Elisabeth «Bettan» Andreassen
Fant kjærligheten på Tinder: – Jeg føler meg heldig
Elisabeth «Bettan» Andreassen nyter det gode sommerlivet. Med seg har hun gode minner om de hun har mistet og en grenseløs takknemlighet for alt hun har.
Noen er flinkere enn de fleste til å stå i og bære på det som er vondt – det er som om de alltid klarer å finne noe som er lyst og godt. Og de sprer glede overalt hvor de er – kanskje fordi de ble født som positive sjeler?
«Du er så flink til å leve», har en god venninne sagt til Elisabeth «Bettan» Andreassen. Nå sitter hun på værslitte terrasseplanker med gitaren på fanget og synger Dolly Partons udødelige slager «Jolene». Og jeg legger merke til tærne, som lykkelige beveger seg i sommersolen mens hun gir fotograf Gry og meg et uforglemmelig øyeblikk.
– Jeg føler meg heldig som kan være her. Gjennom hele sommeren har jeg fantastiske og fine øyeblikk med flokken min, sier 66-åringen da vi noen minutter senere setter oss ned sammen.
Flink til å leve. Det ligger en dybde og noe rørende i den setningen. Alle vet at Elisabeth har opplevd store tap og sorger. Ektemannen Tor døde på hytta mens hun var der. I tillegg har hun mistet foreldre og sin nære venn Jan Werner Danielsen.
– Det er plass til mange hjerter i det store hjertet, og de som ikke finnes mer, fortsetter å ha sin plass, sier hun, og konstaterer at livet er godt akkurat slik det er nå.
Faktisk står gledene i kø. I sommer skal hun gjøre det hun elsker og er vant til, der hun pleier. Konserter skal holdes i tre uker på Park Hotell i Sandefjord. Innimellom er hun hjemme, hvilket om sommeren vil si på hytta på Brønnøya i Asker. Der koser hun seg med døtrene Anna og Nora og deres kjærester og venner, og med kjæresten sin, Øystein Sørum, og deres gode venner.
– Innimellom alt det har jeg stunder da jeg sitter i en stol på stranden med en bok i fanget eller en podcast på øret – og et glass med noe godt i, sier hun.
Levde som Tjorven
Sommermennesket Elisabeth har en diger sekk med deilige minner fra sitt livs somre. Fra hun var seks–syv år gammel vokste hun opp på Källö-Knippla, som er et tettsted og en øy i Öckerö kommune i Västra Götalands län i landskapet Bohuslän i Sverige. Der bodde det noen få hundre andre personer også.
– Det var et paradis. Jeg hadde det som Tjorven i TV-serien «Vi på Saltkråkan». Mamma og pappa tok turister med på båtturer for å fiske, og broren min og jeg var ofte med. Jeg tror jeg solgte sigaretter og øl fra disken fra jeg var 11–12 år, sier hun og ler.
Hun ser det for seg fortsatt. Barna samlet seg og syklet til stranden for å bade. I klassen hennes var de bare åtte elever. Det var så få barn at første og andre klasse var slått sammen, og det samme var tredje og fjerde klasse og femte og sjette.
– Melken ble hentet og fraktet med lastemoped, og det var idyll alt sammen, sier hun.
Sentralt i alt dette var barndomshjemmet, der moren Ingrid holdt døren åpen for alle, og spesielt for de hun visste trengte det. Mammaen spilte også gitar og sang. Elisabeths oppvekst var pakket inn i raushet og nestekjærlighet. At det var sånn var det naturlige, og derfor ble det også et slags instinkt i hennes personlighet.
På øya var det to små butikker, og den ene tilhørte og ble drevet av «tante Jenny», som solgte alt over disk. 11 år gammel gikk en glad jente inn og spurte: Kan jag jobbe her?
– Hun sa ja, og jeg ble der i fire år. Det tok ikke lang tid før jeg tok styring over hele butikken, og jeg ble bestevenn med Jenny, husker hun med glede.
Begge foreldrene til Elisabeth var fra Sykkylven i Norge, og de reiste ofte på ferier dit. Men somrene tilbrakte de alltid i Göteborgs skjærgård.
Les også: Hanne Krogh og «Bettan»: – Vår skjebne er innvevd i hverandres liv med veldig sterke bånd
Fant kjærligheten
Det var de sterke minnene om salt sjø og fantastiske somre som gjorde at hun tidlig på 1990-tallet slo til og kjøpte en sommerhytte på Brønnøya i Asker.
– Jeg var sammen med en god venn på besøk hos en dame som hadde hytte her. Hun fortalte at naboeiendommen var til salgs, og jeg klarte ikke å la være å tenke på dette. Jeg bestemte meg for å trå til selv om jeg måtte låne hele beløpet. Den handelen har jeg aldri angret på, sier hun og slår ut med armene.
At ting henger sammen, og at gode avgjørelser ofte følger hverandre, erfarte hun da. Bare en måned etter at hun kjøpte den gule hytta ble hun kjæresten til Tor, han som ble far til hennes to barn.
– Lollo Schanke hadde forsøkt å spleise oss et par ganger før, uten hell, men da jeg skulle ha sommershow med Lars Klevstrand på Park i Sandefjord, inviterte jeg Tor på date. Han hadde dressbukse, sorte lakksko og hvit skjorte og hadde gitt opp drømmen om å få kone og barn, forteller hun.
Det er ømhet i både stemmen og blikket til Elisabeth da hun deler dette minnet. Tor var 41 år og hun 34 da de ble et par.
– Jeg, som hadde vært forlovet et par–tre ganger før, visste at han var mannen i mitt liv, den jeg kunne leve resten av livet med. Han var lun, humoristisk, kunnskapsrik og snill og var spennende å snakke med.
