Uhøflige nordmenn
Disse norske uvanene må du unngå i utlandet
I Norge regnes det som høflig å ikke forstyrre andre. Vår måte å være høflige på, er derfor ganske annerledes enn i mange andre land. Her er noen typiske norske (u)vaner som bør bli igjen hjemme når du reiser utenlands.
Er nordmenn uhøflige? Eller har vi bare vår egen måte å være høflige på?
Skal vi tro eksperter på høflighet, er den siste påstanden riktig.
I Norge bodde vi lenge på hver vår tue, langt fra andre folk. Dette har gjennom generasjonene gitt oss en viss personlighet – enkelte vil kanskje kalle det særhet.
Vi vil ikke forstyrres, og derfor synes vi det er høflig å la være å forstyrre folk.
Norsk høflighet
I stedet for å bruke tid og mange ord på å forstyrre folk, bruker vi gjerne andre måter å signalisere høflighet på.
– Et åpent blikk, vennlig stemme og et smil vil for mange nordmenn oppleves mer enn høflig nok sammen med det man eventuelt måtte bry en fremmed med. Og de fleste nordmenn vil nok også avslutte sekvensen med et «takk», sier Hanne Rustad til Klikk.
Hun er førsteamanuensis i anvendt språkvitenskap ved Institutt for industriell økonomi og teknologiledelse og fagseksjon for Eksperter i team på NTNU. Høflighet er et av hennes interessefelt som forsker.
Men nordmenn er glade i å reise. Og folk i andre kulturer kjenner ikke på frykten for å forstyrre og være til bry. Derfor har nordmenn fått rykte på seg for å være både kalde og uhøflige i utlandet.
Skal du på utenlandstur kan det lønne seg å bli mer bevisst på egen høflighet og legge fra seg sjenansen overfor fremmede.
Vi har samlet noen eksempler på ting som vil kunne oppleves uhøflig utenfor Norges grenser:
Å ikke si «unnskyld»
I høflighetslandet England sier de gjerne «sorry» både når de skumper borti noen og når de selv blir skumpet borti. Og skal man passere noen i en trang butikk, kommer det garantert både ett og to «excuse me» på veien. Dette er fint å huske på når du er på reise.
Nordmenn har en høyere terskel for å si «unnskyld» i det daglige.
– Det er ikke sikkert det er ment uhøflig å utelate et unnskyld i forbifarten, men det kan selvsagt oppleves slik. Mye kommer an på situasjonen, men det er klart det er både hyggelig og høflig å vise andre at man har sett dem og anerkjenner at man er til bry. Og har man skumpet borti noen, har man jo allerede forstyrret dem og det er vanligst å legge til et «unnskyld», «beklager» eller det litt nonchalante «sorry», sier Rustad.
«Norwegian arm»
At nordmenn lener seg over halve bordet for å plukke opp saltet fremfor å spørre sidemannen om hjelp, er så vanlig at fenomenet er oppkalt etter oss.
I Norge ser vi på en «Norwegian arm» som høflig, fordi det er mer uhøflig å forstyrre sidemannen enn å lene seg over maten til vedkommende.
Men er du i middagsselskap utenlands, bør du huske at du ikke er i Norge lenger og heller be om hjelp.
Les også: Banneforsker: Dette er det mest uskyldige og verste banneordet
Tiltale av autoriteter
I USA risikerer du bråk hvis du ikke omtaler en politimann som «sir», mens i Norge er vi «dus» med alle. Vi anerkjenner sjeldent autoriteter i språket.
Mange kulturer er også opptatt av gjeve yrkestitler. I USA er det for eksempel viktig å vektlegge at Johnson ikke bare er «mister Johnson», han er faktisk «doktor Johnson».
I de fleste land blir autoriteter omtalt ved etternavn, som Trump, Macron og Starmer. I Norge foretrekker vi å kalle alle ved fornavn, og snakker for eksempel om kampen mellom Jonas og Erna framfor Støre og Solberg.
