med. Denne høsten har jeg ansatt to personer i selskapet som skal ta hånd om merkevaren – og meg. På den måten kan jeg få bedre tid til å ta inn og følge opp, og konsentrere meg mer om det jeg liker.
Den mørke veggen
Halvor har over 300 000 følgere på Instagram og et stort antall samarbeidspartnere. På et tidspunkt hadde han 180 reisedøgn i året og 40 foredrag i løpet av en høst.
I november 2019 gikk det galt. Han hadde kjent at det var noe som ikke stemte, men han tok seg ikke tid til å finne ut hva det var. Noen måneder tidligere hadde han kjøpt en leilighet i Palma på Mallorca. Han hadde gledet seg til dette øyeblikket i åtte år, men da kjøpekontrakten var signert, kjente han null glede.
Halvor møtte veggen så det smalt, og denne veggen var ikke tapetsert med blomster eller malt med årets farge – den var helsvart. Det hadde gått altfor fort, altfor lenge. Nå var det bråstopp.
– Man løper og løper, og alle skal ha en del av deg … Det skjedde sakte, men sikkert. Jeg hadde hatt rundt 40 foredrag den høsten, og det siste var på boligmessa. Det er utrolig krevende å holde foredrag på messer. Det kommer folk inn og ut, noen går midt i foredraget, unger hyler, ballonger sprekker – det er en vanvittig støy. Midt i alt dette skal man forsøke å formidle og inspirere.
– Etter foredraget var jeg helt tom. Jeg husket ikke hvor jeg hadde parkert bilen og jeg bare grein og grein. Jeg ringte manageren min og ba ham kansellere alle avtaler og oppdrag.
Da han kom hjem til Trae, dro han rett til søsteren Ingunn. Da hun så ansiktet hans, så hun at noe var veldig galt. Han var apatisk og blek, så falt han sammen.
– Jeg kollapset i fanget hennes. Jeg husker veldig lite, men jeg husker at jeg lå på sofaen og at fastlegen min kom på kort varsel. Jeg fikk beskjed om å hvile. De neste ukene sto jeg opp om morgenen, tok en Sobril (beroligende medisin, red anm.), la meg på glassverandaen og tok en ny Sobril. Det var helt natta. Familien min var så bekymret at de byttet på å sitte vakt.
– Hva tenkte du da du lå der?
– Jeg vet ikke om jeg tenkte så mye, jeg var jo helt dopa ned. Når man bruker antidepressiver, blir man helt flat. Jeg kjente ingen gleder, men heller ingen sorger. Helt flatt. Jeg husker bare at jeg var livredd for ikke å bli glad igjen.
Les også: Halvor Bakke ble reddet av søsteren: – Jeg hadde ikke overlevd uten henne
Boken «Mitt rom»
Halvor tar et jordbær fra fatet på stuebordet. På den ene underarmen har han en tatovering som viser symbolet til Eventyrlig oppussing, på den andre armen har han tatovert omrisset av Table mountain og Lions head i Sør-Afrika.
Halvor elsker å reise, og det var nettopp i Sør-Afrika at det snudde. Han hadde gledet seg lenge til å feire jul og nyttår i Cape Town. Sammen med venner og familie kom han seg av gårde. Han krøket seg inn på flyet med blikket ned, livredd for å bli kjent igjen, og han grein fram til 3. januar. Så løsnet det. Veien tilbake til livet kunne starte.
Halvor fortalte om møtet med veggen i et intervju med Dorthe Skappel på TV2. Cappelen, forlaget der han har gitt ut flere bøker tidligere, ønsket seg en biografi. Resultatet er boka Mitt rom – om mobbing, homohelbredelse og eventyrlig design som er ført i pennen av journalist og forfatter Svein Tore Bergstuen og som blir lansert i høst.
– Det har aldri vært noen drøm for meg å gi ut til biografi, men hvis jeg kan hjelpe noen til å løfte seg, selv om ting er kjipt og man ikke ser enden på det, så er det verdt det. Det spiller ingen rolle om boka selger masse, jeg skal ikke leve av den boka, men hvis noe av det jeg forteller kan være positivt for andre, så er målet nådd, sier han.
Svein Tore og Halvor har jobbet med boka i halvannet år. Det har til tider vært tøft.
– Det er mye jeg ikke husker, særlig fra skoletiden, fordi det var sårt og vanskelig. Men nå har jeg gått gjennom episoder og hendelser så mange ganger at det ikke like sårt å snakke om det lenger. Men jeg er jo spent, og litt redd for at folk skal tenke «hvorfor? ».
– Jeg ser for meg at boka vil leses av kvinner som kanskje har barn eller kjenner noen som er i samme situasjon som jeg var i. Mitt håp er at de som leser boka snakker med ungene sine om homofili, forsikrer dem om at det er et alternativ og at det er helt ok, sier Halvor.
Han forteller om en ung mann som kom bort til ham da han var ute på byen for litt siden.
– «Beklager at jeg forstyrrer deg, men takket være deg har jeg kommet ut av skapet, og det har gått så fint. Mamma bare elsker deg», sa han. Jeg ble veldig rørt. Jeg har jo bare vært meg …
Togtur i Sør-Afrika
Men nå står Halvor foran en ny, hektisk høst med boklansering, ny sesong med Eventyrlig oppussing, flere utenlandsreiser og lansering av nye produkter. Forskjellen er at nå har han folk som kan avlaste og hjelpe.
– Jeg har så mye å glede meg til denne høsten. I 50-årsgave fikk jeg en togtur i Sør-Afrika. Turen har blitt utsatt i to år på grunn av pandemien, så jeg har gledet meg lenge. Det å glede seg til noe er halve moroa. Å lese og researche destinasjoner, finne de beste restaurantene og opplevelsene er en stor del av gleden ved å reise for meg. Jeg samler på hoteller og restauranter sånn som folk samler på vin.
Halvor elsker bobler og vin, både til hverdag og fest.
– Jeg åpner gjerne en flaske bobler på en onsdag. Jeg liker å ta et glass eller to, og koser seg med det. Jeg tar gjerne et glass hver dag, jeg. Jeg synes at man skal unne seg en last. Å sitte foran peisen med et glass vin på høsten er deilig. Jeg elsker lukten og lyden av peis og den varmen det gir.
Les også: (+) Da Anne Rimmen falt for Ailo, sendte hun mail til sjefen: «Jeg vet at det ikke passer seg, men sånn er det»
Slutte å jobbe som 60-åring
Halvor skal ikke bo på Trae resten av livet. Verden er for stor og spennende, og Sør-Afrika har krøpet under hunden hans. Han planlegger å slutte og jobbe når han blir 60, og kikker på muligheten til å bo i Sør-Afrika på vinteren.
– Jeg kan kjøre løpet en stund til og jeg koser meg med det, men jeg gleder meg også til å nyte fruktene av alt arbeidet jeg har lagt ned. Storesøster Ingunn sier: «Gjør det nå. Ikke vent!» Hun har et poeng, men jeg er ikke helt klar enda.
For Halvor har fortsatt hytter som skal fornyes, rom som skal forvandles og mennesker som skal gledes. Energien det gir å inspirere, imponere og glede andre er Halvors bensin. Sånn som mannen han møtte på Svalbard i vinter. Halvor smiler når han forteller.
– Det kom en gammel kar bort til meg og sa: «Jeg sover med deg hver natt!»
– «Jøss, så hyggelig! Da håper jeg at du sover godt», sa jeg.
– Karen svarte at «Å ja! Jeg har kjøpt sengesettet ditt, og nå kan ikke sove uten deg.»
