Elisabeth Andreassen og Ellen Arnstad
Snakker ut om sorgen: – Det er helt grusomt
Både Elisabeth Andreassen og Ellen Arnstad mistet ektemennene sine så altfor tidlig. Nå bruker de to venninnene sin livserfaring til å gi alt for Sykehusklovnene.
i vanskelige situasjoner. Foto: Svein Brimi
– Du har en enorm drivkraft. Sykehusklovnene kunne ikke fått en bedre leder, sier Elisabeth Andreassen (66) og ser bort på Ellen Arnstad (58).
– Du har sånt engasjement og en livserfaring med ting og tang som både du og jeg har. Det blir som en slags indre motor, fortsetter artisten.
Hun har vært ambassadør for Sykehusklovnene i en årrekke og tror venninnens nye jobb som daglig leder kan skape positive ringvirkninger. Ellen og Elisabeth har kjent hverandre i 25 år og vært venninner i ti.
Mistet ektemennene
I 2016 døde Bettans mann, Tor, av et hjerteinfarkt. I fjor mistet Ellen mannen Stein på samme vis.
– Du, Tor, Stein og jeg hadde det alltid så hyggelig da vi møttes. Da du mistet din Tor, snakket Stein og jeg mye om det. Hvor grusomt det var, sier Ellen og tar en pause.
– Og så dør Stein på samme måte.
Det blir stille en liten stund, før Elisabeth tar venninnens hånd og sier:
– Det er helt grusomt, men vi skal bruke kreftene våre og ressursene på fine ting. Vi må bare klare å se at livet også kan være fantastisk.
Les også: Hanne og «Bettan»: – Vår skjebne er innvevd i hverandres liv med veldig sterke bånd
Barn i sorg
Sykehusklovnene arbeider for å muntre opp syke barn og deres pårørende. Sorg er en del av livet for noen barn på sykehus, men Sykehusklovnene ser alltid det friske i barnet. Både Bettan og Ellen har selv erfaring med barn i sorg.
– Barn går veldig inn og ut av sorg. Datteren min var bare elleve år da hun mistet pappaen sin. Det kommer mange spørsmål og historier, sier Ellen.
Datteren ba henne skaffe en heliumballong som hun kunne sende opp i himmelen til sin far. Ellen rakk ikke å fikse det før begravelsen, men like etter seremonien, fortalte 11-åringen at det gikk bra. Faren var nær henne til tross for at han hadde gått bort. Ikke som et gjenferd, men som kjærlighet.
– Jeg forstår hva hun mener, sier Elisabeth.
– Jeg føler også at Tor er litt overalt. Vi har bilder av ham, og vi tenner lys for ham. Han er jo her hele tiden.
Like etter Steins dødsfall, skulle familien egentlig reise på ferie sammen.
– Jeg sa til datteren min at vi måtte kansellere og gjøre noe annet, men hun var steil og sa at vi måtte dra sånn som vi egentlig hadde planlagt, sier Ellen.
Turen ble annerledes, men viktig og minnerik.
– Vi dro alene, vi to. Etter hvert lagde vi oss en lek der vi gjettet hva Stein ville ha bestilt på de restaurantene vi besøkte.
– Jeg synes det hørtes ut som en fin måte å håndtere det på. Det må være mye bedre sånn enn at man ikke snakker om det, eller fortsetter å leve, mener Bettan.
Les også: (+) Jeg har ikke lengre energi til å passe barnebarna hele sommeren, men har ikke hjerte til å si nei
Mistet sønnen
Sykehusklovnene bidrar med å tenne livsgnist, øke selvtillit og hente frem barnets friske krefter. Effekten av latter og lek kan mobilisere uante krefter i små og store kropper.
Ellen har selv opplevd klovnene på nært hold som pårørende.
– Sønnen min, Joachim, fikk besøk av dem flere ganger mens han var innlagt. Det hadde vi stor glede av. Joachim var blind, men hørselen var i orden. Det tok klovnene hensyn til og sang for ham. Og han lyste opp!
Joachim gikk bort i 2020, 26 år gammel. Han fikk påvist en sjelden, genetisk sykdom i 2002.
– Vi visste fra han var ganske liten at han kom til å gå bort tidlig. Ventesorg er veldig tøft. Jeg er veldig glad for at vi gjorde alt vi kunne for å leve mest mulig de årene han levde.
Den siste tiden bodde Joachim på en institusjon.
Sykehusklovnene
– Nå er vi på 20 sykehus og i fjor møtte klovnene mer enn 34 000 barn, men jeg håper at vi i fremtiden kan nå ut til mange flere barn. Vi er helt avhengig av donasjoner for å kunne fortsette arbeidet.
– Alle de 50 sykehusklovnene er profesjonelle scenekunstnere som er opplært av oss til å møte barn og unge for å skape gode opplevelser. Flere studier støtter latter og glede som en viktig livskraft og når klovnene er til stede, blir det mindre tvang og traumer, samt mindre bruk av medisiner.
Elisabeth blir ivrig og engasjert når det blir snakk om å klare å glede enda flere barn.
– Dette har virkelig blitt min kampsak. Jeg skal gjøre alt jeg kan for at vi kan hjelpe flere.
Bettans klovnenavn er «Rødbettan», mens Bettan mener at Ellens bør være «El Propell».
Sistnevnte er ikke tvil om at hun har funnet riktig jobb i Sykehusklovnene.
– Da Stein døde, var jeg i gang med å være selvstendig næringsdrivende og å holde foredrag. Jeg skjønte raskt at jeg ikke kunne reise landet rundt som aleneforsørger. Da jeg fikk tilbud om denne jobben, følte jeg at noe falt på plass.
– Ja, det tror jeg er riktig. Du er som et lokomotiv som produserer sitt eget kull. Sammen skal vi klare dette!