Dette er særlig viktig å huske på hvis du skal til utlandet i jobbsammenheng. Mange ledere i andre land vil reagere hvis du kaller dem ved fornavn.
Herr og fru
Det er et par generasjoner siden vi brukte tiltaleformene «herr» og «fru» i Norge. Mange i dagens besteforeldregenerasjon omtalte både lærere og nabokona som «herr *etternavn*» og «fru *etternavn*». Det gjør vi ikke lenger.
– Språkbruk gjenspeiler sosiale mønstre, og disse mønstrene endrer seg over tid. I dag blir det nok sett på som «stivt» og gammeldags å bruke titler som «herr» og «fru» i det norske språket, i hvert fall i dagligtale, sier Rustad.
– En mer formell språkbruk signaliserer dessuten avstand mellom de som kommuniserer med hverandre. For mange er det imidlertid generelt verdsatt å signalisere sosial nærhet fremfor avstand, som kan være med å forklare hvorfor «herr» og «fru» føles fremmed og rart å bruke i dagligtale.
Er du utenlands, bør du være bevisst på bruken av slike tiltaleformer, så du ikke fornærmer noen.
Være sikker
Hvis du får et spørsmål hvor du er sikker på svaret, vil du trolig svare ganske selvsikkert. Dersom sidemannen spør om bussen stopper i sentrum, og du vet at det stemmer, vil du sannsynligvis svare at «ja, den gjør det».
I noen kulturer, som den japanske, er dette uhøflig. Der bør du svare åpent, så du ikke virker så skråsikker. Svar heller for eksempel «jeg tror kanskje at den stopper i sentrum» eller «den stopper vel i sentrum, gjør den ikke?».
Les også: (+) Jeg kom uanmeldt hjem og hørte stemmer fra badet. Den ene var min manns
Småprat med fremmede
I Norge vil vi, som nevnt, ikke forstyrre andre og være til bry. Derfor unngår vi helst å snakke med fremmede. I utlandet er de rausere med småprat enn vi er i Norge. Bli ikke overrasket hvis sidemannen på bussen eller personen som kommer inn i heisen starter en samtale med deg.
Men husk at slike samtaler ikke trenger å være spesielt dype. Hvis en nordmann får spørsmål om hvordan det går, ønsker vi gjerne å gi et relativt ærlig svar.
I mange kulturer er dette en frase på linje med «lenge siden sist», og ikke et spørsmål de egentlig ønsker svar på. Så om kelneren spør deg om hvordan det går, bør du ikke svare langt og utdypende om halsbrannen som plager deg om natta eller den irriterende svigermoren din.
«Vær så snill»
I enkelte språk legges det på et «vær så snill» i flest mulig setninger. Ta deg en tur til England, for eksempel, og sjekk hvor mange ganger du hører «please» i løpet av en dag. Hint: Ikke gjør det til en drikkelek ...
I Norge er vi ikke så opptatt av dette. Det handler blant annet om at vi ikke vil vise avstand til personen vi snakker med. Det kan oppleves mest høflig og naturlig å signalisere at man er på samme nivå som den man snakker med.
Janteloven tikker inn, med andre ord.
– Tilleggsfraser som «vær så snill» kan oppleves unaturlig og distanserende, og derfor brukes det mindre, sier Rustad.
Men skal du bestille mat eller be om hjelp i utlandet, er det lurt å legge på et «please» på slutten av setningen, så du ikke blir den storforlangende, irriterende vikingen.
Reise seg for andre
Vi nordmenn vet jo egentlig at vi bør reise oss for eldre, gravide eller andre som ser ut til å trenge en sitteplass. Likevel gjør vi det helst ikke, og de færreste kommenterer dette. Faktisk er det enkelte eldre som blir fornærmet hvis noen reiser seg: «så gammel er jeg tross alt ikke».
Er du i for eksempel Polen bør du være nøyere på dette. Der risikerer du en skikkelig skjennepreken hvis du ikke reiser deg for andre.
Kilder: Forskning.no (I), Forskning.no (II), NHH.no, NRK, VG, Aftenposten