Les også: (+) Kjæresten min hadde fridd. Da gjorde venninnen min det utenkelige
De gode minnene
Mannen hun satset på hadde studert fiskerifag og reist verden rundt og opplevd masse. Og han hadde et ønske om å bli pappa. Da de ble sammen, bar han også på en stor sorg over tapet av en kjær bror.
– Vi hadde fantastiske somre sammen i alle årene som fulgte, ikke minst etter at vi fikk Anna og Nora. Tor og jeg ga barna den samme typen sommerminner som jeg selv bar på. De løp rundt med bøtter og spann på stranden, og det var kos og hygge på brygga, både i selskap med andre og som kjernefamilie på fire.
Gjennom Tor fikk de også sommerminner på hans families landsted på øya Dønna på Helgelandskysten, men ofte var det han og døtrene som dro dit når Elisabeth jobbet med sommershowene sine.
– Da Tor valgte å bli hjemmeværende pappa, lo mange av vennene hans. Men etter to år var de misunnelige på ham. Selv er jeg glad han fikk vært så mye sammen med jentene våre. Hans valg gjorde også at de kunne bli med meg på turneer. Sammen så vi Norge.
Solen skinner på oss mens Elisabeth deler livet og svarer på spørsmål. Hun er lett å prate med, byr på seg selv, er positiv. Og før vi vet ordet av det har hun hentet et brett med lunsj og byr på det også. Det er sånn hun er. Varm.
Langs stien fra brygga til huset på Brønnøya blomstrer syrinene, og Elisabeth konstaterer at syriner har fulgt henne fra sted til sted gjennom livet. Ofte når vår blir til sommer tenker hun på det magiske skaperverket. Knoppene som kommer og brister, blomstene som åpenbarer seg.
Les også: Mari Maurstads sommerparadis: – Barna synes det er et museum, men jeg liker den gamle stilen
Møtte kjæresten på Tinder
Denne forsommeren har hun også forberedt seg på å underholde ferierende nordmenn.
– For meg har det alltid vært en stor glede å jobbe med kolleger og lage sommerforestillinger. Jan Werner og jeg hadde også show sammen. Han ble en av mine beste venner, og vi kunne snakke sammen om alt. Å synge med ham tror jeg er noe av det største jeg har gjort i karrieren min. Jeg føler at det ble skapt magi når vi stod sammen på scenen.
Kanskje husker du det fantastiske hologrammet som ble vist på NRK i forbindelse med Melodi Grand Prix i år. Ved siden av Elisabeth kom det tredimensjonale bilder av Jan Werner. Det var nesten så han var på scenen sammen med henne i levende live og sang Duett. Tårene rant fra mange øyekroker i det øyeblikket.
– Jeg fikk en massiv, ja vanvittig, respons fra folk som ble rørt over innslaget. Selv tenker jeg ofte på vennen min som døde altfor ung, sier Elisabeth.
Hun har en nærhet til publikummet sitt. Det skyldes utvilsomt at hun har turt å dele livet med dem, også sin sårbarhet. Da hun mistet Tor og delte sorgen sin, opplevde hun kjærligheten fra dem som en tsunami, og det føltes både rørende og helende.
I dag tror Elisabeth at åpenheten og responsen hun fikk hjalp henne med å gå videre.
– Jeg var alene i tre år, og en kollega og venninne mente at jeg hadde sørget lenge nok og trengte å oppleve ny kjærlighet. ‘Nå må du gå på Tinder’, sa hun. Da jeg sa at jeg ikke kunne noe om slikt, sa hun at det fantes en Tinder Gold. Prinsippet var at den aktuelle mannen bare kunne se meg hvis jeg sveipet til høyre først.
Les også: «Bettan» har funnet kjærligheten igjen – fikk Tinder-tips av kjendisvenn
Kjæresten Øystein Sørum
Øystein Sørum kom inn i Elisabeths liv, og det er hun inderlig glad for. Hun sier at han er snill, flott og fin å være sammen med.
– Bildene av Tor står fortsatt overalt, og jeg tenker på ham og det vi hadde sammen. Men jeg har også erfart at det er fint å gå videre og åpne opp for ny kjærlighet, sier hun ettertenksomt.
Flink til å leve og flink til å velge de tankene som gjør livet godt. Elisabeth. Ja, og så valget om naturlighet. Hun er stolt av rynkene sine.
– Jeg ser ok ut og er frisk. Og jeg har gode mennesker rundt meg som jeg er glad i, og som er glad i meg som jeg er. Hva mer kan jeg begjære, spør hun.
På spørsmål om hva som opprører henne, sier hun at hun lar seg opprøre over alt det som andre også blir opprørt av, men som ambassadør for Sykehusklovnene føler hun urettferdighet. De mistet Grasrotandelen og får ikke statlig støtte.
Hun har hatt flere fadderbarn i andre land og inviterte fadderbarnet i Tallinn til å feire 17. mai i Norge med moren sin. I det skjulte gleder og overrasker hun stadig mennesker hun møter på sin vei. Alle som kjenner henne vet at hun har et stort, bankende hjerte.
– Blir du bestemor snart, da?
– Jeg håper at døtrene mine etter hvert får barn, men legger ikke press på dem. Anna er sykepleier og utdanner seg videre innenfor anestesi, og Nora jobber som ingeniør. Hvis de en dag blir flere, blir jeg en snill, morsom og kanskje litt gal mormor som leker med dem på stranden om sommeren. Da kan vi plukke blomster og lage kranser sammen. Hytta her på Brønnøya kommer til å fortsette å gi gode minner uansett hva som skjer. Og jeg kommer til å fortsette å synge til jeg blir 90 år!
Denne saken ble første gang publisert 26/07 2024, og sist oppdatert 01/08 2024.
